Dag 146

Utvidet hørselstest for Savannah i dag, så etter litt snekkering på badet så dro vi inn til St.Olavs Hospital i Trondheim. Nå har det seg slik at under en slik utvidet hørselskontroll så bør barnet være helt rolig og helst sove. Men etter over 1 time, sovende i en bilstol så var ikke Savannah veldig samarbeidsvillig til en slik sjekk. Som jeg har sagt tidligere, så er det ALLTID en lyd på henne, både når hun sover, spiser, leker og "bare ligger der". Audiografen holdt nesten på å gi opp en stund, men heldigvis kom vi igjennom dette også. Selve sjekken er egentlig ganske grei. 3 elektroder festes på hodet. Litt lyd sendes så inn i øret. Lyden forplanter seg i øreganger og kan da avleses vha elektrodene. Svæææært forenklet fremstilt. Men når lyden skal registreres så er det naturlig at pasienten ikke kan bråke for mye. Og når Savannah da bestemmer seg for å være vrien, gjøre i bleien og lage lyd hele tiden så blir det vanskelig å gjennomføre en slik test. Men til slutt kom vi igjennom og hun bestod alle tester. Så Savannah skal da ha perfekt hørsel!!

Etter testen og etter et bleieskift så gikk turen til Nyfødt Intensiv avdelingen. Det var SVÆRT rart å gå bortover de korridorene vi tidligere har gått så mange ganger og har så mange minner fra. Og ikke minst var det utrolig rart å komme inn på selve avdelingen. Det var ikke mange ukjente der nei! Og jammen var ikke Savannah sin kontaktsykepleier på vakt! Kjempetrivelig å treffe deg igjen Karin! Så får vi håpe at de andre kontaktene er på jobb neste gang vi kommer. Det var rart og godt å treffe igjen så mange av de sykepleierne som vi hadde så å si daglig kontakt med de første månedene. Helt merkelig den forbindelsen vi føler til denne plassen og disse personene, for det føltes nesten feil å dra derfra. Men nå er det jo slik at jo bedre de små blir, jo mindre behov har de for å være på en institusjon, så dermed skal vi være glade for at vi kan ta med oss Savannah hjem. Håper at Hedda kan være med oss neste gang vi skal på besøk til Nyfødt Intensiv.