Uke 26+3

En merkelig dag. For i dag skjer det ingenting annet enn de daglige blod- og urinprøvene. Og de prøvene var fine! Blodtrykket var også bra, så dette har så langt vært en fin dag! Men når alt som skal skje i løpet av dagen allerede HAR skjedd før kl 1030, hva skal en så bruke resten av dagen på??? Jo, å se spent frem mot morgendagen og ny ultralyd. Altså å tenke og vente, vente og tenke. Tror ikke det er sunt å tenke så mye. Blir ganske rar i hodet og kroppen over hver dag å leve i usikkerhet om hva som skal skje.

Det er FRUSTRERENDE å ikke vite noe om fremtiden. Altså ikke NOE! Selvsagt vet ingen av oss noengang egentlig om vi får en dag i morgen eller ei, men dette har mer med det at en ikke kan planlegge noe. Jeg jobber selv i en bransje for det finnes mye fasitsvar. Gjør en slik så blir resultatet slik. Hvis så og så realiseres blir resultatet slik og slik. Men her finnes det INGEN fasit. Og det gjør at det mest vanlige svaret vi har på spørmål som "Hvordan går det med dere?" faktisk blir det samme kjedelige "Jo, vi tar en dag om gangen. Har ikke annet å gjøre". Og til de som helst vil vite mer så må jeg bare si at dette faktisk er vår hverdag. Vi vet IKKE NOE fremover og tar faktisk derfor dag for dag. Og mens vi gjør det så forsøker vi å ikke gå helt på veggene...