CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

onsdag 10. november 2010

Ferdig!

Da ble det tre innlegg på kort tid her. Men da sier vi altså med dette takk for oss her. Tviler på at det vil komme flere innlegg her på bloggen. Det vil i så fall kun være info om hva som skjer videre. Hva fremtiden bringer av evt. nye blogger eller bildebaser, ja det vet vi enda ikke noe om. Men pr idag så avsluttes dette fra vår side.

Takk til alle som har fulgt oss!

Klemmer fra oss alle
Matheo, Hedda, Savannah, Eldbjørg Helén og Hans Roar

Familiens status

Før vi avslutter helt (se forrige innlegg) så må vi bare avgi en liten status. For hvordan står det egentlig til med oss? Jo, takk! Ikke så verst!


Matheo vokser og trives :-) Ikke akkurat bekymret for at han ikke får i seg nok mat nei! Er en trivelig krabat som digger smokka, og som får masse oppmerksomhet fra søstrene. Han får fortsatt være hjemme sammen med mamma og pappa en god stund før de store endringene i livet slår inn (les: barnehage), og hans største utfordring i livet er å finne ut hvordan han får satt inn smokka rett vei...


Savannah stortrives i barnehagen og det var tydelig rett for henne å starte der i høst. Har vært bra frisk (noen små runder med sykdom bare) og følger en fin progresjon, på alle ulike utviklingsområder. Er svært glad for at både hun og Hedda fikk starte på småbarnavdelinga på barnehagen, da de fortsatt er mest lik sine jevngamle iht korrigert alder. Av medisiner så får hun daglige Flutide-inhalasjoner, samt Singulair på kvelden. Sistnevnte har vi sett stor effekt av, så vi håper vi kan fortsette med det en stund. Sterkt å anbefale for andre som har små barn med litt pustebesvær. Krupp-anfallene har det heldigvis blitt lenger mellom nå, så nettene er betraktelig roligere for hennes del. Må bare opp på do 1 1/2 minutter etter at hun har lagt seg... Og ha drikke 4 minutter etterpå...


Hedda trives også godt i barnehagen. Høsten har utrolig nok ikke bydd på de store sykdomsperiodene - noe vi både synes er veldig rart og svært godt. Hun leker godt sammen med Savannah, og etterhvert bedre også sammen med andre. Har en fin utviklingskurve, selv om den er noe senere enn søsterens. Får fin oppfølging i barnehagen inkl tilrettelegging av fysioterapeut for å stimulere det motoriske. Det som kanskje er mest spesielt, og som vi inntil nylig nesten ikke turde si eller tro på, er at matinntaket nå går mye bedre. Vi har faktisk ikke brukt knappen (gastrostomiporten) siden i august!! Vel, med unntak av de to siste dagene da hun har vært ganske dårlig, men foruten det så har hun inntatt sin mat via munnen selv. Dette var tidligere i år kun en utopi, men nå er realitet. Hvordan kan det skje? Jo, 1 uke på Rikshospitalets spiseteam gjorde susen!! All ære til det flotte teamet der som virkelig tok seg av oss, og som tok Hedda og hele familien på alvor. Det de gjorde på en uke, og som vi videreførte i en intensiv sommerperiode, resulterte i en svært soft inngang til barnehagelivet. Det har selvsagt vært tøft og krevende, men når vi nå ser konturene av resultatet så er vi ubeskrivelig glad for sommeren.

Heddas status har vi ikke turdt å skrive om, og nesten ikke snakket om til noen. Det har vært for utrolig til at vi selv kunne tro det. Har hele tiden forventet et tilbakeslag, men inntil nå har ikke dette kommet. Fortsetter progresjonen så kan vi ganske sikkert fjerne knappen neste år. Med tanke på at flere leger antydet "spise det meste via munnen innen hun starter på grunnskolen" så er det utrolig at alt dette kan forandres på 1 uke en sommer. Steg for steg, dag for dag fra den uka vi var på Rikshospitalet har vi sett at Hedda har utvidet sitt reportoar av mattoleranse, og selv om vi ikke enda er helt oppe på samme nivå som Savannah, så nærmer vi oss, og vi trenger ikke lenger kun å spise suppe til middag. Vi kan faktisk dra på besøk uten å tenke på å ta med ekstra sondemat eller noe annet vi kan gi henne. Hun har blitt ei kvikk jente med særdeles sterke meninger om absolutt alt! Har et utrolig temperament og sier klart ifra når det er noe hun ikke vil... 3-års trass har slått ut i full blomst her, og vi ser at Savannah nok kun fikk en mild form... Tar vi av henne jakken nede og bærer henne opp (fordi hun absolutt ikke vil ta av jakken og fordi hun ikke vil gå opp), så går hun resolutt ned trappa igjen selv, tar på seg jakken (om det så tar 5 minutter), tar av seg jakken SELV og går opp trappa SELV. "Jørrå sjøøøøøøøøøl!!!!!!!" er noe vi hører hele tiden nå.

Livet vårt som familie har blitt vesentlig enklere og lettere etter at utfordringene rundt matinntak har blitt mindre. Vi er fullt klar over at vi enda ikke er i mål. Hedda veier så vidt mer enn ei flis, og Matheo tar snart innersvingen på henne. Hun har svært lite å gå på hvis hun blir syk (noe vi så for et par dager siden da diare og oppkast samt nullinntak resulterte i ei svært svekket jente i løpet av en dag), men vi får bare gi henne den tiden hun trenger.

Så til alle dere som leser denne bloggen og som selv sitter med utfordringer rundt barn som ikke spiser, tidligfødte eller på noen annen måte kjenner dere igjen i vår problemstilling: Ikke gi opp! For det finnes hjelp der ute! Flere burde vært tidligere inn på Rikshospitalets spiseteam og fått hjelp. Ikke ta alt som lokale leger sier for god fisk, men snakk med noen som har vært i samme situasjon tidligere. Synes du som leser dette at vår situasjon er lik din, så ta kontakt! Kanskje kan vi utveksle erfaringer. Se alltid lyst på livet :-)

Dette ble en lang status, men siden det ikke har blitt formidlet tidligere så følte vi det var rett å oppdatere alle våre trofaste lesere og forbedere. En stor takk til alle som har fulgt oss disse årene, og takk til alle som har vært med å be for oss. Det som har skjedd har ikke alltid vært enkelt, men når vi nå ser resultatet så takker vi både Gud og Rikshospitalets spiseteam. En helt ny hverdag har det blitt, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Snart avslutning av denne bloggen

Ja, som overskriften sier så begynner vi nå å se slutten på denne bloggen. Det har ikke vært så mange oppdateringer i det siste, så interessen har jo naturlig nok også dabbet av. Er fortsatt mange som trofast er innom for å se om det har kommet noe nytt. Og det er mange som havner innom bloggen etter søk på ord og uttrykk vi har brukt her. Dette er selvsagt hyggelig, men alt har sin tid. Og for vår del, så blir ikke oppdatering av bloggen nå prioritert.

Et annet aspekt som vi også mener er viktig, er at dette har vært vår families blogg. Nå begynner jentene å bli store og vi føler ikke det er rett å brette ut deres private liv for hele verden. Det er nok av syke folk der ute som er på jakt etter bilder av barn, og bildemanipulering er i skuddet som aldri før. Av hensyn til jentene (og Matheo selvsagt!) så vil vi ikke publisere så mange flere bilder av de her i all offentlighet. Det får engang bli deres eget valg hvis de ønsker å fortsette med en personlig blogg.

Blir det ikke mulig å se flere bilder fra oss her på Levanger da? Jo, en eller annen måte det blir det nok. Men de vil ikke lenger ligge åpent tilgjengelig for alle. Vi får se hvor den veien fører oss. Har ikke alt helt spikret og klart der enda.

Selv om vi ikke lenger vil skrive innlegg, så vil jo selve bloggen og innleggene som allerede er her, fortsatt ligge tilgjengelig for den som ønsker å søke og se i den. Vi tenker da spesielt på de som en gang havner i de samme utfordringer som vi har hatt. Kanskje kan det da være noen tips og råd her som kan benyttes. For de som er i den situasjonen så må de gjerne ta kontakt med oss slik at erfaringer kan utveksles.

Nå gjenstår det bare et par innlegg så går vi inn for landing.

lørdag 30. oktober 2010

Kjendiser

De tre små var i banken i går og tømte sparegrisene sine. Der var det jammen ei med et kamera, og i dag var bildet på nettsiden til banken. Til og med på forsiden...:
Hegra Sparebank eller for flere bilder av sparebankuka, se her.
Var ei stolt Hedda som pekte på bildet og fortalte at grisen hennes var på nettet :-)

lørdag 4. september 2010

Hverdagsdramatikk

Hadde en samtale med en kollega i går. Vi har begge barn i noenlunde samme alder, samt han har noen eldre. Og etter å ha snakket sammen en stund så kom vi begge frem til samme konklusjon: Ingen av oss hadde noengang hatt behov for å være skikkelig sint - inntil vi fikk barn. Ikke at behovet nødvendigvis er der da heller, men at det ufrivillig trenger seg på når det er små tasser som innmari godt vet å trykke på de rette knappene til foreldrene. Og noen ganger blir det da bare alt for mye og en kjenner at det koker i topplokket. Det er derfor beundringsverdig å se på de som klarer å beholde roen når det står på som verst. Jentene her har virkelig begynt for fullt nå. Nemlig med å terge både hverandre og oss voksne. Det føles ofte som om store deler av dagen går med til gråt og hyling.

Det var DA Eldbjørg kom hjem med en ny CD fra Frelsesarméen. Hadde vært på babymassasje sammen med Matheo. Satte CD'en på og fikk satt ting i litt mer perspektiv da "Hverdag" av Louis Jackoby strømmet ut over høyttalerne. Med tårene på lur måtte vi bare innrømme at denne sangen rørte en nerve. Kanskje vil vi tenke oss om noen ekstra ganger før vi neste gang eksploderer.

Bestemte meg for å sette sammen en liten video da av noen bilder og denne sangen. Resultatet ble denne, og for de som vil lese teksten så ligger den under videoen.



Hverdag

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små...

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
og tålmodigheten din har satt sin strek...

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.
Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vår herre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med mårraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.

(Louis Jackoby)

fredag 20. august 2010

Hipp hurra!!

Da må vi få gratulere onkel og tante med ei datter de fikk i går! Savannah og Hedda gleder seg stort til å bli kjent med et nytt søskenbarn. Matheo har ikke uttalt seg enda, men antar at den gurglingen betyr at han også gleder seg. Lykke til videre, både på sykehuset og hjemme!!

Hipp hurra for dere!

tirsdag 3. august 2010

Gratulerer med dagen mamma!

Kalenderen viser 3.august og vi i fam'en forener oss i et samstemt

Gratulerer med dagen
Mamma!!!


Verdens beste mamma og ektefelle fyller nemlig ... år idag!! Feires med brask og bram... vel, i alle fall Feires, så får vi ta den brask og bram'en senere :-).

Matheo, Hedda, Savannah og HR gratulerer så masse!

Hurra, hurra, hurra for mamman vår!!!

mandag 2. august 2010

Barnehagestart!

Da har Savannah og Hedda blitt store jenter og hatt sin første dag i barnehagen! Joda, jeg vet at noen er svært små når de starter der, men la oss nå kalle de store jenter da siden det hørtes bra ut :-)


Hedda var i alle fall klar til å gjøre litt 'farsk' og hadde smilet på lur allerede før vi startet dagen :-)


Etter grundige forberedelser, både fra barnehagen, førskoletjenesten i kommunen samt oss foreldre, så var endelig dagen her. Hovedpersonene hadde gledet seg lenge og i går var det bare snakk om at de nå skulle begynne på barnehagen. Gleden var derfor stor da vi parkerte utenfor og de skulle inn. "Der er barnehagen vår!!" utbrøt Savannah glad. Så forventningene var høye :-)

Dagen ble en trivelig opplevelse både for jentene og for oss foreldre. Et godt personale tok godt vare på de to, og de trivdes raskt, både i lokalene og sammen med de ansatte. Enkelte utfordringer vil det jo bli, spesielt med tanke på ernæring, men takket være jobben som ble gjort i sommer så er hindringene nå betydelig mindre. Vi har derfor stor tro på at dette skal gå bra, og at de kan få være i barnehagen på lik linje med sine jevngamle venner.

Nå venter en, forhåpentligvis, rolig natt med mye god søvn på oss alle sammen. Vi gleder oss til en ny dag på "Barnehagen vår"!

søndag 1. august 2010

Dyresjå

Ja, da fikk vi tatt en liten kjapp tur oppover til Namsskogan også i år. Og i år hadde nok jentene mer utbytte av det enn i fjor. Og... om jentene fikk noen favoritt? Jo, det må nok bli............. strutsen! Eller "store gakk-gakken, nesten gås" som Savannah så fint fortalte til de andre som sto å så på! Vel. Her er noen bilder fra turen.

Dåhjorten sto rolig å studerte oss da vi kom. En fin type som jentene kalte rådyr. Forståelig nok...


Trampolina ble en stor favoritt. Her skulle det hoppes og hoppes og hoppes...




Kaninene var også populære, og her er Savannah i ivrig dialog med en liten skapning.


Matheo var snill og stille og gjorde ikke så mye utav seg. Har blitt mye mer våken i det siste og vil helst følge med på det som skjer rundt seg. Selv om den store kula oppå toppen av kroppen er litt vel tung enda til å lyste ønsket om å snu seg raskt rundt.


Så skulle Savannah og Hedda slappe av litt. Med ulik lektyre...


Hedda lurer på om det kan være noe interessant i Her og Nå allikevel...


Jo, jammen var det noe morsomt der også!!


Vel. Strutsen ja. Her er den i en liten spasertur forbi oss.


Bjørnebesøket var nok mest interessant for oss voksne. Savannah og Hedda forstod ikke helt den store fasinasjonen for denne bamsen. Men må si det er fasinerende å ha en stor bjørn på tre meters avstand som står og ser deg i hvitøyet. Setter stor pris på gode gjerder!!


Må ta med info om hva som var dagens rett på restauranten også. Og for de av dere som vet at vi har vært på "klumpfri kost" den siste måneden, og dermed spist rømmegrøt nesten annenhver dag, dere forstår sikkert at vi sto over denne "Dagens" rett... Tror rømmegrøten forfølger meg snart......


Ja, så var det hesten da. Den som traver rundt i parken hele dagen med folk på slep (i slede). Et høydepunkt for jentene dette da den passerte. Da måtte vi stå og se på den. Leeenge....


Vel. Turen var en suksess. Især når en også får se marsvin!!! To fornøyde jenter ved inhegningen til marsvina.


En vellykket tur altså, med mange gode minner, og mengder av klær som skal vaskes etterpå... På mandag er det barnehagestart og vi ser frem til det også! God helg!!

Uventet og skremmende besøk

Vi fikk besøk en dag. Altså ikke som vanlig besøk, inne. Nei, besøk oppe på taket! En stork!!! Eller...


Kjente nakkehårene reiste seg og Matheo spekulerte fælt på om det var en ny lillebror på vei...


Fant ut at storken ... ææh ... fuglen ... nok bare hadde blitt litt forsinket (trafikkork e.l.) sånn at han ikke rakk frem til Matheo's fødsel. Så da så. Pustet litt lettet ut der... Tror egentlig ikke på storken heller, men vet jo aldri...

torsdag 15. juli 2010

Sommerlivet

Huff nå går det jammen lenge mellom innleggene her... Men her er i alle fall noen bilder av de siste ukers hendelser her hjemme hos oss.


Matheo trives fortsatt godt når han får bade i sin TummyTub. Litt skeptisk på fotografen men...

Hedda på sin side har funnet familiens svake punkt...


Og for de av dere som ikke klarte å tyde t-skjorta på det forrige bildet:


Sola skinner noen dager her og da må en jo utnytte/benytte seg av de solstrålene som kommer. Ved å smøre seg inn med sunblock og bruke solbriller... Ser litt alien-aktig ut disse brillene, men sitter i alle fall på! Og Savannah er smøre blid!


Det er forøvrig Hedda også der hun trener på sine hemmelige Kung-Fu triks....


Sammen med sin gode venninne Martha så utforskes verden. Her er de i full jakt på en forsvunnen stein i steinrøysa... Snakk om å lete etter nåla i høystakken!


To slitne, men lykkelige jenter etter en innholdsrik dag blandt gode venner og med mye sol

lørdag 3. juli 2010

VM...

I dag skulle pappan i huset rigge seg til for å se kvartfinale i fotball-VM. Oppstart kl 1600. Argentina mot Tyskland. "Dette blir litt av en kamp" tenkte jeg. Og jammen fikk jeg rett. Ja, selve kampen ble også spennende, men den ble "litt" preget av det som skjedde rundt omkring i huset på samme tid. For selve kampen skulle vel strengt tatt vare i ca 2 x 45 min. Men for vår del her hjemme så varte denne kampen i litt over tre og en halv time... Kan vel trygt si det slik at pauseknappen på fjernkontrollen ble svært aktivt brukt...............

Hvorfor? Jo. Vi har begynt å venne jentene av med bleie. Potte/do-trening. Ja, vet noen vil si at det nok er på høy tid. Er jo tross alt blitt hele 2 1/2 år nå. Men vi har satset på at det i sommer skal bli noen fine dager slik at vi kan la de gå uten bleie ute, og ikke nødvendigvis så mye inne. Vel. Det var tanken. Men funker det? Tja... La oss se hvordan denne fotballkampen forløp.

Kl 1600 begynner kampen. Må pause den med en gang for å ha på jentene litt passende klær til dagens temperatur og uteakiviteter. Mamman skal være med gjengen ut så jeg får nyte kampen, men sitter og ammer lillebror. Nyte kampen ja...Trodde vi...
Kl 1620 er Matheo ammet ferdig, jentene påkledt og hele hurven sendt ut for å nyte finværet. Kampen kan endelig starte!
Kl 1650. "Tisse!!". "Har du tisset, eller skal du tisse?". "TISSE!!!!". Oj,oj,oj... Inn på do. Resultat? Ingenting....
Kl 1659. "Må på do". Hmmmmmmm
Kl 1715. Enda en dotur
Kl 1720. "Tisse!". "I alle dager da lille menneske! Var du ikke på do for 5 minutter siden???". "Må.....". "Ok, ok, ok, ok. Inn på do!". Resultat: 4 dråper...
Kl 1730. "Uæææææ!!! Blaut!!!". "Ingenting på do da du var der for 10 min siden nei, men nå vasser vi i tiss til anklene. Inne på stua..."
Kl 1745 er kampen EGENTLIG ferdig, og jeg er nesten ferdig med 1.omgang...
Kl 1810 er det tid for litt is og kaffe. Frem og tilbake mellom kjøkken og stua. En ispause på en liten halvtime hvor en får sett ca 5 min kamp pga litt vasking, søl, mer is, kaffe, bris, "TØRST", "MERE!!!", mer kaffe og en dopause for hver enkelt unntatt for Matheo...
Kl 1840 "Ækkelt". "Hvor er det ekkelt?" "Ækkelt i buksa!" "Oj,oj,oj. Ikke bare tiss denne gangen nei...". Full vask og spyling både av jenta, gulvet, klærne og oss selv...
Kl 1900 "Tissa :-) :-) :-)" Hedda strålende fornøyd, står og ser på føttene sine som bader i to store dammer midt på stua. Og hva er den første tanken som går igjennom hennes hode? Jo: "Dette er vel en vassdam hvor jeg kan plaske??". To foreldre stormer til og berger den verste sprutinga rundt omkring..... Full spyling, vaske igjen.
Kl 1920 "Må bæsj". Kaster seg over jenta og plasserer henne på do. Falsk alarm.
Kl 1924 "Må bæsj". Kaster oss igjen over samme jente og plasserer henne på do. Falsk alarm.
Kl 1927 "Bæsj!!". Tar samme jente med oss, rolig bortover stuegulvet og ber henne sette seg på do... Nothing... (for ordens skyld: Det kom rett etter at hun hadde lagt seg....)
Kl 1945 Kampen avblåst!! Argentina ute av dansen og Tyskland helt i 100%. Etter x antall dopauser, mange truseskifter, noen heltvask og et par gulvvask.

Neste gang jeg skal se en fotballkamp så skal jeg ta den opp og se den på kvelden etter at alle har lagt seg og sovna!!! Pottetrening er noe herk, men det bærer forhåpentligvis frukter til slutt.

Passer godt med Online's Pondus-stripe for dagen :-)

fredag 2. juli 2010

Matheo 1. måned!!

Da har Matheo blitt 1 måned gammel! Gratulerer med dagen!!


Stolte storesøstre sitter ofte å beundrer lillebror.


Så litt status fra hverdagen. I disse VM-tider så passer det vel å ta frem supportutstyret fra Libero også :-)


Så kom sommeren også til Levanger. I dag har det vært en herlig dag hvor en kunne tatt av både strømpebukser og ekstra gensre. Tok frem badminton-settet og forsøkte å lære bort gamle kunster, men elevene var litt usikre på denne idretten...


Da var det bedre trøkk over "blåse-bobler-idretten"...


Nok en skjønn dag er overstått. Hedda er i alle fall hatt en topp dag!!

mandag 28. juni 2010

Rikshospitalet

Da skriver vi søndag, 1 uke etter at vi dro til Rikshospitalet. Ja, for vi har vært der i den uka som har gått. Lite aktivitet her på bloggen da ja. Men nå kommer det derimot så mye at det nok lett kan bli overdose for trofaste lesere. Vel. Ta det for det dette er. En reiseskildring :-)

Før vi starter så må jeg bare ta med et ganske typisk bilde fra vår hverdag nå. Hedda og Matheo i en rolig passiar en helt vanlig formiddag. Samtaleemne ble dessverre ikke meddelt fotografen...


Turen ja. La oss starte med den. Vi dro altså, søndagsmorgen/natt, mens fuglene enda sov, mens alle fornuftige folk lå i sine myke senger, før hanen enda ikke hadde vurdert å stå opp. Sjåføren forsøkte fortvilt å få i seg nok kaffe til å kunne skille høyre fra venstre, og jentene skjønte lite av hvorfor de ble vekket midt på natta... Men her på turen var det Matheo som styrte showet! Vi startet når han var ferdig med nattstellet, og stoppet underveis når han våknet og skulle ha mat! Faktisk ble det bare 3 stopp både på tur nedover og oppover, så skal si de tre små var eksemplariske!! Så å si ingen skriking eller sutring, men en masse synging...

Vi stakk innom et vennepar på turen også. Her kan det virke som om ringeklokka var litt for høyt på veggen...


Vel. Til Rikshospitalet kom vi til slutt. Et utrolig fint sykehus. I alle fall de delene vi fikk kjennskap til.


 En masse grønne lunger rundt sykehuset gjorde opplevelsen enda større for oss alle. Skader ikke med sol heller da. Rundt 20 plussgrader, skyfri himmel og en sval bris er ikke å forakte. Sammen med noen blomster og fine jenter blir dette topp!


I farta! For nå skal det springes!


Ja, hjemme har vi tog, og vi ser E6. Men wow! HER var det maaaange biler! En kjekk barnevakt denne brua her, for både Savannah og Hedda ble stående å stirre. Lenge...


Dypt fokusert... Leter etter mamma og pappas bil... Heldigvis så de ikke den der nede på veien!


Matheo har blitt mer og mer våken i det siste, men deler ikke enda jentenes begeistring over en bilkø...


En noe nonchalant holdning fra nest største høne i flokken... "Ta livet som det faller seg...dumdidumdidum" (The bare necessities - Jungelboken).


Det ble tid til litt kos også, og ikke bare stress. Ikke like enkelt å få jentene til å sove, spesielt ikke på dagtid. Savannah, som jo hjemme er vant med å sove alene på et noenlunde mørkt rom, slet nok mest. Å sove på et ganske lyst rom, sammen med mamma og pappa og en lillebror som hele tiden måtte skifte bleie, spise, rape... Ja, det var ikke enkelt. Men blid læll!!


Når vi nå en sjelden gang er i Oslo så måtte vi jo stikke en tur ned til Frognerparken og se på herr Vigelands kunstverk. Matheo syntes det hele var litt overdrevent, men fant seg rolig i å være med igjennom så lenge han fikk hyppige matpauser.


Å stå ved siden av Monolitten er vel obligatorisk der, og var en klatretur både Hedda og Savannah satte pris på.


 Dog var det nok enda mer moro å springe rundt denne steinsøylen. Rundt og rundt og rundt og rundt og rundt....


Savannah forsøkte virkelig å få fatt på denne kunsten, men...


Vannfontenen var tøff, selv om det nok var hunden rett ved siden av som stjal mest oppmerksomhet...


Vel. Tilbake på Rikshospitalet. Der var det lekerom overralt! Kunne virke som om jentene hadde kommet til Paradis, for de sprang rundt og bakte kake, tegnet, kjørte traktor og bil. Ja, hadde det i det hele tatt topp!


Hvorfor var vi på Rikshospitalet? Jo, vi fikk lov til å treffe Spiseteamet der. Rikshospitalet har jo Nasjonalt kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker, så vi dro dit for å få rettledning og hjelp i forbindelse med ernæringsutfordringen til Hedda. Spise- og ernæringsteamet ved Barnenevrologisk seksjon var bare helt utrolig dyktige! Sjelden/aldri har vi blitt møtt med slik genuin interesse for vår situasjon og for Heddas videre fremdrift. Et tverrfaglig team med lege, klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier, spesialpedagog, logoped, psykolog og sosionom tok i mot oss da vi ankom. I løpet av uka fikk vi både praktisk og teoretisk veiledning på en helt unik måte. Av folk med masse erfaring på tilsvarende situasjoner. All ros og takk til den gjengen som vi raskt ble veldig glad i - selv om vi bare var der ei uke! Vi er spente på fortsettelsen! Kanskje kommer det litt mer om det etterhvert her på bloggen også, men foreløpig må vi få jobbet med dette selv for å se resultatene først før "all verden" får ta del i det. Men spennende? Ja, så absolutt!!

Lekerom ja. Det fantes leker overralt. Og spesielt en "ball-/putebinge" ble populært for Hedda og Savannah. "Hoppe!" hørte vi ganske ofte før vi kom til hovedinngangen.


Etter en uke så kom dagen da vi skulle kjøre hjem igjen. Søskenflokken samlet til siste fotosession før avreise.


 Vel. Ikke helt siste bildet da. Hedda måtte en tur bort i den store rutsjebanen. En stor favoritt!


Da. Ferdig montert i bilen, med Pingu klar på DVD-spillerne, vann i flaska og diesel på tanken, solbrillene på ... brillene, og dessverre en tom kopp kaffe... Uansett. Avreise gikk bra, og vi takker Rikshospitalet og pasienthotellet der for ei fin uke, men masse påfyll og rettledning. En stor takk til den flotte gjengen i spiseteamet!!!


Savannah, Hedda og Matheo sin første Oslo-tur vel overstått!

baby growth
babies