Dag 19

Hedda var våken og fin fra morgenen i dag. Virket sterk og fin, og kl 9 ble hun lagt over fra høyfrekvens-respirator til vanlig respirator. Var spent på å se om hun taklet overgangen, og det gikk egentlig ganske greit. Men tuben (rør fra respirator og ned til lungene) som hun hadde var egentlig for tynn, slik at mye oksygen "gikk til spille". Eller for å se det på en annen måte: Lekkasjen på respiratoren var på 70-90%. Legene hadde diskutert dette lenge og i kveld kom beskjeden om at de hadde bestemt seg for å bytte tube med en som er litt større. Dette for å fylle opp litt bedre slik at hun kunne få tak i mer av det oksygenet som maskina gir. Alternativet hadde vært å legge henne tilbake på høyfrekvens-respirator, så for en time siden så la legene ned en ny tube. Ny intubering vil jo si ny risiko for at det går galt igjen slik det var i helgen, men denne gangen så forsøkte legene med en annen medisin for å få henne til å slappe av på forhånd, og det hadde visst fungert bra. Skal inn og se henne nå om en halvtime, så vi er spent på hvordan forholdene er. Hvis alt har gått bra så skal hun nå ha behov for mindre oksygen enn tidligere i dag.

Legene hadde altså vurdert situasjonen til Hedda i dag og syntes at fremgangen var for liten i forhold til hvor gode lunger hun hadde. Det var årsaken til at de nå tok et grep. Veldig spent på om dette vil føre henne videre, men det vet jo ikke før tidligst i morgen. Er i alle fall spent på om hun nå klarer seg med standard respirator behandling. Det hadde vært et stort og godt fremskritt.

Savannah har i dag økt opp matmengden til 19 ml pr måltid, og det blir jo faktisk 12 ml mer pr døgn. Har lagt på seg 20 gram siden i går også, så dette går virkelig rett vei. Godt å kunne sitte sammen med henne og slappe av. Selv om tankene ofte er inne hos Hedda, så er det veldig avslappende å få være sammen med Savannah der det meste ser ut til å gå rett vei. I morgen skal hun få besøk av en fysioterapeut for å se om alt ser ok ut. Hun er veldig myk og armer og føtter går i alle retninger så legene ønsket en sjekk for å se om det var noe vi kanskje burde ta høyde for. Blir greit å få sjekket slikt også så tidlig som mulig.

Da går turen bort fra bloggen for i kveld, og over til Hedda. Spent på å se hvordan hun har det nå. Er jo som sagt en stagnering, men håper nå at det blir fremgang i natt og morgen. Spennende, og begge foreldrene går vel nå med konstant hodepine og vondt i magen. Men sånn er livet. Er vel naturlig å være litt spent når et av barna svever mellom det ene og det andre i løpet av dagene.

Ha en fin kveld alle våre lesere!