Dag 166

Her er vi trådløse samlet!


I går var det tid for sondeskifte og O2-brilleskifte, og da er det jo obligatorisk bilde av begge to, trådløse! Denne gangen hadde de også samme klær og var i godt humør begge to, så da ble jo bildet kjempebra! Nå skal det i rettferdighetens navn sies at Hedda ikke akkurat var i godt humør da vi skulle skifte sonde og brille, men det går jo over, og er noe som må gjøres. Er en nøyaktig med å legge hudplaster under hele tapen over sonden og nesebrillen så går det som regel greit å fjerne og legge ny, men Hedda er generelt ikke så glad i at noen berører tapen i ansiktet hennes. Så det blir en del gråt og tårer, men med en fast og kjærlig hånd fra mamman så gikk sonden fint ned. Og denne gangen la vi ned en silikonsonde, så den kan ligge i 4 uker før vi må skifte igjen. Den andre sondetypen skal jo byttes etter hver 3. dag, så hvis ikke Hedda river opp sonden så blir det lenge til en må gjøre dette igjen.

Men det var en merkelig sak vi oppdaget under selve sondeskifte. Savannah lå på kjøkkengulvet og pludret med dokka og lekene sine, og normalt så bryr hun seg ikke så mye om Hedda bråker litt. Men da Hedda råskrek i forbindelse med sondeskifte, så begynte Savannah også å skrike og vri seg. Hun ble rett og slett opprørt og lei seg på en helt annen måte enn vi noengang tidligere hadde sett. Jeg har jo hørt det før at en kan bruke den ene tvillingen som "mål" på hvor ille gråten til den andre tvillingen er. Hvis den ene gråter og den andre ikke bryr seg om det så er det ikke så ille, men hvis den ene tvillingen gråter fordi den andre gråter så er det noe skikkelig. Dette har vi bare hørt om før, og aldri sett det. Men det kan virke som om vi fikk oppleve det i går ja. For Savannah ble også nesten utrøstelig da Hedda gikk helt i staver under sondeskiftet. Så båndene mellom de to er nok langt sterkere enn vi noensinne kunne trodd.

Dagen i dag har forløpt fint, og Hedda har ikke hatt noen store gulpeperioder før på slutten av dagen. Det aller beste er uansett at hun faktisk forsøkte å amme litt. Ikke det at hun suger på puppen, men hun brekker seg ikke når hun får den i munnen, og svelger unna litt av den melka som kommer. Det er jo ikke snakk om så mange dråper/ml, men alt er mye bedre enn ingenting! I tillegg hadde vi besøk av fysioterapeaut for å gi Hedda litt massage og behandling. Det var veldig greit å få snakket litt med henne, og greit å få høre litt om milepæler ang den motoriske utviklingen. For all motorikk blir beregnet utifra korrigert alder. Så når det gjelder det å samle føtter og hender så kan vi ikke sammenligne med en baby født til termin og som er like gamle som de to små er nå. Fysio-stunden forløp helt greit og Hedda var veldig godt fornøyd, samt at vi foreldre lærte en del smarte triks. Så får vi fortsette med babymassage i tiden frem til neste fysio-besøk. Men når Hedda og Savannah setter såpass stor pris på det, så er det ikke noen stor sak å gjøre dette. Et godt smil er mer enn nok betaling!!

Denne dagen har virkelig vært en fin dag! Og nå er det helg sier folk. Jeg kan nok sette ganske mye på at morgendagen ikke blir så annerledes enn dagen i dag, så for oss så går helg og hverdag nå i ett. Men til dere andre: God Helg!