Sein blogging idag da vi fikk en veldig sein ultralyd. Kom nettopp tilbake på rommet og skal fordøye tankene.
Uke 27! Kan ikke få sagt hvor fjern denne uka føltes da vi ble innlagt. Men nå er vi her! Noe ingen innenfor helsevesenet forstår. De blir like overrasket hver gang de kommer på vakt og ser at vi fortsatt er her. Og det er jo forståelig, for prognosene var ikke gode. Men dette har jeg jo snakket om tidligere. Blir bare så en får noen flashback noenganger og tenker på hva som faktisk har skjedd den siste tiden. Men nå ser vi jammen fremover! Våger nå å tenke praktiske tanker om livet når vi engang kommer hjem. Dette har vært fjernt for oss de første ukene, men nå kommer tankene snikende. Litt godt å klare å tenke på andre ting enn bare "La oss komme til neste dag...". Uke 27!
Så var det ultralyden. Tvilling2 hadde jo en litt ekkel og feil kurve når det gjelder utviklingen av blodstrømmen. Det var på fredag. Og uten noen målinger i helga så var vi utrolig, utrolig spente på denne ultralyden. Det var nok også gynekologen, for først etter å ha tatt x antall målinger av blodstrømmen så turde hun å si det samme som vi også så, nemlig at den hadde forbedret seg mye!! Helt utrolig å se det tallet som vi hadde fryktet skulle være så stort, men som faktisk var mye lavere enn målingene på fredag (og egentlig hele forrige uke) skulle tyde på. Skal jammen si at skuldrene sank flere hakk da ja! Fremdeles lite fostervann, men for å si det på en annen måte: Fremdeles fostervann igjen!! Et glass er jo alltid halv-fullt ikke sant? :-) I tillegg hadde den minste snudd seg og ligger nå i seteleie. Og det hadde den klart uten så forferdelig mye fostervann rundt seg. Et godt tegn!
Så nå slapper vi virkelig av. Nå skal det veldig mye til for at noe skjer før onsdag/torsdag. Ny UL på onsdag så det skal bli spennende å se, men nå er vi optimister for vi fikk se at det er mulig å snu en negativ trend. Utrolig godt! Takk til alle som har hatt oss i tankene i det siste!!!
Minstemennene
for 12 år siden
Innlegg
4 kommentarer:
Kjære alle fire!
Alt er mulig for Gud! Det er dere alle et levende bevis på, og vi takker Gud for den utrolige rapporten i dag. Men vi vil fortsette bønnearbeidet for dere. At Gud hører bønn vet vi, og denne gangen ser det ut for at han vil svare JA! Gleder oss virkelig sammen med dere. Hilsen fra Selbu.
Takk og lov, dette turde jeg ikke tro på forhånd... Det ser ut som om alt går an når det gjelder dere to! Eller dere fire :-) Mye vann skal ennå renne i havet før alt er sagt og gjort, og det kan vel blandes mange slags tårer i det vannet. Men i kveld er det gledestårer!
Hei!
Spennende å lese hvordan det går siden det er et par dager dager siden siste oppdatering. Følger med på bloggen hver dag! Det er godt at det fortsatt er postive hyheter fra prøvene. Skal hilse fra Marit - vi husker på dere!
Hilsen Stein Tore
Hei dere fire!
Ja dette er positivt,nå er det bare å fortsette å tenke den veien,og fortsatt be. Gud er med,det er det ingen tvil om. Godt å høre at dere har det litt bedre også,tenker masse på dere. Stå på!
Klem fra Synnøve og Kai Erik:)
Legg inn en kommentar