Dag 45

Denne dagen kan best oppsummeres slik:

H U R R A !

For en dag! I dag startet vi bortover til avdelinga kl 0800 og kom tilbake nå kl 2200. Det har gått i ett, men det er helt ok når en får ha slike opplevelser som i dag! Skal forsøke å dele noen smakebiter med dere andre også!

I går snakket legene sammen om å extubere Hedda (ta henne av respirator), men ville vente til i dag. Så når vi kom inn på rommet hvor hun ligger så holdt sykepleier og lege på å gjøre i stand til å legge henne over på BiPAP. Etter at det var gjort så kom øyeblikket både foreldre og sykepleiere hadde ventet på: Endelig skulle Hedda få komme ut av sin kuvøse og ligge litt på brystet til mamma'n! Det er nå litt over 1 måned siden sist og i det meste av den måneden så har det også vært kontaktbegrensninger rundt henne slik at vi (og alle andre) måtte bruke langermet frakk og hansker. Dermed hadde det gått nesten en måned uten kroppskontakt av noe slag, så da hun fikk komme ut i dag så falt det nok en tåre fra alle som var samlet der. Veldig spesielt og utrolig godt å få ha henne ute igjen! Og det var tydelig at hun trivdes! Senere i kveld fikk hun også ligge litt ute hos pappa'n, og også der gikk det veldig bra.


Overgangen til BiPAP gikk så greit at hun faktisk gikk direkte videre til CPAP. Og det gikk uten problem! Og ikke bare uten problemer, men hun trengte faktisk også utrolig lite oksygen. Og legger vi til at hun i dag fikk bekreftet negativ CRP (altså INGEN infeksjon akkurat nå) så er jo dette et sammenhengende positivt bilde. Det er faktisk så positivt at vi blir litt nervøse... Har jo i bakhodet hvordan det gikk sist Hedda ble tatt av respirator... Men nå vet vi jo at duktus er operert, hun har ingen infeksjoner og i tillegg har hun vokst en god del både i lengde, vekt og alder. Dette tilsammen gjør at settingen nå er litt annerledes enn sist. Legene har troen på at dette nå går rett veien så da får vi også forsøke å ha det. Uansett så gleder vi oss over dagen i dag. Håper og ber så inderlig om at vi må få flere slike dager!

Etter å ha vært inne hos Hedda og sett henne klargjøre seg for BiPAP (i den grad en 6 uker gammel kropp kan klargjøre seg selv til noe som helst...) så gikk vi til Savannah, og der ble vi møtt av sykepleieren som lurte på om vi ville legge henne over i vanlig seng! Til nå har jo Savannah ligget i en form for åpen kuvøse hvor hun har hatt tilgang på under- og overvarme. Men hun justerer temperaturen så fint selv, og sammen med litt klær og tepper så var det nå ikke noe i veien for å gå over til en helt vanlig seng! Dette var kjempemoro og føltes utrolig stort. Den lille damen hadde plutselig blitt veldig stor. I tillegg ligger hun nå i lange perioder med O2-brille istedet for CPAP, så ansiktet hennes vises jo så mye mer.


Så kort oppsummert så ha dette vært en HÆRLI dag! Er kjempepriviligerte som får oppleve slike positive dager, og jeg skulle unnet dere alle den utrolig følelsen av å se slik fremgang hos sine små! Hmm. Kanskje dere som allerede er foreldre vil arrestere meg her og si at dere har kjent den følelsen mange ganger, og jeg skal ikke argumentere mot det. Er bare så lykkelig over det vi selv får oppleve at vi kanskje ofte glemmer at mange av dere har hatt slike følelser selv... Men det er i alle fall TOPP! Så i kveld blir det nok helt greit å få sove :-)