Dag 7

Hvor ofte i det siste har du vært takknemlig og entusiastisk over at du husker å puste? Eller at du faktisk klarer å puste samtidig som du spiser? Ikke alle tenker nok like mye på dette som vi gjør disse dagene. Både Savannah og Hedda glemmer å puste sånn i ny og ne, men heldigvis husker de det igjen ganske raskt etterpå. Må si vi er spente hver gang vi ser av målerne at en av jentene har en slik stopp, men blir også ganske stolte når vi ser at de tar seg igjen selv, uten at ekstern stimuli må til. Stolt av å ha så kraftige jenter som viser enorm livskraft og vilje. Stolt av å ha små jenter som har et fordøyelsessystem som klarer å håndtere morsmelk, faktisk hele 7ml (Savannah) og 4,5ml (Hedda) i timen!! Tror perspektivene på livet blir annerledes med sånne små premature vidundere.

Dagen i dag har vært super! Fikk vaske Savannah helt for oss selv, og selv om vi brukte utrolig lang tid, så var det en fin stund. En liten ting som det å vaske mellom fingrene tar jammen tid når en er livredd for å brekke den lille hånden. Men de tåler utrolig mye! Og Savannah var glad og fornøyd da vi var ferdig.

Her på sykehuset pyntes det nå til jul, og i morgen er det jo 1. søndag i advent. Julegrana har kommet inn i hovedinngangen og vi har kjøpt oss klementiner og julebrus! De små har fått hengt opp julestrømpa allerede. Kan nemlig ikke bruke sokkene som farmor har strikket inni en lukket kuvøse. Må vente til det blir en åpen kuvøse. Så derfor hengte vi de heller utenpå.


1 uke har gått og status er: STABIL!! Og vi VOKSER!! God 1. søndag i advent i morgen alle sammen!!