Dag 119

Nydelig vær! Sol fra klar himmel, men litt kvass luft. Savannah og mamman har kosa seg på verandaen, mens Hedda og jeg har hatt det fint her innendørs. Må ta det rolig med luftveiene til Hedda, så det blir nok en god stund før vi tør å la henne ligge ute også. Men Savannah liker i alle fall å ligge ute. Da kan hun sove lenge. Lenge. Helt til smokke-tyven kommer og på finurlige måter lurer smokken ut av munnen hennes. For da blir det hyling!

Hedda ligger på brystet mitt nå og hviler etter siste måltidet. Hun har det fint nå og ligger rolig og sover. Fin i pusten og rolig i pulsen. Har forsøkt å dryppe henne med morsmelk i nesen i det siste i stedet for saltvann. Kanskje det har en ekstra "smørende" effekt? Verdt et forsøk. Gruer oss allerede til senere i kveld da vi må levere henne tilbake til sykehuset. Hodene våre jobber på spreng for å finne en alternativ løsning på nattevakt-utfordringen. Antar jo at det å skaffe nattevakter fra kommunen sin side, nok vil ta tid. Så hvis vi kunne fikset dette privat nå de første ukene så kunne vi kanskje hatt Hedda hjemme permanent snart! Ser i alle fall at dette vil kreve 4 hender hele tiden. Og forstår nå hvorfor leger og sykepleiere snakker om at jeg også må gå over i 100% sykmelding når Hedda kommer hjem. Vi får se hva fremtiden bringer på dette punktet. Er vel tøft nok å håndtere tvillinger for seg selv om ikke den ene også trenger litt ekstra pleie. Nei, det er litt av en kabal som skal løses her.

Litt hverdagsdrama:
Savannah lurer fælt på hvilken ledning søsteren har stikkende ut av nesen, og lurer lillefingeren rundt sonden uten at vi engang merker det.


Hvorpå Hedda responderer med en strak venstre rett i nesa på søsteren. "La sonden min være i fred!!"

To skjønne engler i fine kjoler, men med bestemte meninger! Tøft! Blir spennende å se hvem som blir den dominerende her :-)