Dag 175

I dag har vi vært i byen en tur. Nærmere bestemt på St.Olavs Hospital. For i dag skulle vi ha en samtale med en lege på svangerskapsklinkikken. Ikke noe alvorlig nei, men vi skulle gå igjennom hva som egentlig skjedde i forkant av at Savannah og Hedda så dagens lys. Legen startet med dagen vi ble lagt inn på sykehuset og gikk dag for dag igjennom de 5 ukene vi lå til observasjon. Må si det var spesielt å gjenoppleve disse dagene som vi vel mer eller mindre har fortrengt. Nå har vi jo hatt bloggen, så for min del så har jeg også underveis hatt anledning til å bearbeide tankene fra den gangen. Men tror denne gjennomgangen var enda mer spesielt for Eldbjørg. For på den tiden så følte hun seg jo ikke så veldig dårlig. Vi som var rundt henne kunne jo se at tingenes tilstand ikke var så veldig bra, men det var vel egentlig først nå at fikk fikk det servert direkte fra legen: "Du var STYGGDÅRLIG og vi balanserte hver dag på en knivsegg for hvor langt vi turde å strekke ditt liv i forhold til en forløsning! For ditt liv var helt klart i faresonen hele denne perioden, og hver dag hvor kroppen din hang sammen var en gave som vi alle gledet oss over, og som brakte oss enda en dag nærmere sikker sone for de to små.". Det faktum at St.Olavs ikke har mer enn 1-2 slike alvorlige tilfeller hvert år gjorde at leger vi faktisk ikke hadde truffet en gang, faktisk hadde oversikt over hvordan tingene tilstand var igjennom hele forløpet. "Det var nok ingen som egentlig trodde at dette skulle få en lykkelig slutt" var vel den ærligste omtalen av Eldbjørgs situasjon som vi noengang har fått.

Som dere sikker nå har forstått så var fokuset på dagens møte helt og holdent på Eldbjørg og hennes helse. En lang journal forteller om noen turbulente uker. Men da er det også så utrolig moro å kunne se på tiden etter fødselen, og se hva resultatet ble! Vi har to skjønne små som i menneskelige øyne nok ikke skulle fått sett denne verden. Er ingen tvil om at de 5 ukene vi lå til observasjon var essensielle for deres nåværende gode status, så vi er glad for at legene turde å tøye strikken så langt.

Etter samtale med legen så måtte vi jo bortom observasjonsposten hvor vi lå de 5 ukene og traff heldigvis på en av de som hadde oss mest den tiden. Var trivelig for de også å se Savannah tror jeg. Sa vel ikke det i starten, men Hedda plasserte vi på sykehuset i morges. Er ikke tiden for henne å dra til Trondheim enda. Så det var kun Savannah vi hadde med for å vise frem :-)

Vi drar ikke innom St.Olavs uten å stikke innom Nyfødt intensiv! Må jo selvsagt innom der hvor våre største helter holder til!! Er alltid spesielt å gå i de gangene, og gjennom de dørene vi gikk alle de dagene/ukene/månedene vi var innlagt. Og denne gangen så var faktisk to av våre kontakter på jobb!! Kjempetrivelig å treffe dere igjen Tonje og Karin! Må bare ærlig innrømme at jeg fikk en klump i halsen og en liten tåre i øyekroken da de to sprudlende damene tok imot oss. Er dere evig takknemlige for det dere har gjort for oss, og det er en ære å få komme og treffe dere igjen. Savannah var våken og lurte svært på hvem disse to var. Syntes nok at det var noe kjent med de...

Vel hjemme dro vi til sykehuset og hentet ut Hedda igjen. Hun hadde hatt en fin dag, og pludret ivei med sykepleieren som passet henne da vi kom. Benyttet da anledningen til å veie de to jentene, og som vi hadde ventet så hadde Savannah fortsatt sin gode vekstkurve og lagt på seg 300 gram siden sist. En fin og jevn øking. Hedda hadde derimot ikke lagt på seg så mye. Bare 100 gram, og det er for lite på 14 dager. Kan ikke bare være gulpingen som er årsaken til dette, så nå må vi prøve å øke på litt med maten. Spent på å se om det vil resultere i enda mer gulping, men vi må forsøke. Har i skrivende stund fått to måltider på 100ml (mot 95ml tidligere), og det har faktisk gått bra. Så vi får se om vi får henne inn på en enda bedre vokstkurve etterhvert.

Mens vi var i byen hadde kommunen hatt et møte med nattevaktene, så nå er turnus ut i midten av juli på plass. Godt! Juli er jo feriemåneden fremfor noen, så vi er klar over at denne tiden kan bli problematisk. Vi får se om det ordner seg etterhvert. Strålende fornøyd med at de fleste vaktene er besatt frem til den tid i alle fall.

En innholdsrik dag går mot natt. Murer har lagt ferdig gulvet på badet med flis og nattevakten har ankommet. Tiden for skjønnhetssøvnen er her. Skjønnhetssøvn - det høres så fint ut. Tror heller vi kaller det "tiden for helt essensiell hjerne og kroppsavslapning". For nødvendig - det er det!