Dag 111

Jammen har det gått 111 dager siden de to små nurkene ble født!! Og denne helga har vi hatt besøk av farmor og farfar og siden det er over 1 måned siden de så de sist så merket de nok en viss forskjell :-)

Må virkelig si at det nå går fremover. Hedda er så veldig våken i enkelte perioder og har det mye bedre med seg selv enn hun har hatt på lenge.


Savannah på sin side koser seg veldig, både hjemme og på besøk til søstera.


Har hatt samtale med lege og sykepleiere nå de siste dagene for å begynne forberedelsene for å få Hedda med oss hjem. Det er svært mye som skal på plass, både av utstyr og hjelp, og slike søknadsprosesser tar jo som oftest lang tid. Men det er i alle fall påbegynt, og sannsynligvis blir det så vi tar med Hedda hjem på en dagsperm i løpet av påsken. Med litt overvåking, oksygenkolber og sonde, samt en del sprøyter, tape, inhalasjonsutstyr, sug og vitaminer så er det klart for en liten dagstur hjem. Skal bli veldig rart. Prosessen med å få alt av utstyr permanent i huset tar nok en god del mer tid, men sykehuset har i alle fall nok utstyr til at vi får lånt med oss det mest nødvendige for en dag.

Det å få Hedda hjem kommer til å bli veldig spesielt. Hun kommer jo til å kreve en del mer enn Savannah, men samtidig må jo Savannah få sitt også. Det kreves nok fire hender i starten i alle fall, så får vi se hvor raskt det går fremover for Hedda sin del. Kanskje vil nettopp det å komme hjem virke positivt inn på henne, og fremskynde bedringen av hennes helsetilstand. La oss håpe det.

Nå nærmer helga seg med stormskritt. Bare 30 minutter igjen og Savannah våkner snart for å få nattmaten sin. Vi voksne legger oss også, og vet at vi nå snart kan ha nedtelling på ant. timer igjen før Hedda kommer hjem! Er en underlig og blandet følelse, men mest en gledesrus!


Til dere som nå drar på påskefjellet for å innta de hvite fjellsidene og de gule påskeeggene: God Påske! Og til dere som fremdeles skal på jobb noen dager før dere tar påsken: .... God Påske til dere også :-)