8 uker!
Ja tenk at det nå har gått 8 uker siden den spennende dagen med forløsningen. Utrolig mye har skjedd på denne tiden, både på godt og vondt. Det føles uvirkelig å se tilbake og tenke igjennom de ulike situasjonene som har vært. Og særlig nå når vi vet at det nærmer seg tid for overføring til Levanger. Da går tankene spesielt på alt det positive vi har fått oppleve her. Alle de positive menneskene rundt oss som har hjulpet og støttet oss. Kan ikke få takket sykepleierne og legene her nok for hva de har betydd for oss. Det blir rart og vemodig å reise fra denne trygge plassen som vi hver dag har gått til og hvor vi har oppholdt oss det meste av dagene. Stedet hvor vi med trygghet har kunnet forlate Hedda og Savannah, og allikevel vite at de har fått best mulig pleie og omsorg. Nå skal det sies at Levanger ikke akkurat er noe u-land innen denne typen medisin, så det er ikke med redsel vi overflyttes. Det står en flott avdeling med mye dyktig folk tilgjengelig også der. Men det er nå engang sånn at når en forlater det trygge og kjente, så er det med en viss uro i kroppen. Kommer til å savne våre tre suverene kontaktsykepleiere, men forhåpentligvis får vi holde litt kontakt med de etterhvert som tiden går.
Vel, det var nok tilbakeblikk. Dagen i dag har vært rolig i forhold til gårdagen. Gjorde ferdig undersøkelsene i går, så i dag har det kunn vært de daglige inhalasjonene og øyedråpene. Nå har også Savannah startet på samme inhalasjonstyper som Hedda. Dette siden hun responderte så godt på Ventolin, men siden effekten gikk over så raskt så får også hun nå Pulmicort. Spent på å se resultatet nå etter et par dager.
Ellers ingen endringer i dag. Merkelig å tenke på at det sannsynligvis er siste lørdag her på sykehuset. En rekke av 13 lørdager på rad nærmer seg nå slutten. 13-14 uker sammenhengende på sykehus er egentlig nok...
Innlegg
4 kommentarer:
Så utrolig søte bilda! Både det med smilende Hedda(?) og det med Hans Roar og Hedda. Utrolig at det no har gått 8 uka! Vi e veldig glad på dokkers vegne at alt har gått så bra som det har gjort. Klart det har vært nedtura, men sånn e livet. Det sies at man må ha nedturan for og merk oppturan. :-) Det smilet på dagens blogg fortelle om litt av en opptur! :-)
Det er med stor takk til Gud vi har lest bloggen de siste dagene. Vi er vitne til et under midt i vår hverdag, og bloggen i går som bekreftet alle prøver normale er et stort vitnesbyrd om Guds allmakt. Vi vil ønske dere Guds velsignelse når dere snart flytter til Levanger, og vi vil fortsatt nevne dere ved navn i våre bønner. Hilsen Liv i Selbu.
helt utrolig å se det gode smilet. det forteller oss om etliv med håp og velsignelse. en glad mormor ønsker dere en god natt1
velsign
else
Følger med hver dag.
Kanskje spesielt når vi selv har
tvillinger-
Lykke til-
Herdis og Magnar
Legg inn en kommentar