"Kjenn da vel! Det sparker!"
"Hvor?"
"Her! Hold hånda di her!"
"Hmm... Kjenner ingenting..."
"Men de sparket jo isted. Helt sikkert! Kjente det i hånda mi!"
"Hmm... Oki. Tror deg. Men jeg kjente det ikke..."
Sikker mange som kjenner seg igjen her ja. Men jammen, i dag kjente jeg de to første ørsmå trekningene som om noen såvidt berørte håndflata mi! Wow! Et spark! Tøft!!! Så nå vet jeg også at det kan kjennes på utsiden. Kanskje det blir mulig å kommunisere med de små knøttene allikevel.
Minstemennene
for 12 år siden
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar