Dag 36

Denne helga har vi hatt besøk av to vennepar som sjelden er i disse trakter. Skikkelig vitamininnsprøytning og en stor oppmuntring i hverdagen. Tusen takk skal dere ha alle sammen! Så nå har vi fått ladet batteriene våre, og det har egentlig de to små også! Både sin garderobe og sånn rent fysisk. Savannah fikk jo en blodoverføring i går og i dag var det Hedda sin tur. Prøvene viste at hun også hadde lite blod så i dag fikk også hun en ny overføring. Blir vel den 6. overføringen hennes. Bra det finnes blod på lager, så takk til alle blodgivere rundt om! Det er en vesentlig og viktig jobb!

Savannah var også i dag sugelysten, og selv om vi er veldig i tvil om hun egentlig får i seg så veldig mye melk, så er det i alle fall en positiv tendens og det føles som et veldig konkret bevis for hennes tilstand. Hun er fortsatt på slanker'n, men lider ingen nød allikevel. Er i god form!

Hedda går fortsatt opp og ned. Hun er sterkt svingende og kan i det ene øyeblikket være så våken og stabil, både i pust og puls at det nesten virker rart at hun ligger på respirator. I neste øyeblikk så er hjerterytmen lav og oksygenmetningen i blodet så liten at en fysisk må inn til henne for å få bekreftet at hun fortsatt henger med. En merkelig dame ja. Men i dag har hun i alle fall vært nede på 60% oksygen i en god periode og det er også ett lite skritt i rett retning. Fremgang består jo av mange små skritt i samme retning, og det kan vi vel nå skrive under på. Noen skritt tilbake vil det bli, men totalt sett så går det fremover, og rett vei. Hurra!