CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

onsdag 29. oktober 2008

Dag 338

Oktober nærmer seg slutten, det blir kaldere, østlandsfolket har enda ett år blitt sjokkert over at det kan komme noe hvitt dalene ned fra himmelen og skape problemer på veiene, utevannslangen er tømt og vi begynner å manne oss opp mot den kalde og nært forestående vinteren. Men innom husets fire vegger så er det ikke så aller verst temperatur, og livet for de to små jentene på Bergan er ikke så mye annerledes enn det var i går. Var også i dag en tur til sykehuset (vårt andre hjem...) for en sjekk av begge to. Legen ønsker å følge Hedda ganske tett nå når hun er litt syk. Det skal så veldig lite til før hun blir styggdårlig, og det er de klar over, så dermed må hvert eneste signal oppdages og tolkes raskt. Men akkurat nå så er nok Savannah dårligere. Vi fikk noen små korrigeringer i antall inhalasjoner, men ellers får en gjøre det samme som en har gjort tidligere. Hun er i alle fall ikke dårligere, men heller ikke så veldig mye bedre. Hadde heldigvis ei bra natt i natt, og sov det aller meste av den. Så får vi bare håpe at dette svineriet er på tilbakegang nå. Det hindrer henne i alle fall ikke i å gå på konstant oppdagelsesferd rundt om på kjøkkenet og stua. Og oppdage at ikke alt er lov...


Hedda har begynt å snu seg mer over på magen nå enn før. Trener jo på dette daglig, og det jobbes også med dette av fysioterapeuten hver uke, men det tar tid før hun føler seg komfortabel med å ligge på magen. Hun har helt klart kreftene til det, så det står nok aller mest i psyken for å få dette til. Rygger bakover da, men det kommer vel etterhvert. Er i alle fall tydelig å se at begge jentene setter pris på å treffe hverandre "rette veien", for det blir en helt annen interesse fra Savannah sin side når Hedda kommer over i mageleie. Da utveksles det mange triks...


Og for den som måtte lure så er Hedda i god form nå. Viruset vil ikke slippe taket helt, men hun er i alle fall mye bedre. Blir mye mer langdrygt pga hennes lungestatus også, så her får en bare ta tiden til hjelp. Hun har ikke så mye slim nå, så antall inhalasjoner har blitt redusert for hennes del. Så nå er det Savannah som har et strengt regime av inhalasjoner, og det blir jo positivt mottatt...

søndag 26. oktober 2008

Dag 335


Trenger jeg å si mer? Vel, bildet lyver litt da, for vi er ikke så veeeldig langt unna. Og nei, hun flytter ikke de to beina sine selv når hun står sånn. Men hun står i alle fall ganske godt oppreist når hun får holde seg i noe. Moro!

fredag 24. oktober 2008

Dag 333 - 11 måneder!!

HURRA!! - 11 måneder - HURRA!!

Da er 11 måneders dagen kommet, gjennomlevd og snart kun et minne. Og bare 1 måned igjen til den STORE dagen! Svitsjet innom et program i går hvor de tok opp enkelte amerikaneres ekstreme feiringsevne av nettopp 1.årsdagen til sine små håpefulle. Var faktisk vanlige folk (for vi vet jo at kjendiser bruker mye penger) som glatt brukte 12 tusen dollar (altså 80-90 tusen norske kroner) på en slik feiring. Og da kommer ikke hovedpersonen til å huske det i det hele tatt etterpå... Nei, tror vi satser på en enklere feiring ja. Men jentene har allerede begynt å glede seg til dagen, så vi må nok finne på noe. Men i dag er det altså 11.måneder. Hurra!! Hedda fant ut at det jammen måtte feires med en banan eller to...


Så til spørsmålet alle stiller: Hvordan gikk det i Trondheim? Hvordan har Hedda det nå? Og er Savannah blitt bedre? Ja, la oss starte på det første...

Natt til i går hadde vi jo nattevakt for Hedda på sykehuset. Vi andre tre gikk over til sykehushotellet og skulle sove der. Tenkte vi... Men Savannah var så tett at hun fikk ikke sove. Inhalasjoner og militærmarsj frem og tilbake på hotellrommet i stummende mørke hjalp heller ikke så mye, så tilslutt havnet vi ut med å sitte noenlunde oppreist (etterhvert mer og mer tilbakelent ettersom pappa'n fikk problemer med å holde hodet...) siste del av natta. Så takk og pris for at sykehuset fikset nattvakt! Vel. Da vi kom tilbake til Hedda så fikk vi etterhvert samtale med KEF (Klinisk ErnæringsFysiolog) som ville vurdere mat og matmengder. Nå skal det også sies at Hedda faktisk bare kastet opp 1 gang all den tid mens vi var på sykehuset, så det gjorde oss veldig usikre på hvilke tiltak som allerede hadde blitt iverksatt og som nå da fungerte. Men uansett så syntes KEF at det kunne ligne på melkallergi. Vi fikk derfor tatt prikkprøve på melk for å se om det ga utslag. Siden Hedda er så ung så vil ikke en slik test være 100%, men det er i alle fall en pekepinn. Testen viste seg å være negativ, men vi ble allikevel enige om å prøve ut en ny type mat som ikke inneholdt melkeproteiner, Pepdite. Så skal vi teste ut den ei uke for å se om Hedda beholder denne bedre enn vanlig sondemat og NAN2.

Ble så tatt røntgen ØVD for å se etter reflux eller andre problemer med gjennomgangen av mat. Men nei, der fant de ikke noe. Så utifra den undersøkelsen så kan vi faktisk helt utelukke at hun lider av reflux. Det virket som om lukkemuskelen ned til magesekken fungerte fint og at maten gikk greit videre. Det var uansett greit å sjekket dette da Hedda hadde nesesonde sist, og den forårsaket litt tilbakeslag.

Så hva er da altså konklusjonen? At vi enda ikke vet noe... Vi tester en ny type mat for å begynne å utelukke/konkludere med melkallergi, og ellers ingen endringer. Vi synes selv at det ligner på at Heddas fremgang i redusert antall sprutbrekninger kan spores tilbake til økt dose av Losec. For den ble økt ganske kraftig da det viste seg at hun sto på en altfor lav dose. Og etter at det ble gjort så ser vi egentlig en ganske stor fremgang. Som alt annet så er dette for tidlig å se, så vi må bare avvente noen uker enda før en kan trekke noen konklusjoner. Men Hedda er i alle fall mye blidere i dag enn hun har vært de siste ukene så det er jo et godt tegn. Og det når hun i tillegg har fått sin tredje tann! Første tann i overmunnen! Og det før Savannah!

Savannah ja. Vi må si noen ord om henne også. For hun er ikke helt i form nei. Det har nå pågått i 2 uker, og hun har ikke blitt noe mye bedre. Litt bedre en stund, før hun plutselig ble mye dårligere. Veldig tett og får dermed ikke puste skikkelig, samt litt feber. Så nå er det altså hun og ikke Hedda som er dårligst. Nå er Savannah uansett en god del sterkere i kroppen enn Hedda, men hun tåler også mye mindre. Hedda er en skikkelig hardhaus som ikke klager over enhver hindring som dukker opp. Savannah gir raskere opp og tyr heller til gråten for å oppmerksomhet og hjelp. Men akkurat nå så er hun faktisk dårlig. Bedre i dag da enn i går, så vi får håpe at det nå er i ferd med å snu seg.

Det er uansett moro å se den ekte Hedda vende tilbake, med sitt smittende smil og gode/råe latter. Beholder hun like mye mat utover uken som hun har gjort de siste dagene så skal det bli spennende å veie henne neste gang! Men det mest vesentlige er at hun trives bedre selv og har det godt. Da får en ofte se ei slik gla' jente!

onsdag 22. oktober 2008

Dag 331 - 1 år...

Ja, ikke akkurat 1 årsdagen da, og heller ikke 1 år korrigert. Men 1 år siden vi ble innlagt på St.Olavs Hospital med svangerskapsforgiftning. En merkelig dag for 1 år siden, en dag vi nok aldri kommer til å glemme. Og hvor er det vel da mer naturlig å "feire" en slik 1 årsdag, enn nettopp på St.Olavs Hospital. For i dag ble vi lagt inn her igjen. Nå er det ikke Eldbjørg som står som den innlagte, men Hedda. Og nei, vi har ingen ny svangerskapsforgiftning hengende over oss :-)

For 1 år siden startet dagen som normalt inne på Levanger. Vi våknet optimistisk og begynte å planlegge dagen. For nå skulle vi både levere masse søppel på gjenbrukstorget, låne henger og hente jord til kjøkkenhage samt kjøpe garderobeinnredning på IKEA. Men først av alt skulle vi på en rutinekontroll hos jordmora... Med mye protein i urinen og høyt blodtrykk så gikk ferden raskt til Sykehuset Levanger, og deretter raskt videre til St.Olavs Hospital siden vi var så tidlig i svangerskapet. En merkelig tur hvor vi ble håndtert så forsiktig som bare det når vi kom frem på sykehuset. Og i etterkant så fikk vi jo også høre at legene på St.Olavs hadde vurdert sterkt hvordan de skulle håndtere situasjonen siden vi hadde kommet til uke 23+0. Faren for umiddelbar katastrofe for både barna og Eldbjørg var så absolutt til stede. Heldigvis forstod vi ikke selv dette helt den gangen, men må innrømme at termindatoen den 20.februar føltes veldig, veldig fjernt...

Nå har da altså 1 år gått, og vi er her på St.Olavs igjen. I utgangspunktet for å få fjernet PEG'en til Hedda og istedet lagt inn knapp. Men dette er kun en enkel handling på poliklinikk, så det er ikke derfor vi er innlagt. Legene ved Sykehuset Levanger og St.Olavs Hospital har blitt enig om at de vil ha en utredning av Hedda for å finne ut hvorfor hun kaster opp så mye. Og da tar vi innleggelsen rett etter innleggelsen av knapp. Så i dag har vi både revet ut PEG'en, satt inn en knapp, fjernet en knapp, satt inn en ny knapp og deretter tatt ultralyd av magen. I morgen venter samtale med Klinisk Ernæringsfysiolog og ny røntgen ØVD, samt en vurdering av legen som vi hadde i tiden vi var innlagt her på Nyfødt intensiv.

Så hva har da altså skjedd? Jo, PEG'en er jo en sonde direkte i magesekken, istedet for nesesonden. PEG'en er altså en kanal fra utsiden av magen og inn i magesekken. Og på utsiden av magen er det da en lengre slange som hun får mat igjennom. En knapp er en litt annerledes og mindre utgave av en PEG. Den har ingen ytre slange, og er kun en åpning fra utsiden til magesekken. Den er da mindre synlig, og mindre i veien for daglige aktiviteter. Men den introduserer også mer stell og vedlikehold, samt andre utfordringer med bl.a. klær og matmengde. Men blir det bedre for Hedda, så skal vel alltids vi rundt kunne håndtere merarbeidet.

Uansett. PEG'en ble kort fortalt klippet over og revet ut av magen igjennom den kanalen som nå da er grodd mellom ytre hudlag og magesekken. Dette gikk veldig fint og greit uten store problemer. Så var det innsetting av knappen. Og der ble det litt mer tullball, bl.a. ved valg av for stor knapp, men etter et ekstra knappskifte så var vi på plass hvor en skulle være. Hedda er ikke helt fornøyd enda, men med litt smertestillende over litt tid så går nok det bra. Den etterfølgende ultralyden var for å se om en kunne se noe spesielt med magesekken, både dets inn- og utløp. Videre sjekk blir ikke før i morgen når en tar en ny røntgen.

Det som er det gode med disse undersøkelsene er jo at fokuset nå er på å finne ut hvorfor Hedda kaster opp, og ikke et fokus på hvorfor hun ikke spiser. Mange mener nok at dette er to sider av samme sak, men det er faktisk to ulike måter å tilnærme seg problemstillingen. Så det blir spennende å se om legene denne gangen finner ut noe. Det er også en forundersøkelse for å kunne starte en annen type medisinering som spesielt er rettet mot små barn med refluksproblemer. Men det er ikke en type medisin som en får sånn uten videre, så derfor må vi igjennom diverse undersøkelser før dette kan iverksettes. Men nå tar vi et steg om gangen, og gleder oss til å få gjennomført disse testene. Et lite steg for legene, men kanskje et stort steg for Heddas utvikling? Det gjenstår å se. Men for all del: Vi er ikke her for å finne en mirakelkur. Den må vi finne et annet sted ja :-) :-)

Kvelden nærmer seg og vi sitter igjen på et lite sykehusrom. Men til forskjell fra for 1 år siden så sitter vi nå med 2 velskapte og fine jenter sammen med oss. Og da kan vi gjerne sitte her å stirre inn i en hvit sykehusvegg! Hva gjør vel det? Det blir sagtens nok tid senere til å nyte høstens bitende kulde og isende vind...

søndag 19. oktober 2008

Dag 328

Før vi tar dagens status så må jeg bare legge ut et bilde av en kommende ingeniør :-) Trives i sin rolle ser det ut som!


Så må vi vel ta en liten oversikt over jentenes status siden det nok er det de fleste lurer på nå. Og joda, Hedda er bedre i dag enn hun var i går. Nå skal det da også sies at hun var ganske dårlig i går, så derfor havnet hun på sykehuset en tur. Dobbelsidig ørebetennelse og fortetninger av lungene ble resultatet etter røntgen, blodprøver og diverse undersøkelser. Ble spørsmål om innleggelse, men fant ut at det var bedre for henne å være hjemme. Med Ventoline-inhalasjoner annenhver time, en ny slimløselig inhalasjon og ulike typer medisiner til flere tidspunkt utover dagen så dro de hjem igjen. Hun hadde igår konstant behov for oksygen, og det aller aller meste av maten kom opp igjennom hele døgnet. Det har derimot bedret seg litt idag. Hun har i alle fall nå perioder hvor hun ikke trenger ekstra oksygen, og det er jo topp!

Er litt usikker på om det blir tur til St.Olav på onsdag for å legge inn knapp (eller Gastronomiport som det egentlig heter) eller ikke, men hun må nok bli en del bedre hvis vi kan ta turen. Var en tur på sykehuset i dag også for å få en gjennomgang av Heddas status siden i går, og for å se om det var flere tiltak vi skulle sette iverk. Men siden hun ikke var dårligere i dag så ble det ikke gjort noen endringer.

Hjemme igjen så måtte vi bare ta noen bilder av de to små "sjuk-lingene". Ser egentlig ut som om Hedda forsøker å trøste søsteren.
- Det går bra sjø Savannah!
- Er du sikker, Hedda?
- Jepp! Bare kuuul'n...


Savannah er heller ikke i form nei. Har mer feber enn Hedda, og antydning til falsk krupp. Fikk derfor litt medisin hun også da vi var på sykehuset i dag. Går jo over, og det er ikke noe alvorlig. Men hun er litt pjusk ja. Har vært det ei uke nå, så vi håper det nærmer seg slutten snart. Men også en liten tass blir trøtt... :-)

lørdag 18. oktober 2008

Fremdeles forkjøla...

Ja, da er det Hedda sin tur til å få det. Nå begynner Savannah å bli litt bedre, men Hedda blir dårligere. Så da er det hver sin tur. Litt mer utfordrende når Hedda har det, og det merkes både på dagtid og på natta. Normalt sover hun jo igjennom hele natta uten spesielle forstyrrelser, men nå når hun er mer slimete og tett i brystet så blir det litt inhalasjoner utover natta. Det er ikke noen stor heksekunst det da, så det går nok greit i natt også. Ekstra oksygen er det jo også bare å gi henne så slikt trenger en ikke å bekymre seg for.

Litt verre er det at all maten nå kommer opp. Merker en økning i mengde og antall brekninger nå når hun er syk, så det er ikke all verden som blir beholdt innabords. Men heldigvis så har legene på Levanger og i Trondheim nå snakket sammen og det er bestemt at vår kjære lege fra tiden på Nyfødt Intensiv i Trondheim skal se på Hedda når hun nå skal inn å få lagt inn knapp i stedet for PEG neste uke. Det vil si at vi blir på sykehuset noen dager sånn at de får observert henne. Tror det blir veldig greit. Så er det ikke bare vi som foreldre som virker hysteriske og overdramatiserer det hele. Greit at legene også kan få se hvordan situasjonen er.

Savannah begynner som sagt å bli bedre selv om hun heller ikke er i toppform enda. Hun har forresten begynt å reise seg langs tydelige kanter nå. Ikke bare det å dra overkroppen opp, men hun dro seg opp mot vippestolen og fikk faktisk føttene under seg slik at hun sto på de mens hun holdt seg fast. Imponerende!! Er ufattelig mye koordinasjon som skal til for at musklene rundt om skal utføre de bevegelsene vi i hodet ønsker at de skal gjøre. Så vi er veldig stolte over at hun reiser seg opp, samtidig som vi nå ser flere potensielle fareområder på stua. Å dra opp skuffer har begynt å bli moro, men fullt så moro er det ikke når fingrene klemmes mellom skuffene hun nettopp dro opp... Cause -> Effect ....

Helga nærmer seg, eller for de fleste så kan vi vel si at den faktisk er her allerede. Håper alle kjente og ukjente rundt om får ei fin helg med masse godt innhold! God helg!!

onsdag 15. oktober 2008

Dag 324

Veiedag igjen. Ble ikke forrige uke, så da måtte det bli nå. Feberen er såpass lav og Heddas generelle tilstand såpass god at vi tok sjansen. Er nå 12 dager siden siste veiing og vi regnet vel egentlig med at hun hadde gått ned i vekt. Men nei, hun holder seg. 10 gram opp på nesten 2 uker er ikke akkurat noe å skryte av, og er vel nesten det samme som å gå ned i vekt. Så nå får vel legene enda mer å gruble over...

Men hovedpersonen tar det i alle fall med et smil. Sammen med kompisen sin så er Hedda ofte et blidt syn nede på matta si. Utallige hemmeligheter som blir utvekslet der ja!


Savannah på sin side kan ikke få nok av trening. Så hver gang hun støter på et hinder, hver gang vi sier "Nei!"... og generelt litt ellers... så må hun bare opp på hendene og føttene og ta en armheving. Tungt å holde på sånn hele tiden, men er man treningsnarkoman så...


Fant også ut at det var kjekt med en ekstra bred kjøkkenbenk. For det er jo viktig å få grunnleggende god opplæring, og helst så tidlig som mulig, for den som god baker skal bli! Her blir Savannah litt distrahert fra undervisningen, mens Hedda holder konsentrasjonen på topp, og holder faktisk hånden opp for å spørre et spørsmål til den fabelaktige bakeren som herjet kjøkkenet denne dagen.

tirsdag 14. oktober 2008

Dag 323

Forkjølelse...

Ja, dette er jo normalt i alle de tusen hjem rundt omkring. Men for vår del så ble det vårt første møte med syke barn hjemme i eget hus. Merket det først på Savannah for noen dager siden. Hun ble tett og snufsete, og mye mer sutrete. I løpet av natten ble hun mye tettere og pustet til slutt bare via munnen. Så fikk vi for første gang høre det også. Tidligere har de jo kun pustet via nesen, men nå fikk vi erfare at de også kunne puste via munnen.

Vel, tett og forkjølet. Det vi var redde for var jo at Hedda skulle bli smittet og ved det bli styggdårlig. Hun tåler jo betraktelig mindre enn Savannah, og en luftveisinfeksjon vil nok bli betraktelig mer langvarig og hardere for henne. Så dermed var utfordringen her med å skjerme Hedda fra Savannahs smitte, men dog allikevel la de leke sammen... Føler at det egentlig har gått ganske greit. Stygt å si det sånn, men vi er allikevel glad for at det er Savannah som er dårligst av de to nå. Hedda har også fått det litt iform av feber og utilpasshet, men hun er ikke så tett i luftveiene som søsteren er.

Men med to små som har feber, og som er ganske utilpass og helst vil være oppe i hendene til enhver tid, så blir det ikke mye tid til mye annet. Går et par meter bort fra Savannah så begynner hun å sutre og kryper bort til beina mine og vil opp. Er tydelig noe som plager henne. Men igjen så er vi "glad" for at det er Savannah og ikke Hedda som har det verst nå. Håper begge blir bedre snart.

Så må vi bare ta med en knallopplevelse vi hadde i dag. Begge jentene er jo litt sutrete (altså begge de to små ja :-) ), og da de lå på gulvet så begynte plutselig Savannah å rå-skrike. Skikkelig hylte. Usikkert hvorfor, men kanskje hun ble redd for ett eller annet. Uansett. Hedda lå like ved og i samme øyeblikk som Savannah hylte så kunne vi se at ansiktet til Hedda forandret seg og ble til et stort skrik hun også. Så stort at det ikke kom noen lyd i det hele tatt. De fleste kjenner sikkert til dette, at småbarn kan skrike så kraftig at det ikke kommer noen lyd. Og slik var det for Hedda denne gangen. I ren sympati med søsteren så begynte hun å hylskrike uten lyd. Men det hun selv ikke var helt klar over er at det ofte er en fordel å puste litt innimellom skrikingen. Så da vi to henne opp for å roe henne ned så kjente vi plutselig at hele jenta ble så slapp. Hun besvimte faktiskt! Da snakker vi virkelig om sympatiskriking! Hun var ikke borte så lenge nei, og som de dårlige foreldrene vi er så ble vi ikke akkurat engstelige. Sto vel mer rett opp og ned og lo... Da Hedda kom tilbake til seg selv så var hun helt fortumlet. Kikket seg rundt og skjønte visst ikke helt hva som hadde skjedd... Og som mange andre etter å hva besvimt av så måtte hun også kaste opp litt da. Men fremdeles aner ingen av oss hvorfor Savannah, som da faktisk startet dette showet, begynte å skrike. Men Hedda fikk i alle fall vist seg som en god søster med masse innlevelse!!

lørdag 11. oktober 2008

Dag 320

Hei igjen!

Det begynner jammen å bli lenger mellom innleggene her ja. Men dagene går uansett sin gang her på Bergan. Vår store daglige utfordring er jo hvordan vi skal få Hedda til å beholde maten, og for et par dager siden så var Eldbjørg til samtale med legen på sykehuset ang dette. Vi lurte på om en ny reflux-undersøkelse var på sin plass siden nesesonden nå er ute, og evt. om det er noe annet vi kan gjøre. Det virker nemlig ikke som om Hedda ikke VIL spise, men at det ganske raskt blir ubehagelig og at hun da ikke ønsker å ta til seg mer. Men hva som er årsaken er det jo ingen som vet. Uansett så har nå legene fått info om hennes nåværende tilstand og de skal snakke sammen nå rett over høstferien. Spennende å høre hva som blir resultatet. Og den som lurer: Nei, Hedda er ikke mager. Hun er tynn ja, men ikke mager. Dessverre har hun krysset et par persentiler i sitt persentilskjema (skjema for å følge med vekt og lengdeutvikling) så en gjennomsnittlig vektøkning på langt under 100g pr uke over lengre tid er ikke så mye å skryte av. Vel. Hun er i alle fall ved godt humør!


Savannah kan på sin side være mer betenkt...


Kom hjem fra besøk i går. Vi har vært et par turer bort denne uka på besøk, hvor både Savannah og Hedda har vært med. En utfordring, men vi ser at det er vesentlig for Hedda å få være med også. Hun er ikke trygg på ukjente omgivelser, og søker raskt nærkontakt med oss foreldre da. Savannah er mer "verdensvant" og passer inn litt overalt. Men vi ser at det er en utfordring for Hedda. En utfordring vi må ta på alvor, og selv om en skal være svært forsiktig med henne pga infeksjoner o.l. så må vi forsøke å ta henne med mer bort i kontrollerte omgivelser. Men når vi så kommer hjem sent på kvelden så er det i alle fall to svært trøtte og slitne jenter som ligger på stellebordet...


Må også ta med at Savannah har fått et nytt oppdrag i livet: Å klatre trapper! For nå har hun ikke bare hendene oppe på trinnet, men drar seg opp på føttene og står der og gynger frem og tilbake. Hun klatrer ikke trappene sånn som deg enda Tord, men vi kommer etter! Pappa'n lurer på hvor lenge det skal gå før en skal sette på en grind der... Ser i alle fall ut til at hun synes det er moro å komme seg litt opp i høyden av seg selv!


Til slutt må vi bare gratulere tante Irene med sin 40-årsdag! Den er ikke i dag nei. Faktisk i forrige måned, men i dag skal det feires. Så om litt drar Savannah og vi avgårde mens Hedda får kose seg her hjemme sammen med Bente (BPA). Blir nok en strålende fin dag. Tror helt klart vi har bedre vær her i dag enn Tromsøfolka som til stadig skryter av sitt fine vær :-) God helg til alle sammen!!

søndag 5. oktober 2008

Dag 314

I helga har vi hatt besøk av ett av jentenes søskenbarn som satte seg fore å få Savannah til å gå. Og jammen tok hun ikke de første skrittene i kveld! Nåvel, ikke akkurat sånn å forstå at hun gikk av seg selv, men når vi holdt henne i armene så fikk vi henne til å flytte en fot fremover om gangen! Synes jo selv at det er kjempebra :-) Virker som om Savannah likte det også for hun lo godt av seg selv!

I morgen skal vi på langtur igjen. På besøk til farmor og farfar. Høsten har gjort sitt inntog og snøen lar ikke vente lenge på seg der oppe nå. Så derfor tar vi turen FØR det legger ser for mye snø på veiene. Begynner å bli en stund siden de har sett jentene også nå, så det blir hyggelig.

torsdag 2. oktober 2008

Dag 311

"Så gjør vi så når vi tøyer våre tæææær, tøyer våre tæææær, tøyer våre tææææær.....". Synkronsvømmerne starter sikkert tidlig med målbevist trening for å bli helt synkrone, men det gjør også synkron-tå-trekkerne!! Her er vi midt inne i en hektisk treningsøkt som kun blir avbrutt av noen masete foreldre som gjerne vil ha på bleiene igjen...


Hedda hadde besøk fra HAB-teamet på sykehuset i dag. De kom for å se på hennes spisevaner og for å se om det var noen grep som kunne gjøres for å stimulere henne til å spise. Dette er jo en utfordring vi står ovenfor hver dag, så det er greit å få noen innspill. Så nå har vi litt ansiktsmasasje før måltidene samt litt info om de ulike utviklingstrinnene innen spising. Så fikk vi også beskjed om å la Hedda få grise litt med maten. Dette for at hun da kan finne mat interessant og kanskje også ta litt opp til munnen selv. Så dermed ble det satt frem grøt så hun fikk prøve. Vel, ikke så vellykket denne gangen, men så var hun også veldig trøtt av 1 times trening med fysioterapeauten først. Spent på å se hvordan dette blir utover de neste dagene. Litt kliss må en nok regne med, men pytt. Vaskemaskina går jo konstant allikevel.


Savannah forsøker nå å se hva som er oppi pappsøppel, skuffer og velte andre søppelbøtter. Interessant med alt som ikke er lov. Så oppdaget hun også trappa, og her ser det ut til at hun lurer på hvordan i alle dager hun kan komme til neste trinn...

onsdag 1. oktober 2008

Dag 310

Da har det gått 5 dager siden siste oppdatering, og det tror jeg må være ny rekord! Vel, det er ikke det at det ikke har skjedd noe disse dagene, men tiden har blitt prioritert til andre ting enn å skrive blogg. Men et lite tilbakeblikk blir det her.

Savannah har begynt å si "Hei" til alt og alle. Legger henne ned på gulvet så åler hun seg bort til det lille speilet sitt, ser speilbildet og sier "Hei". Eller midt på natta når hun må opp for å få seg litt mat, så kan hun titte opp på mamma'n, og med et glis rundt munnen si "Hei". Enkelt å være irritert da på gråt og mas kl 02... Nei, har virkelig blitt en sjarmis med et smil rundt munnen det meste av tiden. Så skal vi ikke snakke så høyt om hvordan hun er de gangene hun ikke får det som hun vil...

Hedda har ikke helt fått til det "Hei"-et, men derimot så sier hun "Mamma" og "Pappa" nå! Bevisst? Tja, er ikke helt sikker, men hun kan ligge å si "Mamma, Pappa" og deretter le godt :-) Hva nå enn det måtte bety. Gråter hun og jeg kommer dit så sier hun "Mamma". Og motsatt hvis Eldbjørg går til henne. Men uansett om hun forstår eller ei, så synes vi det er tøft å høre, og tolker det i beste mening :-)

Savannah fortsetter sin åle-karriere og forserer nå de høyeste dørstokker uten problem. For et par dager siden så hadde jeg fylt opp badet til Hedda, og det innebærer jo at det blir litt bløtt på gulvet i dusjen. Satte fra meg badet og gikk inn til mamman og Hedda som holdt på å skifte og gjøre seg klar til kveldens bad. Rett etterpå så var Savannah borte, og jammen så fant vi henne igjen på badet, nærmere sagt ved sluken. Den måtte jo inspiseres... Var ikke så bløtt på gulvet lenger nei, men desto våtere klær på Savannah... I tillegg har hun begynt å forstå at en kan trekke føttene oppunder seg slik at en kan stå på knærne. Foreløpig aner hun ikke hvorfor hun gjør det, så hun faller raskt ned igjen på magen, men det er jo et triks som alle rundt henne blir storfornøyd med, og da må det jo gjøres. Og i går så fant vi henne stående i rene militær-push-up-stillingen. Kun tærne og fingrene som berørte gulvet. Heller ikke der kom hun seg noen vei videre, så hun falt ned på magen igjen etter en stund. Men moro!

Hedda var ellers med ut på besøk en dag. Det er første gang hun er med foruten turene til sykehus og besteforeldre, og det gikk greit. Blir litt med det når en skal passe inn mellom måltidene, så noe langt besøk ble det ikke, men trivelig allikevel. Virket som om Hedda også syntes det var moro å se andre folk.

Det er snart høst og det merkes her. Litt kaldere vind og en må ha på litt mer klær. Har begynt å tenkt på vintergarderoben nå, for en forkjølelse for Hedda sin del er ikke noe å trakte etter. Kan raskt bli en RS-infeksjon av det og da kan vel veien til sykehuset bli kort. Men så langt har alt gått bra og uten noen form for infeksjoner. Og det er vi veldig takknemlige for!

baby growth
babies