CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

lørdag 4. september 2010

Hverdagsdramatikk

Hadde en samtale med en kollega i går. Vi har begge barn i noenlunde samme alder, samt han har noen eldre. Og etter å ha snakket sammen en stund så kom vi begge frem til samme konklusjon: Ingen av oss hadde noengang hatt behov for å være skikkelig sint - inntil vi fikk barn. Ikke at behovet nødvendigvis er der da heller, men at det ufrivillig trenger seg på når det er små tasser som innmari godt vet å trykke på de rette knappene til foreldrene. Og noen ganger blir det da bare alt for mye og en kjenner at det koker i topplokket. Det er derfor beundringsverdig å se på de som klarer å beholde roen når det står på som verst. Jentene her har virkelig begynt for fullt nå. Nemlig med å terge både hverandre og oss voksne. Det føles ofte som om store deler av dagen går med til gråt og hyling.

Det var DA Eldbjørg kom hjem med en ny CD fra Frelsesarméen. Hadde vært på babymassasje sammen med Matheo. Satte CD'en på og fikk satt ting i litt mer perspektiv da "Hverdag" av Louis Jackoby strømmet ut over høyttalerne. Med tårene på lur måtte vi bare innrømme at denne sangen rørte en nerve. Kanskje vil vi tenke oss om noen ekstra ganger før vi neste gang eksploderer.

Bestemte meg for å sette sammen en liten video da av noen bilder og denne sangen. Resultatet ble denne, og for de som vil lese teksten så ligger den under videoen.



Hverdag

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små...

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
og tålmodigheten din har satt sin strek...

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.
Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vår herre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med mårraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå.

(Louis Jackoby)

3 kommentarer:

Anonym sa...

Dette var både tankevekkende og
selvransakende for alle som har
barn. Hva sender vi med dem ut i
livet? Det viktigste blir å lære
dem å kjenne Jesus, og det finner
best grobunn mens de er små og unge. Takk for denne bloggen.
Hilsen farfar.

Turid sa...

Det var koselig å se bildene og å høre denne sangen. En tankevekker til oss som har fått ungene voksne,og ser barnebarna vokse seg store. Vi skulle hatt en slik sang for mange år siden. Dere har tre herlige unger!! Det går ikke så lang tid før dere ser på dem og ikke kan forstå hvor tiden har blitt av. Turid

Anonym sa...

det jeg var ute etter, takk

baby growth
babies