Dag 1

Hurra! Hurra! Hurra!!! Hmm. Er det ikke normalt å rope 3 x 3 hurra for hver ny dag? Joda, normalt der hvor vi er nå i alle fall! For hei og hopp som det går! Føles som denne dagen har vart i flere dager allerede. Du store min tid hvor sakte tiden går. Men dagen i dag har i alle fall vært topp!

Hentet Eldbjørg fra intensiv recovery kl 11 i dag. Da hadde faktisk blodtrykket sunket såpass at hun ble tatt av drypp og kun gikk på medisin. Og skal si blodtrykket har falt! Var faktisk så høyt igår da jeg måtte forlate henne for kvelden, at vi nok var mer nervøs for henne enn for de små. Men natten med mye neddoping og medisinering, samt hvile, har hjulpet betraktelig og heldigvis fikk hun komme opp på avdelinga idag. På tur "hjemover" (utrolig hvor raskt en "flytter" nå til dags...) så trillet vi innom nyfødt intensiv slik at Eldbjørg også fikk sett de små for første gang. Et følelsesladet og uvirkelig øyeblikk å få sett de sammen for første gang. Også vesentlig siden vi jo måtte sette rett navn på rett jente. Navnene hadde vi klare, men hvem er hvem?


Så her er altså da bilde av Hedda som klamrer seg fast i mammas finger for første gang. Lille Hedda var hele 765 gram og 32 cm da hun ble født, og har hatt en god fremgang. En god del vekttap må vi nok beregne, men det er jo vanlig. Hun ligger fortsatt på respirator, men har det stabilt og godt.

Storesøster (1 minutt eldre enn sin søster) heter Savannah og veide hele 1220 gram og 37 cm lang. Riktig en lite kjempe for sin alder! Hadde en litt tøffere start, men har nå også blitt veldig stabil. Har vært dyktig til å puste og ble derfor idag tatt av respirator og lagt på CPAP istedet. Trenger altså fremdeles litt hjelp, men puster såpass mye selv at respiratoren bare irriterte henne.

Både Savannah og Hedda ble undersøkt med ultralyd idag for å se hvordan status i hjerne og hjerte var. Det er nemlig svært vanlig at slike små utvikle hjerneblødninger så derfor blir de ofte kontrollert. Men alt ser altså fint ut så langt, og det er vi utrolig glad for!

I dag fikk også mormor for første gang besøke sine små barnebarn. Det ble et fint øyeblikk - foreviget i deres små minnebøker. Hver enkelt av de får nemlig sin egen minnebok etter oppholdet, slik at store og små hendelser er dokumentert for ettertiden. Tror ikke de husker så mye av tilværelsen i deres første hjem når de blir eldre, så derfor er det fint med slike bøker. Håper det blir mange fine og minnerike øyeblikk!