Dag 9

Dette er det første innlegget skrevet hjemmefra på Levanger! Ikke fordi vi nå er overflyttet til Sykehuset Levanger, men fordi vi benyttet oss av skyss innover i kveld. Skal om en time dra tilbake til Trondheim og sykehuset. Men det var utrolig godt å komme hjem og se hvordan ting sto til her. Eldbjørg har jo ikke vært her på 6 uker!

Kort status for de små. Begge fortsetter å vokse og har ikke hatt noen problemer i etterkant av at navle-vene-kateteret ble fjernet. Hedda har nå aksellerert opp til 6ml i timen i matmengde, mens Savannah allerede har nådd opp i dagsdosen på 8ml. Dagsdosen regnet ut ifra deres vekt, så denne blir nå ikke justert før de har tatt igjen fødselsvekta si. Fikk sitte ute med begge to i dag også, og det er bare utrolig godt. Begynner å merke at det er damer som vet hva de vil og ikke er redd for å si ifra! Jeg hadde nemlig Hedda på brystet idag og etter en god stund (et par timer) så økte pulsen hennes til litt over 200, oksygenmetningen sank en del og hun startet å skrike. Ja, for stemmen har de! Men disse symptomene hadde vi sett før så vi tok og snudde på hodet hennes. Så istedet for å ligge på venstre side av hodet så fikk hun nå ligge på høyre side av hodet. Og umiddelbart sluttet skrikingen, pulsen sankt til normalen og oksygenopptaket gikk opp. Helt utrolig. Men det er jo deres måte å si ifra på, så hvis vi klarer å tolke signalene riktig så går nok dette bare bra!

Ellers for alle dere som lurer på NÅR vi kommer til Levanger: Det er enda ikke fastsatt. Legene sier at det er avhengig av at de fortsetter å være så stabil på CPAP og at duktus (persisterende ductus arteriosus) må lukke seg. Det ser ut til å gå greit, men foreløpig trenger de litt mer tid til dette. Sannsynligheten er allikevel stor for at vi kommer innover til Levanger før jula. Men tiden vil vise hvordan dette går, og det er de små sitt ve og vel som kommer i første rekke. Heldigvis!!