Dag 86 og 87

Blir flere og flere oppdatering for 2 dager i gangen nå. Er ikke hver kveld en rekker å sette av tid til litt blogging, men sånn er det vel bare. Og sånn vil det vel kanskje forbli. Har i alle fall tenkt å fortsette med bloggingen til Hedda kommer hjem. Men vi får se hvor lang tid det tar. Legene tør i alle fall ikke si noe tidspunkt, og vi tør heller ikke å spørre. Tar en dag om gangen.

I går passerte Hedda 2500 gram! En skikkelig grunn til å feire :-) Er vel begrenset hvor mange år man feirer at man går opp i vekt, så vi får gjøre det nå mens muligheten er der! Savannah på sin side bryr seg ikke så veldig om den veiinga, men spiser av hjertens lyst og litt over evne. Blir spennende å se hvordan ståa er neste gang vi kommer over ei vekt.

Men så litt mer oppdatering. Har blitt bare korte glimt de siste gangene, så kanskje vi skal ta en grundig gjennomgang nå? Vel, ikke så veldig grundig akkurat, for det er ikke så mye som skjer i løpet av en dag lenger. Er ikke de store svigningene som frarøver oss nattesøvnen, og heller ikke de store seirene som gjør oss umåtelig stolte. For stolte er vi nok hele tiden :-) Men dagene går i et jevnt tempo.

Hedda har i hovedsak ligget med O2-brille, og kanskje i vel stor grad fikk vi erfare i kveld. For i kveld var hun veldig sliten. Øynene var smale og manglet "Hedda-gløden", og oksygenbehovet økte. Var ikke noe moro. Men da hadde hun ligget hele det forrige døgnet uten CPAP, og det viste seg nok å være i meste laget. Overgangen til O2-brille må tas litt roligere, så det ble bestemt at hun skulle på slappe av litt på CPAP litt oftere enn hun har gjort de siste døgnene. 2 skritt frem og 1 skritt tilbake. Sånn har tilværelsen hennes vært fra starten av, og sånn vil det nok forbli en stund. Ble tatt røntgen av lungene for å se om de hadde forverret seg, men heldigvis så bildet likedan ut som det forrige.

Men etter en god stund på CPAP i kveld så begynte gløden å komme tilbake i øynene og det var en helt annen Hedda som lå der i kuvøsen da vi bestemte oss for å dra hjem i kveld. Var godt å se at hun hadde det bra, og vi vil nok anta at oksygenbehovet også vil redusere seg utover natta.

Ellers er det ganske mye slim å suge fra Hedda. Dessverre har all sugingen irritert slimhinnene (kanskje sammen med det faktum at inhalasjonene med Pulmicort nok har svekket slimhinnene litt) så de har blitt ganske sår. Blir derfor med litt blod når en suger opp slimet. Dette går jo over, men er litt kjedelig allikevel. Får håpe det blir mindre å suge opp etterhvert slik at ting går tilbake til normalen.

Savannah var på besøk i dag, og de to små dullet godt sammen også i dag :-)


Så blir det en ny dag for pappa'n sammen med Savannah i morgen. Gleder oss! Da skal vi lære oss å fly helikopter!! Savannah sliter litt med koordinasjonen for å holde helikopteret i lufta, men hun lærer fort! :-)