Dag 143

Da er det avtalt møte med kommunen igjen for å se nærmere på personellsituasjonen for Hedda. Bra at det ikke tok så lang tid, og vi ser frem til å kanskje få flere detaljer på plass. Skal bli en sann glede den dagen Hedda og Savannah kan få ligge sammen på teppet om kvelden, UTEN å måtte tenke på at Hedda snart må kjøres inn til sykehuset! Men inntil den tid kommer så får vi sette pris på den tiden vi får ha sammen med henne her hjemme. Og nå ser det ut til at det blir enda mer tid til det. For nå har det nemlig kommet nye regler for pleiepenger til foreldre av premature barn! De kom vel strengt tatt på banen rundt nyttår, men har ikke blitt tatt i bruk/gjort kjent før nå. Og i følge disse reglene så kan begge foreldrene få 100% pleiepenger så lenge barna har behov for ekstra surstoff-støtte! Snakket med legen vår i kveld, og det blir da klart at jeg også får dette f.o.m. mandag. Så da kan vi hente hjem Hedda hver eneste dag!!! Det skal bli veldig godt! Kjennes merkelig å gi "slipp" på jobben sånn, men nå er det faktisk slik at det har kommet noe viktigere inn i livet enn jobben. Dermed føles det helt rett å ta 100% fri og pleie Hedda istedet.

Dagen har ellers vært fin for begge de to små. Savannah sover og sover og sover... Er jo så våken når hun først er våken så det er nesten ergelig for foreldrene når hun sovner... Hedda har også vært veldig trøtt i dag, men det har nok en annen årsak. For hun fikk nemlig RS-vaksinen igjen i dag. Den gis jo 1 gang pr mnd i de mest utsatte månedene, og det kan hende at dette var den siste sprøyten av denne typen på denne siden av sommeren. Vi får se. Men hun ble i alle fall trøtt, og sov nesten hele kvelden da vi to fikk sitte sammen en god stund. Våkner nok mer til i morgen. Men kvelden ble jo virkelig berget da hun var ganske våken en stund, og serverte det utrolig fine smilet til pappa'n! Ikke bare et sånt raskt smil hvor vi spekulerer på om det faktisk var et smil eller en grimase eller.... Nei, det var et skikkelig langt smil og noe som jeg velger å tolke som en liten "He,he" etterpå. Nå tok hun nok ikke akkurat de ordene i sin munn, men sånn nesten direkte oversatt så blir nok hennes lyder noe i nærheten av "He, he"...... Et smil som gjør at en glemmer alt vanskelig som har vært, og livet blir bare herlig!