CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

søndag 30. november 2008

Gåbiltrening

Gåbil er en kjekk sak. Altså en bil. Som en normalt skal sitte på eller i. Men så snart du kaller det gåbil så skal en altså gå bak. Eller sitte på og gå samtidig... Ikke rart små tasser blir forvirret av både å se gåbiler og vanlige biler... Så en gåbil er altså en snodig innretning for å lære små jenter/gutter å gå. Først skal de lære seg å krabbe og krype. Deretter skal de lære seg å stå og gå. Hva skjer når en liten krabat går fra en tilværelse 10 cm over gulvet, til et sted hvor det runde hodet befinner seg rund 60 cm over gulvflisene? Jo, det går ofte rett på "snørra". Og hva gjør så en gåbil? Jo den setter krabaten i fart slik at han/hun treffer gulvet litt hardere...

Men vi har da altså kjøpt gåbiler til jentene. Til bursdagen. Kall oss gjerne gale, men vi tror at langt inne i Savannahs hode ett sted så har hun lyst på en gåbil. Eller vi kan si det som det er: vi tror kanskje hun da synes det vil være moro å gjøre det vi voksne kaller "Å GÅ". Ellers håper vi hun og Hedda synes det generelt er moro med en sånn flyttbar dings med hjul.

Det må jo testes, og med litt bistand fra pappan så gikk det da ganske så greit. Hedda kjører til og med uten hender!


Er tydelig to stolte sjåfører som villig poserer for fotografen.


Vel, gåbil var moro, men uten bistand og en hjelpende hånd fra en voksen så ble den raskt satt litt til side. Resultatet av det var at Savannah søkte etter første og nærmeste stol og reiste seg opp. Gjør det hele tiden nå, og som oftest så går det jo ganske bra. Hedda følger beundrende med på hva søsteren gjør, og forsøker å pugge de ulike operasjonene slik at hun også kan lære seg det.


Begynner å bli ganske rett i ryggen og stolt Savannah nå når hun får stå i fred sånn.


Hedda synes nok det er litt skummelt at søsteren beveger seg opp i slike høyder, og holder seg klokelig litt på avstand. Men må jo se litt på henne allikevel da...


Men tilslutt blir det for spennende for Hedda som finner det bedre å bevege seg i en annen retning. Fortsatt litt fremover, men raskest bakover.


Gåbil er altså en moro, men farlig innretning som må brukes med varsomhet :-)

lørdag 29. november 2008

Kakemannbakedag

"Når en pepperkakebaker baker pepperbakerkaker..." - ble sangen som kimet i huset i dag. Selv om det var kakemenner det gikk på. Vet ikke om det finnes noen sanger for små kakemannbakere. Jentene hadde fått hvert sitt kjevle av en fadder for litt siden, og de måtte jo testes!

- Hva skal jeg med denne mamma?? Spise denne maten med en sånn? Gi meg en skje istedet!!


- Æsj, det er klissete og sitter fast på fingrene! Bra vi har forkle Hedda.


- Å, er det sånn en skal holde den? For å gjøre... hva? Hvorfor? Kul dings...


- O hoi! Se her Savannah! Jeg har fått en sånn blank dings!! Den er mye tøffere enn den rosa saken!


- Jepp, jeg fikk en jeg også. Den er ikke så verst å tygge på. Tror det er en slags bitering. Kan formelig kjenne at tennene fosser frem når jeg tygger her.


Med litt ekstra bistand fra mamman så ble det da kakemenn tilslutt. Jentene fikk sølt til både kjevle, forkle, duken, gulvet, stolen, klærne.... "Når en pepperkakebaker baker pepperbakerkaker..."

Synagis og veiing

Da var det tid for litt nattblogging igjen. Nattvakta ble forhindret å komme i natt pga sykdom og siden ingen annen heller kunne komme så ble det min tur i natt. Hedda sover rolig og godt nå, så ingen problemer så langt :-) Da er det verre for Eldbjørg hvor Savannah ikke har sovnet skikkelig enda. Men natta er vel enda ung...

Hva har så skjedd i det siste? Jo, det mest vesentlige er nok at Hedda til slutt har fått sin Synagis vaksine. Altså vaksine mot RS. Altså noe tilsvarende som forkjølelse for oss voksne, men som små barn kan bli styggdårlige av. Dette går i epoker, og vi fikk nå beskjed fra sykehuset om at de første tilfellene av RS i vinter hadde kommet til St.Olavs Hospital. Dermed begynte det å haste litt for å få vaksinert Hedda. Etter litt om og men (søknad om dekning av utgift - denne koster rundt 10 tusen kr) så ble det klart for å sette vaksina på torsdag. Det gikk veldig greit selv om hovedpersonen nok ikke hadde så veldig sansen for å få 1 ml væske injisert i låret... Vi er selvsagt ikke garanterert noe som helst, men sjansen for at Hedda skal få RS nå er i alle fall litt mindre.

Og at Hedda ikke får noen spesiell sykdom nå er ganske så vesentlig. For på onsdag begynte vi å se tendensen til at hun ble litt dårligere. Mer slim, spiste mindre og generelt et lavere oksygenopptak. Noe som da resulterte i mer slimoppkast, hyppigere inhalasjoner og ofte drypping av nesen. Denne gangen ble hun ikke så veldig syk (i alle fall ikke foreløpig), men det viser bare at det skal veldig lite til før hun blir merkbart i dårligere form. Etter et par dager så har hun nå nådd bunnen (tror vi) for denne gang. Trenger mindre oksygen i dag enn igår og spiser litt mer mat nå enn igår. Så nå er det Savannah som er mest surklete og ikke helt i form. Begge har vel egentlig "hanglet" (finnes det et bokmål-ord for dette??...) lenge nå, så vi får bare innstille oss på denne vinteren blir slik.

Var så på veiing i dag, og var ganske spent. Følte ikke at Hedda hadde gått opp så mye, men håpet i alle fall på pluss-tall. Og joda. Vekta stoppet på 5990 gram. Bare 10 gram til 6kg! Hadde gått opp 160g på 16 dager, og 10g pr dag er ikke så veldig mye å skryte av. Men det er bedre enn ingenting, og siden hun har vært i dårlig form i denne perioden så gjør vi ikke noe stort nummer ut av dette. Savannah på sin side har da passert den magiske 8 kilos grensen med 30gram og har dermed gått opp 360gram på 16 dager. Så da hjelper det ikke så mye for Hedda hvor mye hun enn legger på seg. Søsteren legger på seg mer. Og skal si at det merkes! 8 kg på hånda er utrolig mye mer enn 6 kg! Tenkte aldri at 2 kg skulle merkes så godt, men det gjør de jammen. Ja, ja. Time hos ernæringsfysiolog etterpå, og det blir ikke gjort noen endringer på maten foreløpig. Avventer og ser hvordan det går når formen er tilbake.

Nå er 01-måltidet snart over for Hedda sin del, og jeg hører Savannah har sovnet også. Så da blir det forhåpentigvis ei fin natt for oss alle. God natt!

onsdag 26. november 2008

Blånisser

Til bursdagen fikk jentene mye fint, deriblant et sett med Blånisseklær som vi falt ganske for. Se hvor tøffe de ble!


Hedda syntes det bare var morsomt, men Savannah oppdaget noe merkverdig under fotoseansen: Søsteren hadde noe rart på hodet!!


Nyheter for i dag: Hedda tok sine første cm fremover på gulvet i dag! Krabbet ikke nei, men klarte å plassere håndflatene ned i flisa slik at hun fikk dratt seg litt fremover. Vi forsøkte det flere ganger for å se om det var en ren tilfeldighet, men neida! Hun dro seg litt frem flere ganger! Og det er utrolig bra gjort til å være Hedda. Fysioterapeauten hadde ikke regnet med at det skulle gå så raskt nei! Det blir nok moro for de begge to når Hedda kan følge etter Savannah og finne på noe sammen. Nå blir hun hengende igjen når Savannah setter inn racer-giret og skyter fart inn på stua. Men det blir om ikke så lenge Hedda!

Nye retningslinjer

Vi er fortsatt usikre på hva vi gjør med bloggen, så derfor viderefører vi den foreløpig. Og endrer samtidig på litt av det som har vært kjennetegnet her: Nemlig navnene på innleggene. Vi startet med navngiving etter graviditetsuke (25+3, 25+4, ...) og etter fødselen ble det etter antall levedøgn jentene har hatt (Dag 1, dag 2, ...). Nå har vi passert ett år med denne navnsettingen og vi finner det lite hensiktsmessig å fortsette med Dag 367 osv. Det blir derfor mer navnsatt etter innholdet i innlegget, slik vanlige blogger har det.

Vi har i tillegg konsekvent ikke kommentert tilbake på kommentarer vi har fått. I starten var det såpass mange som skrev kommentarer til oss at vi ikke hadde kapasitet til å svare. Men nå ser vi at den i enkelte tilfeller hadde vært enklere å kommentere. Ikke det at vi vil svare på hver eneste henvendelse, men på noen.

tirsdag 25. november 2008

Til minne Ragnar

Det er alltid enklere å skrive om alt som er positivt og morsomt, men enkelte ganger overskygges det av andre hendelser og følelser som også har krav på sin plass. Og i dag er det en slik dag. Den lille gutten på 1 1/2 år, Ragnar, som jeg fortalte om igår, døde i dag, litt over kl 15. En fin liten gutt som fikk så altfor lite tid sammen med oss her på jord. For bare kort tid tilbake så vi bilder av en liten solstråle, smilende sammen med sin søster og foreldre. I dag kan vi bare ane noe av sorgen som fyller de aller nærmeste når livspusten forsvant. Ord blir altfor fattige når slikt skjer. Takk til Svein og Heidi Marie for fine og gode ord på forrige innlegg. De kommentarene får stå som hovedinnlegg på denne dagen. Alle våre tanker går til foreldre, søster og resterende familie. En nydelig gutt ble så altfor tidlig tatt hjem til sin Skaper. Han viser oss litt av hvor skjørt og uforutsigbart livet kan være.

Hvil i fred Ragnar S.

mandag 24. november 2008

Snart overstått 1-års dag


Ja, da nærmer natta seg med stormskritt, og for de to små så har allerede søvnen tatt overhånd. Det har vært en rolig dag med litt kakespising sånn innimellom da det har vært noen på besøk. Og det er jo veldig hyggelig. Nå tror jeg snart det må bli slutt på denne kakespisinga for en blir jo helt rar i magen av det... Men det hører vel med når en feirer stordager som dette!

Tusen takk til alle som har sendt oss gratulasjoner i dag, både som kommentarer her på bloggen, på andre blogger/nettsteder, som SMS og via ordinær postgang. Hyggelig å få hilsener! Hovedpersonene er ikke selv helt istand til å håndtere tastaturet i kontrollerte former enda, så vi får si takk på deres vegne.

Det har vært en flott dag for jentene, men det har allikevel fått en svært sur bismak for oss foreldre. For ikveld fikk vi beskjeden vi ikke ønsket å få. En av jentene tremenninger, altså sønn til et av våre søskenbarn som vi har hatt en del kontakt med, fikk ikveld beskjed om at videre medisinsk behandling ville bli stoppet. Han er bare 1 1/2 år og har vært igjennom litt av hvert i sitt korte liv. Nylig fikk han hjertestopp i så altfor lang tid, og havnet på respirator. Mye skjedde rundt dette, men MR viser nå at hjerneskadene han pådro seg er så alvorlige at de ikke er forenlige med et våkent liv, så i morgen vil respiratoren kobles fra. Et kort, skjørt liv ble plutselig så altfor kort, for det vil nok ikke vare lenge etter at pustehjelpen blir avsluttet. Våre tanker går derfor nå for fullt til foreldrene og familien rundt som har det utrolig tøft. Ingen som ikke har opplevd tilsvarende kan sette seg inn i deres situasjon, men det å måtte si farvel til sin lille gutt og se ham seile inn i Himmelen så alt, alt for tidlig, er ikke noe som NOEN burde oppleve. Tankene våre går tilbake til tiden for litt under ett år siden da vi selv sto ved kuvøsen til Hedda og så henne sakte forsvinne, bli likblek og stiv. Den følelsen av maktesløshet, tomhet og lammelse som vi da følte går det ikke an å forklare, men vi fikk på mirakuløst vis Heddas liv tilbake i gave og er usigelig takknemlige for det! For Heddas tremenning er nå situasjonen mye, mye mørkere, og foreldrene trenger all den tanke og forbønn som de kan få. Vi vil oppfordre alle av dere lesere som ber, om å nevne denne lille gutten og hans familie i deres bønner.

Dette ble kanskje en dyster slutt på dette innlegget, men innlegget gjenspeiler faktisk dagen vår. Den startet i skyene og med alt godt og fint, men endte i sorg og tårer for en verdifull diamant hvis jordisk glans så sakte svinner hen. Våre tanker går til denne familien nå.

1 år!!

H U R R A ! ! !

For i dag fyller vi 1 år! Gratulasjoner mottas med takk :-) Mer om denne dagen kan nok komme fra mamma'n og pappa'n vår senere i dag, men vi ville bare si ifra...
Savannah og Hedda

søndag 23. november 2008

Dag 363...øh...364!

Ikke greit å holde styr på disse dagnumrene. Har nok blingset ett eller annet sted, for et år har vel strengt tatt 365 dager, og da skal det være Dag 365 i morgen. For i morgen fyller vi 1 år!! Selv om vi feiret det i går, så kan det vel kanskje bli en liten markering av dagen i morgen også. Hvem vet :-)

Skulle en tur på møte i kveld og da skulle Savannah være med. Men det ble plutselig ganske mye kaldere her. Gikk fra 0 grader til -8 på litt over en halvtime. Så da ble det innpakking i klær. Har jo tidligere fått så fine strikkadresser fra våre kjære faddervenner i nord, og i går på bursdagsfeiringen fikk jentene fine Blånisse-klær fra Bestefar (Med det samme sier vi "God Bedring" Bestefar!!). Sammen ble det da litt av en liten nisse (like bred som høy) som nok helt sikker IKKE frøs. Var nok mer et spørsmål om å raskt få henne ut i kulden og bort fra det varme lune redet for ikke å smelte helt. Men kjekt med skikkelige klær når en skal ut på farten.



Merker nå at det begynner å bli svært rart å tenke 1 år tilbake. For denne kvelden for 1 år siden husker vi godt. Hele dagen faktisk. For verdiene til Eldbjørg var ganske så høye og vi ventet og ventet og ventet for å få høre hvor grenseverdiene lå før et inngrep var et faktum. Husker vi satt på rommet og ventet. Legen kom jo aldri! Hadde aldri vært SÅÅÅ sein før. Jeg tenkte meg egentlig en tur innover til Levanger, men turde ikke det siden vi ikke visste hva som kom til å skje. Var i uke 27+4 og håpet å komme oss over helga og inn i uke 28. Føler hvordan veggene i det lille rommet vårt på en måte våknet til liv og begynte å trekke seg sammen. Nesten som om alt rundt oss begynte å ane hva som snart skulle skje, og dermed begynte å trekke seg sammen. Rommet som vi jo hadde vært 5 uker på og hvor utallige sudokuer hadde blitt løst. Utallige urin- og blodprøver avgitt og mange Rislunch-bokser fortært. Lite ante vi egentlig at om under 1 døgn ville tilværelsen være så totalt annerledes. Eller for å være nøyaktig, 14t og 48min ifølge nedtellingen nederst på siden her.

Ja, en kan tenke tilbake og synes at året har gått både fort og sakte. På mange områder føles det som om månedene bare har fløyet forbi, mens det på andre hold føles som tilnærmet stillstans i perioder, og hvor vi skulle ønske at tiden gikk fortere. Blir nok sikkert mer mimring i morgen, men det er rart å tenke på at for 1 år siden så satt vi på hver vår stol, på et sykehusrom som vi hadde begynt å kalle for "Hjem", drakk vann og så TV, drømte om hvordan tilværelsen skulle bli med to små jenter i hus, planla foreldrepermisjon og lurte på når vi kunne komme hjem. Lite ante vi at vi skulle være der vi er i dag om ett år. Men du, så takknemlig vi må være for å ha fått dette året!! Ville absolutt ikke vært det foruten. En modningsprossess som har gjort svært mye med oss som personer og foreldre, og som vi også tror har gjort noe med våre nærmeste. Et herlig år, om enn litt annerledes enn vi egentlig planla.

Nå gleder vi oss til selve DAGEN kommer i morgen!!

lørdag 22. november 2008

Dag 362

Bursdagsfeiring!! Hæla i taket og tenna i tapeten! Med over halve gjengen som meldte avbud pga sykdom m.m. så ble det færre besøkende, men dog var vi 17 stk som etter beste evne forsøkte å gjøre et dypt innhogg i de utallige kaker m.m. som sto og fristet oss på kjøkkenet. Jentene hadde på sin side pyntet seg i sine nye kjoler og det ser ut til at de trivdes svært godt i de!!



Savannah har blitt veldig glad i å gå sammen med noen, og da spesielt kanskje sammen med søskenbarn på besøk.


Selv om det ikke direkte var et barneselskap så var det jo noen små som sprang rundt, og det satte Savannah og Hedda stor pris på. Martha var første besøkende og her ser det ut til at hun holder på å dele noen hemmeligheter med jentene våre. Lurer virkelig på hva det er siden de begge ser så fokuserte ut. Kan det være opptegning av et form for skattekart?...


Vel, hva er vel en bursdag uten den obligatoriske fotoseansen. Men denne gangen var ikke de to i sentrum så veldig interessert i å sitte i ro og smile. Hedda prøver her å få Savannah til å sitte i ro, men det er nok noe annet som frister mer lenger bort i sofaen...


Det ble da i alle fall et bilde hvor begge sitter noenlunde i ro, men nå ser det ut til at Hedda har fått nok, og ønsker LITT avstand... Pene var de i alle fall :-) Helt objektivt selvsagt...


Det var i det store og hele en flott dag. Trivelig besøk gjorde dagen flott. Men vi må også hilse til alle de som ikke fikk til å komme. Får håpe vi treffer dere igjen om ikke så lenge.

fredag 21. november 2008

Dag 361

Hva er hvitt, opptrer i flokk, er utsendt av vår Skaper og forårsaker ville tilstander i positiv og negativ forstand hver gang de stormer frem etter sin lange dvale? Joda, riktig gjettet. Krystallisert avkjølt vann. Snø. Massevis. Overalt. Horisontalt og vertikalt. Oppetter husvegger og inni alle sprekker. Over alt som skulle vært satt unna for vinteren, og over alle planer om å for en gangs skyld være på forkant med alt som skal være gjort før snøen kom... Vel, som enhver sikkert forstår så har vi de siste døgnene fått dette hvite teppet tredd ned over våre hjem. Og som for så mange andre som kom denne snøen "fullstendig uventet"... Det lir dog mot slutten av november så egentlig kunne en vel forvente at det kom litt snø. Men nå er det nok snøprat her! Dette er jammen ikke bloggen til vær-Siri heller!!

Vi har fått spørsmålet: Hjalp det å flytte Savannah på eget rom? Ble det mer nattesøvn av det? Den første natta: Nei. Akkurat den samme hylinga. Bare at nå var det dør og vegg mellom sånn at vi fortsatt kunne sove litt ;-) Eller ikke akkurat det nei. Jo, hun skrek vel totalt i samfulle 2 timer i strekk... Kvelden etterpå så leide vi henne ut til to av Heddas faddere. Barnepass kalles det vel. Deretter fulgte den andre natta på eget rom. Resultatet? Sov som en stein igjennom hele natta!! Så til vår trøtte fadder i nord: Verdal er stedet hvis dere vil ha nattesøvnen tilbake! Bare en liten kveld der og underverker er gjort!! Vel, nå har vi bare prøvd det i en natt, så vi skal kanskje ikke ta jubelen på forskudd, men dog.

Det er også gledelig å kunne fortelle at Hedda nå tar mer og mer mat i munnen under måltidene. Fortsetter utviklingen i dette tempoet så spiser hun sine måltider i god tid før hun starter på skolen ja, og det er jo utrolig bra! Har selvsagt dager hvor det går dårligere, men sånn generelt sett så går det fremover! Og her gleder vi oss over hver en fremgang. Hurra!

Hva skjer så i morgen? Jo, da blir det feiring av 1-årsdag!! Det er jo egentlig ikke før på mandag, men siden det er mer hensiktsmessig med feiring i helga så blir det i morgen. Skal bli trivelig med besøk, kaker, ballonger, kaffe osv osv osv. Så får vi håpe at det hvite dekket som nå har lagt seg over oss ikke skaper problemer for de besøkende. Snart sparkes feiringen i gang!!!!!! God helg til alle våre lesere!

onsdag 19. november 2008

Dag 359

Vræææææææææl!!!!!!!! Vræææææææææl!!!!!! Vrææææææææl!!!!!
...
Alt her i livet handler om å ta valg. Ta en avgjørelse som kanskje vil påvirke hele ditt videre liv, eller avgjørelser som har stor betydning for deg eller dine der og da. Savannah tok en slik avgjørelse i natt. Hun valgte å hyle og vræle og skrike i søvne. I ett. Hele tiden. Over MANGE minutter. Ja over svært lang tid. Så lang tid at både mamma'n og pappa'n holdt på å gå helt konkret rett i veggen. Ikke var det noe som var vondt, ikke var hun sulten - ja, faktisk så var hun ikke våken heller. Men så raskt hun kom opp i armene så ble alt rolig og greit. Sovnet da der, og vi lirket henne forsiktig ned i senga igjen i sovende tilstand........ VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆL!!!!

Det var DA, akkurat DA, at jeg tok en svært veloverveid og våken avgjørelse klokka tre om natta: Hun skal ut herfra! I et desperat forsøk på å kapre et par timers søvn så slo den logiske sansen (som jo forøvrig alltid er i vater midt på natten...) inn for fullt. Og i dag slo ryddelusken til hos mamma'n så barnerommet ble ryddet på no-time, og barnesenga flyttet inn dit. Nå ligger hun, altså Savannah, og sover der uten protester... Om det da varer hele natten, se det får tiden vise. Men det er i alle fall verd et forsøk.

Ja, jeg er klar over at det er en naturlig del å flytte barnet ut fra sitt eget soverom og over på et eget rom. Og ja, mange av dere der ute mener at dette nok bør gjøres mye tidligere enn 1 år, men vi forsøker nå i alle fall nå. Og enda en gang: Ja, vi vet også at det er naturlig at barna skriker, og da kanskje spesielt på natta. Det har nok aksellerert litt hos oss nå siden Savannah har vært, og fortsatt er, litt syk. Dermed har en blitt litt mer slepphendt med å la henne komme opp når hun gråter, og det får vi igjen med renter nå.

Men ellers er hun snill som dagen er lang... :-) :-) Alt dette er vel å sette ting på spissen, men å si at en midt på natta, uten så mye søvn over lengre tid, klarer å tenke så veldig logisk og samtidig rolig resonnere seg frem til en fornuftig løsning på en skrikende utfordring som i desibel nivå føles å kunne løfte huset av grunnmuren - se det er vel å ta i. Vi er derfor spente på å se hvordan denne natta vil bli. Sin første natt alene på et rom. Vel å merke rett ved siden av vårt rom. Med babysitter på... Og ei dør åpen... Må jo slippe tøylene litt om senn... Bare liiittt....

tirsdag 18. november 2008

Takk!

Må bare få si takk til alle dere som fortsatt legger inn kommentarer og på den måten gjør hverdagen vår litt mer spennende :-) !! Det er alltid hyggelig å se at det tikker inn en ny kommentar, for det gir oss en liten følelse av kontakt med omverdenen! Selvsagt veldig trivelig å høre fra gamle kjente, men også veldig hyggelig å lese tilbakemeldinger fra ukjente og mindre kjente. Takk til alle og enhver for at dere tar dere tid til å skrive en liten hilsing. Er nok en vesentlig pådriver til at vi fortsatt skriver blogg her. Det er så absolutt ikke fordi vi har så lite å fordrive tiden med...

Det nærmer seg 1-årsdag for jentene. Under ei uke igjen nå. Hva som skjer med bloggskriving etter den tid er vi litt usikre på. Kan være at hyppigheten av innleggene går ned, eller det kan være at denne bloggen skal avsluttes og vi starter en annen. "Våre første dager i livet" er vel nå strengt tatt passert, og en ny epoke står for dør. Familierådet har ikke tatt noen avgjørelser på det enda så den som følger med får se!

Men igjen: Takk til alle som fortsatt følger med oss! Gi gjerne en liten lyd ifra deg iform av en kommentar i ny og ne. Nå ser vi av statistikk at det er mange som er innom oss hver dag, og det er vi mektig imponert over. Besøkstallene har ikke gått så mye ned de siste månedene heller, så det er veldig trivelig at så mange fortsatt følger med. Så til dere alle sammen - En stor takk!!

søndag 16. november 2008

Dag 356


Klokka har passert midnatt og 01-måltidet til Hedda har startet. Som de fleste da forstår så er jeg da nattvakt i natt. Og DA må det da bli muligheter for en liten bloggsnutt. For nå har det blitt langt mellom innleggene her. Mye har skjedd på samme tid som status er noenlunde lik... Men vi får vel ta litt etterhvert.

De siste dagene har vi drevet aktiv julegavehandel. Trålet butikk på butikk på butikk på jakt etter en lang liste med gaver til en enda lengre liste med mottakere. Nei, vi har ikke vært på Magneten, City Syd, Torgkvartalet eller andre kjøpesentre, men på verdens største kjøpesenter - nemlig Internet. For når skal vi kunne sette av tid til å race rundt i ulike butikker på jakt etter noe vi ikke vet hva er når vi ikke engang vet hvor vi skal lete? Nei. Kan det ikke kjøpes på en e-handel så er det ikke interessant for oss i år. En smertefri og enkel måte. For hva er vel mer behagelig enn å kunne ha handlekurven stående et par dager, legge i ting etterhvert som en finner det en leter etter, for så tilslutt å gå til kassen og vite at om noen dager så ligger en stor andel av årets julegaver i postkassen. Tja. I alle fall kommer posten med de, og de da ikke får plass i postkassen...

Men foruten å gjøre ferdig julegavehandlinga så har vi også hatt to aktive små krabater rundt føttene på dagtid. Savannah har i alle fall ikke blitt roligere. Vel, en sannhet med modifikasjoner, for hun var ganske rolig for et par dager siden. Begge jentene har nemlig vært dårlig. Igjen. Eller skal vi kanskje si at de ikke har blitt skikkelig frisk imellom slagene. Hedda står igjen på antibiotika, mens Savannah så vidt unngikk det. Var nemlig en tur innom sykehuset igjen for å sjekke de to siden begge har blitt mye mer slimete og surkler godt i brystet, hadde feber og var generelt litt dårlig. Tar igjen sjanser på Hedda så hun ble satt på en kur ganske raskt, mens Savannah skal tåle litt mer og ble derfor vurdert dithen at hun ikke skulle behandles. Unntatt med inhalasjoner 6 ganger i døgnet da.


Dette var for noen dager siden. Nå begynner de å bli friske igjen. I alle fall friske nok til å begynne å bevege seg rundt i full fart. Savannah skal nå opp på to så raskt anledningen byr seg, og har faktisk blitt såpass flink at hun også klarer å forflytte seg et par meter bortover en kant som hun holder seg i. Hedda trives betraktelig bedre på magen nå, og snur seg veldig ofte over dit når vi legger henne ned på ryggen. Har fremdeles tilgode å forstå det med å krabbe fremover, men har nå blitt en liten racer på å rygge!


Mange lurer på hvordan det går med sprutbrekningene og matinntaket til Hedda. Forståelig det da det nok er det største punktet som gjør hverdagen annerledes enn mange andres. Og jo, antall skikkelige sprutbrekninger har blitt betraktelig redusert. Er nå nede i et par-tre i løpet av dagen, og det er jo kjempebra! Og ofte er det da mengder med slim som kommer, og det må jo opp. Hadde forresten den lengste sprutbrekningen vi har opplevd i dag. 2,85m er akseptabelt av en liten kropp som egentlig ligger og sover... Og når det gjelder det å spise mat selv så går også det mye bedre. Hun tar nå flere ml og det virker som hun synes det er godt. Så lenge hun ikke føler seg uvel i magen.

Og så en skikkelig glad-nyhet: Savannah sa "Mamma" i dag! Hedda har jo gjort det lenge, men Savannah har heller fokusert på å lære seg "Pappa", noe hun klarer med hell :-) Men nå klarer hun da også å si "Mamma". Til Eldbjørgs store glede! Hedda har jo briefet med dette i lengre tid, men nå har også Savannah funnet ut at det kan være smart å rope på Mamma i ny og ne :-)

søndag 9. november 2008

Den store pappadagen!!

Ja, da er tidenes første farsdag her hvor pappan vår er pappa :-) Håper han får en heidundrende fin feiring, med kake og kaffe. Må si vi er litt stolte av at det er vi som er årsaken til at han får feire i dag :-) :-) Alle gode ting er ... TO!!

GRATULERER!!

Og gratulerer til alle andre pappa'er rundt om! Ikke minst til svigerfar i nord ;-) Go Elias!!

Savannah og Hedda (mpp)

fredag 7. november 2008

Dag 347


Savannah fortsetter sin jakt etter nye høyder, og har her klart et fokusert mål på de øvre nivåer av tripp-trappstolen...

Hedda trives bedre og bedre på magen, og ruller nå oftere rundt dit enn før. Tydelig mer moro å være på magen, men blir irritert når hun ikke kommer fremover, men bare bakover...


Nok en hærli' dag på Bergan! :-)

onsdag 5. november 2008

Dag 345

Puh. Da er hagen ferdig... Eller kanskje ikke. Men i alle fall et langt skritt nærmere ferdig enn den var før helga. For de som har kjørt forbi i det siste har sikkert sett at gravmaskina har stått utenfor. I går ble (foreløpig) siste gravetak tatt for å forme uteområdet, og vi er godt fornøyd med resultatet. Er veldig heldig med været disse dagene slik at de trærne og plantene vi hadde kjøpt enda ikke har frosset helt. Så igår når maskinføreren avsluttet jobben så kom Bente (BPA) og passet Hedda, mens vi tre andre gikk ut. Heldigvis sov Savannah en av sine lengste middagslurer, så vi hadde greit med tid. Og i dag avsluttet vi jobben ute etter samme system. Og hva ble resultatet? Jo:

4 epletrær
2 plommetrær
2 pæretrær
2 hageblåbær-busker
4 solbærbusker
3 ripsbusker (2 hvite og 1 rød)
4 stikkelsbærbusker (1 rød og 3 grønne)
2 bjørnebærbusker
13 bringebærbusker (2 gule og 11 røde)

Legger vi til de uttallige kirsebærtrærne som er på tomta så kan vi vel kanskje si at vi nå har nok frukt og bær for en stund. Vel og merke hvis det blir frukt og bær på disse trærne og buskene da... Skal bli spennende å se til neste år, men sånn realistisk så må det vel ta noen år før vi får full klaff. Uansett, utrolig godt å få det ned i jorda slik at alt nå er klart for vinteren.

Hvordan går det så med barna? Jo, Hedda hadde besøk fra HAB-teamet på sykehuset i dag. Logoped og fysioterapeaut kom for å studere hennes spisemotorikk og gå igjennom mulige forbedringsområder for oss foreldre når det gjelder det å oppmuntre Hedda til å spise selv. De var veldig godt fornøyd over fremgangen, så det blir ikke mange endringene fremover. For de to siste ukene har Hedda begynt å spise mer og mer selv. Nå snakker vi ikke om store mengder mat, men det at hun ønsker å spise, og har fått tilbake en ganske god sugerefleks på tåteflaska. Bente (BPA) og Hedda satte ny personlig rekord i går da Hedda tok 39 ml på flaska! Helt utrolig bra. Men det som er aller best er at det virker som om hun trives med det og gjerne vil ha litt mat. Gaper opp og ber om å få både melk (les: Pepdite foreløpig, men det er jo nesten som melk, bare uten melk...) og banan m.m. Det er også svært lite brekninger nå i forbindelse med matingen, så hele måltidet blir en positiv opplevelse. Dette er et kjempefremskritt som vi har lengtet etter lenge. Nå må vi samtidig være edruelige og forstå at dette kan stagnere opp, og kanskje gå litt tilbake igjen. Ikke sikkert hun vil ha noe særlig med mat etterhvert, men akkurat nå skal vi kunne glede oss over de dagene som har vært gode, og tenke langsiktig fremover. Husk at målet er at hun skal spise det meste via munnen selv innen hun starter på skolen. Men det er et godt skritt på veien!

Og hva med Savannah? Jo, hun begynner å finne ut at verden ser mye morsommere og annerledes ut på 2, enn når hun krabber rundt. Forsøker derfor å reise seg opp overalt, og kommer nå ikke bare opp på knærne, men helt opp på føttene. Så var det noe med dette vettet som ikke alltid henger med den motoriske utviklingen. For hva må gjøres når en flytter hendene bortover og til siden? Jo, føttene bør følge med. For hvis ikke går hodet raskt rett i bakken. Hvorfor kan ikke alle barn bare lande på baken sånn som slike bleiereklamer sier? Neida, rett på bakhodet. Men i går og i dag har hun også begynt å flytte litt på føttene. Så faktisk klarte hun å forflytte seg en liten halvmeter sidelengs langs tripp-trappstolene i kveld. En prestasjon synes nå vi foreldre :-) Så nå har pappa'n begynt å se på muligheten til å anlegge en fotballbane i hagen. For tidlig krøkes...

mandag 3. november 2008

Dag 343

Tid for veiing og kontroll på sykehuset igjen. Jentene har blitt mye bedre nå, så nå trappes det litt ned på mengde inhalasjoner og hyppigheten. Noen uker til med Ventoline og Pulmicort så kan vi karakterisere oss som friske igjen. Og kanskje vil en bieffekt av det være at Hedda's behov for ekstra oksygen reduseres igjen? Vi får vente og se. Men begge er i alle fall i såpass god form at vi kan ta influensavaksinen på de imorgen. Spesielt Hedda er i risikogruppen her, så da tar hele familien det.

Men veiing ja. Var spent, men regnet med en økning på begge to. Og startet med Savannah, som jammen hadde funnet igjen formen og matvettet. For dama hadde gått opp 365 gram på ei uke! Ikke noe mer smør i maten din nei! Hedda fulgte også godt opp med noe som vel må være personlig rekord, nemlig 120 gram økning!! Hva nå det skyldes? Tja, i hovedsak er nok det at hun beholder maten bedre nå enn før. Sammen med type mat, at hun har blitt friskere osv. Det viktigste er uansett at hun har gått opp litt slik at det blir mer energi til å trene det motoriske. Trives helt klart mye bedre på magen nå enn hun gjorde for litt over ei uke sida. Fremgang!

lørdag 1. november 2008

Dag 341

November ja. Da er det bare 2 måneder igjen før vi har 2009. Bare litt over 1,5 måned til jul og under 1 måned til 1årsdag. For ett år siden var det fire små føtter som sparket på mammas mage. Vi lå på sykehuset og studerte ultralydbilder i ett sett. Nå er det i alle fall ett par med føtter som gjerne vil opp og stå, mens det andre paret med føtter helst vil sitte i fanget... For ett år siden var det fremdeles Tvilling 1 og Tvilling 2. Og de lå begge med hodet nedover for øyeblikket. Nå så tenker vi ikke på de som tvillingene lenger. De er egne individer og vi tenker kun på de som Savannah og Hedda. Hører at andre sier "tvillingene" og det høres nesten ut som noen andre barn, og ikke våre. Nå ligger ikke hodet bare oppover nei. Noen gang ligger det på gulvflisa også. Selv om det et lite sekund tidligere hadde befunnet seg 60 cm over bakken... Savannah har fått sine første møter med ei hard gulvflis. Livets realiteter er steinharde når en så absolutt skal opp over alt - ved skuffer, ved stoler, ved trappa, ved datamaskina...

For ett år siden befant vi oss på et lite sykehusrom, med ei seng, en sofa, ett nattbord, to stoler og ett bord, en veggklokke, en hylle og en veranda på ca 0,75 kvadratmeter... Der satt vi, blogget, leste tvillingbøker, leste Foreldre&Barn, løste Sudoku, leste "Fortidligfødte barn"... Hvor mye lesing har det blitt i ettertid? Løst noen Sudoku'er i det siste? Nei, men noe mye bedre! Fått være sammen med de to som var årsaken til at vi satt der å løste sudoku. Fått være en del av deres oppvekst og liv! Fått lov til å bli mamma og pappa! Er ikke livet hærli?!!

baby growth
babies