Dag 68 og 69

Hedda har vekket gamle minner hos oss i det siste. Hennes behov for oksygen har nemlig økt. Ikke en drastisk økning, og mest sannsynlig er dette bare vanlige variasjoner for noen med hennes bakgrunn. Men når en ser at hun får økende behov så går tankene raskt tilbake til "gamle" syke Hedda. Var derfor beroligende at det ble tatt en røntgen av henne i dag. Den viste ikke noe urovekkende sa legen, men skulle sammenligne den med de siste bildene som ble tatt før vi ble overflyttet til Levanger. Greit å vite hvordan lungene hennes har utviklet seg. På tross av litt økende behov så er ikke skuldrene våre så høyt hevet. Hun viser nemlig andre tegn som tyder på at hun har det gått. Tåler CPAP pausene sine bedre nå enn tidligere. Og hun vokser! Har nesten lagt på seg for mye den siste uken, så nå er tilskuddet i melken hennes fjernet også. Har jo blitt stor jente! Sårene i baken hennes er også nesten borte. Så nå er det kampen mot CPAP'en som har startet. Vel... Sånn egentlig så har vel den kampen startet for lenge siden. Vet at hun blir liggende en god stund på CPAP, men det er jo lov å håpe at denne overgangen kommer tidligere enn vi har antatt.

Savannah på sin side har vel i hovedsak sovet seg igjennom disse to dagene. Jammen godt sovehjerte på den dama! Fatter ikke hvor hun har det fra... Sånn innimellom våkner hun litt og ammer. Mat og søvn er visst livet! En bekymringsløs tilværelse.

Når det gjelder oss voksne så går det også bra. Har kommet oss litt inn i rutinene og vanene her på sykehuset nå. Eldbjørg er her hele dagene, men foreløpig samler hun overskudd ved å sove hjemme. Jeg er fortsatt i 50% jobb og vil være det litt utover. Greit og godt å få være sammen med de to små så mye som mulig.

I går ble naboen vår på kuvøsen, et annet foreldrepar og deres sønn, oveflyttet til et annet sykehus nærmere sitt hjemsted. Føltes litt rart siden vi har fått blitt litt kjent med de, både fra før og nå under dette oppholdet, og siden vi deler mange grunnleggende synspunkter. Har vært et lyspunkt i hverdagen å treffe de om dagene, så dermed var det rart å komme inn på rommet i dag og se at de ikke var der. Men vi ønsker de alt godt på sitt nye sykehus. Takk for tiden sammen på kuvøsen her Cathrine, Reidar og David! Og Lykke Til Videre!!!