Uke 25+0

Mandagen har kommet og helga er passert. Den helga som legene sa at vi ikke kom til å passere! Da jeg i bra tempo dro fra jobb før lunch på torsdag så hadde legene sagt at de ikke kunne si noe om videre status - annet enn at vi sannsynligvis ikke ville gå over helga. Blodtrykket var for høyt og de vurderte fra time til time om de skulle forløse de små. Det ble heller ikke noe bedre da det under ultralyd på fredag ble konstantert at størrelsesavviket mellom de to små hadde økt, og at den minste nå også begynte å få lite fostervann. Puh. Sånt tar jammen på psykisk, og lørdagen var tøff. Men søndagen ble et lyspunkt for blodtrykket stabiliserte seg og vi kunne slappe av litt. Allikevel veldig spent på ultralyd som skulle være i dag, siden avviket kunne ha utviklet seg, og isåfall ville det fremskyndet tidpunkt for forløsning.

Men nå har vi kommet tilbake fra ultralyd og det føles virkelig som godt nytt! Ja, avviket på de to små er fortsatt der, MEN det har ikke aksellerert og den minste har fremdeles greit med fostervann. Og nå har vi fått beskjed om at det mest sannsynlig blir ultralyd 3 ganger i uka for å følge med nettopp utviklingen. Sjansene er store for at en ved å kontrollere blodtrykket, også til en viss grad kontrollerer de to små!

Ja, vi vet også at det er x antall andre faktorerer her. Protein i urinen, blodprøver i alle mulige varianter, transfusjonssyndrom, felles morkake osv. Det er MANGE faktorer som skal henge sammen for at dette skal gå bra, men vi er nå engang så enkle at vi gleder oss over hver eneste positive ting, og bare det å ha kommet frem til idag er en STOR seier. Nå setter vi oss som mål å komme til imorgen!! :-)