Da har siste dagen og siste rest av 2008 ankommet. Innen ett døgn er vi i 2009!! Det er vel egentlig på sin plass å mimre over året som har gått nå. Gi nyttårsforsetter osv. Men er ikke sikker på at det blir så mye av det nå. Har nettopp avsluttet en spillrunde med Ticket to Ride Europe, og ser luftspeiling av senga for øynene nå. Hadde en kjempefin kveld hos Heddas faddere i går kveld og spilte oss så langt inn i natta da at Savannah ble helt forvirret i søvnmønsteret. Våknet ikke før kl halv ti på formiddagen! Må vel forsøke å få både voksne og barn inn i vanlig søvnrytme igjen, men først kan en vel nyte disse jule- og nyttårsdagene!!
Jentene er forstatt i fin form. Savannah er fremdeles ganske snufsete og slimete på natta, men ikke så verst på dagen. Hedda er i full vigør på dagtid og trekker nå føttene oppunder seg nesten hele tiden. Svært nære på at hun krabber ser det ut til! Savannah på sin side dropper det der med krabbing siden hun kommer seg raskt frem allikevel. Hun har derimot satt fokus på tenner, så nå har hun fått fire stk i overmunnen. Altså totalt 6 tenner!! Og har lært seg å skjære tenner...........
Årets siste kveld skal feires sammen med flere andre, og vi blir vel totalt 18 stk samlet her. Blir kjempetrivelig! Så nå gleder vi oss til å forberede kalkun, sjokolade, brus, chips, fyrverkeri, og frokost til dagen etterpå! Hurra!! :-) :-) Hva er vel bedre enn å feire inngangen til et nytt år sammen med gode venner?!!!
Året får vi oppsummere senere, men for nå så vil vi bare ønske alle våre blogglesere et
onsdag 31. desember 2008
Siste dag i 2008!
Lagt inn av Hans Roar kl 00:52 3 kommentarer
torsdag 25. desember 2008
Julefeiring
Lagt inn av Hans Roar kl 22:20 3 kommentarer
tirsdag 23. desember 2008
God Jul!
Det nærmer seg! Dagen før dagen og de fleste små og store gleder seg til imorgen. Selveste juleaften! Men la oss ikke glemme de som ikke har det så bra nå. Hjemmene hvor tanken på jul gir en vond følelse i magen. De som har mistet noen av sine kjære og som føler denne høytiden som kun en tom feiring med minner som strømmer på. Ikke alle har det like bra nå, og ikke aller gleder seg til jul. Våre tanker og bønner går i kveld spesielt til de, med ønske om en fredfull og rolig julehøytid.
Men vi er også mange som gleder oss! For vår egen del så blir dette den første "skikkelige" julen sammen med jentene. I fjor ble feiringen så som så, siden Heddas tilstand ikke var av de beste, og siden de da lå innlagt på sykehuset. Men i år skal vi feire sammen med de, og det blir moro! I tillegg får vi besøk, så julekvelden blir nok en trivelig kveld!
Vi vil ønske alle våre faste lesere, sporadiske lesere, blogghoppere og andre
God Jul!!
Lagt inn av Hans Roar kl 21:25 1 kommentarer
søndag 21. desember 2008
To dråper vann
Hvor like er egentlig to dråper vann? På avstand og sånn med det blotte øyet så ser de nok helt likedan ut, men vann er nok ikke alltid bare H2O selv om det er det på kjemilab'en. Det samme kan nok sies om eneggede tvillinger. Mange tenker på de på samme måte som to dråper vann. Prikk like. Og selv om vi som foreldre ikke har noen problemer med å se forskjell, så kan vi se en viss familielikhet og noen ganger forstå at folk tar feil. Men en ting er i alle fall sikkert, og det er at de så absolutt ikke er like når vi ser bort fra utseende!
Hvorvidt det er snakk om forskjell i personlighet eller bare en forskjell som vises nå pga ulik "oppvekst", se det er nok vanskelig å slå fast, men vi holder en knapp på at de har svært ulik personlighet. For her har nok den ene fått alt temperamentet, mens den andre har fått all tålmodigheten. Savannah er som en udetonert kruttønne og kan gå fra det rolige til det ekstreme innen få millisekund. Hedda har derimot all verdens tålmodighet og sier nesten kun ifra hvis søsteren slår seg... Spent på å se hvordan dette utvikler seg videre!
Men fascinasjonen for ledninger har de begge, selv om Hedda i enda større grad er hektet på dette. Hun går i hovedsak i skytteltrafikk mellom 3 knutepunkter for ledninger på kjøkkenet, og bryr seg ikke så mye om alle andre leker som ligger spredt på gulvet. Her er de begge samlet ved det ene faste stoppestedet. Merkelige greier, for de får jo ikke lov, og får en liten "oppstramming" hver gang de holder på med dette. Men det er vel noe som bare driver en liten tass til å MÅ leke med ledninger!!
Ikke bare ledninger, men aviskurven er også et fast stoppested. Her føler Savannah at det er hennes plikt å rydde utover det som vi foreldre så håpløst roter opp i løpet av dagen... Hedda, her omgitt av en haug andre ledninger, synes også det er litt moro å se på Savannah, men er ikke så ivrig på det skrevne ordet selv.
Derimot er Hedda svært ivrig på å se alt som mamman har kjøpt når hun kommer hjem fra butikken! Poser på gulvet er interessant, og især når de inneholder noe som hun klarer å dra utover!
I dag er det vintersolverv og sola "snur". Mørkere blir det altså ikke, så nå kan vi vel si at vi går lysere dager i møte :-) 4. søndag i advent også, og bare et par dager igjen til jul. Alle små og store hjerter gleder seg! Juletre pyntes og julestemningen begynner å fylle huset. Hurra!
Lagt inn av Hans Roar kl 21:29 2 kommentarer
fredag 19. desember 2008
GRATULERER PAPPA´N VÅRRES!!!
Må bare luske oss inn på data´n for å opplyse om at pappa er 30 år i dag!
GRATULERER med dagen, pappa!! Håper du får en fin dag, og tror vi skal være snille i hele dag. Vi skal iallefall gjøre et forsøk.... Bursdagen din startet bra, med at vi lot deg få sove HELE natta, og det er en stund siden sist. Vi skal nok bråke litt igjen neste natt:) Tilslutt vil vi si at vi er kjempeglade i deg, og synes du er den beste pappa´n som finnes!
Mange små-klemmer og klissete nusser fra prinsessene dine, Savannah og Hedda.
Lagt inn av Savannah og Hedda kl 10:06 4 kommentarer
mandag 15. desember 2008
Sportsvogn
Da har barnevogna vår gjennomgått en forvandling. Fra å være en bagvogn til å bli en sportsvogn. Jentene har nå blitt såpass store at med klær på, i en varmepose, så blir det trangt i bag'en. Nå skal det sies at tvillingbager er mye mindre enn vanlige bager, så Savannah har fortsatt svært god plass i enkel-vogna vår. Men for tvillingvogna så var det nå slutt. Sportsdel-trekket kom frem fra kottet og ble kledd på. Jentene svinset rundt mens mamman og pappan strevde for å få festet alle knapper og bånd, men tilslutt ble det korrekt. Fint å få en rød vogn istedet for bare sort. Nå setter pappan stor pris på alle blå, grønne og sorte klær slik at det ikke bare blir rosa og rødt, men skal være ærlig og si at denne sportsvogna nok er tøffest i rødt.
Se opp for en rød TFK Twinner Twist neste gang du er ute på tur!! :-)
Hedda fant sin plass i vogna og godtok den ganske raskt. Ser egentlig ut til at Savannah også vil oppi der hun står på tå for å se...
Lagt inn av Hans Roar kl 22:21 2 kommentarer
Fremtiden
Da sitter jeg her i natt og har massevis av tid til å tenke og fundere. Syk nattvakt så da får jeg lov til å sitte her og følge med Hedda. Utrolig rart hvor knyttet en kan bli til en sånn liten skapning. Hadde noen på forhånd fortalt meg at jeg skulle bli så "tussete" så hadde jeg nok ikke trodd dem. Men joda. En blir nært knyttet og glad i søte små, selv om en enkelte ganger kan blir utrolig irritert også...
Lurer på om det er flere foreldre som har sittet og sett på sine små sovende barn, og lurt på hva fremtiden vil bringe for de? Tror nok at de fleste en eller annen gang har streifet innom den tanken ja. Det samme har jeg gjort flere ganger. Spesielt i etterkant av at Hedda hadde vært igjennom noen tøffe tak, men også nå når hun ligger der og sover. Fremtiden vet vi ingenting om, men vi kan drømme, be og håpe. Når jeg nå i natt sitter og ser på Hedda så lurer jeg fælt på hva som kommer til å skje om 1, 3, 10, 20, 30 år. Selv om det hadde vært interessant å visst så er jeg allikevel glad for at en ikke vet noe. Hver dag har nok med sin egen plage og glede!
Det nærmer seg jul. Tente det 3. lyset i adventsstaken i går og juleaften nærmer seg raskt. I det meste av desember bruker vi å spille diverse julemusikk for å få opp litt ekte julestemning i huset. Og i år er det spesielt en sang som har gått om igjen og om igjen. Nemlig "Mary, did you know" med Clay Aiken. Har blitt svært glad i den sangen. Det er ikke bare meg som har spekulert på hva fremtiden vil bringe. Mon tro om ikke Maria også lå våken noen netter og lurte på det samme for litt over 2000 år siden. Hva skal det bli med dette barnet? Svaret for vår del ligger et sted der i fremtiden, og vil nok avdekke seg når den tid kommer. For den av dere som ikke kjenner til sangen så kan du få en liten smakebit av den her. Finnes i utallige varianter på YouTube, og kanskje noen bedre enn denne. Men denne har tekst også, så derfor valgte jeg den.
Hvordan står det så til med jentene da? Joda, de har det bra. Savannah er fortsatt litt snufsete og blir raskt svært tett om natta. Merkes fort for da puster hun mye via munnen og tar ikke smokka av den grunn. Og har hun ikke smokka så skriker hun. Og skriker hun så merker hun hvor tett hun er og hvor vanskelig det er å puste, og skriker enda mer pga det... En ond sirkel. Men ved hyppig drypping og inhalasjoner holdes det greit i sjakk. Må vel si at de begge to er blid og grei det meste av dagen :-) Fortrenger alt annet sjø...
Lagt inn av Hans Roar kl 00:01 3 kommentarer
torsdag 11. desember 2008
Gummiansiktet
Vi sitter alle fire rundt bordet ikveld og inntar kveldens youghurt. Hvem er det da som fullstendig overtar kontrollen og blir bordets midtpunkt? Jo, gummiansiktet Hedda! For hun har de siste dagene begynt å vrenge og vri på både munn, nese, kinn panne og øyne, og setter opp utrolige grimaser så det er ikke mulig å la være å le. Så selv om smekken er full av youghurt og helst burde vært i vaskemaskinen og ikke festet til et fotografi, og selv om jenta har youghurt både i munnen og rundt hele ansiktet så måtte vi bare ta noen bilder. For dette ble for spesielt til at vi ikke kunne dele det med noen. Så her kommer en serie bilder av gummiansiktet til Hedda! Nyt og le :-)
Alle bilder tatt innen noen minutters tidsrom. Hedda var i storform :-)
Ellers må en jo bare si at vi nå endelig er ferdige med 51 julegaver og 103 julekort... Pes... Men ganske moro også :-) Og hvordan skal vi så si det.... Jo, på Stjørdalens Blad sine sider så ligger det et fint bilde av noen kjente små damer... :-)
Lagt inn av Hans Roar kl 21:09 2 kommentarer
onsdag 10. desember 2008
Blånissetur
Minusgradene med to siffer har inntatt Levanger og da er det kaldt å være liten tass som skal en tur til Helsestasjonen for å sette vaksine. Bra en kan pakke de inn i skikkelig varmt ull :-) Her to sovende eksemplarer rett etter hjemkomst.
Så ja, vi har vært og fått den tredje og siste del av den første vaksinen. Altså den mot Difteri og Stivkrampe ++. Begge tok dette fint og uten de store problemene. Litt feber og vondt i føttene etterpå, men det går jo over etterhvert.
Savannah fortsetter å trene sammen med gåbilen sin. Noen ganger bak og noen ganger fra siden. Men hun har blitt mye flinkere og flytter nå føttene litt etter. Her er hun i en målbevisst sving som ingen egentlig vet hvor ender. Men konsentrert, ja det er hun!
Eldbjørg var på sykehuset med Hedda i dag for en blåsetest. Har ingenting med blåselamper å gjøre, men heller en test for å se på lungefunksjonen. Er jo egentlig bare for å bekrefte det vi vet, nemlig at lungene hennes ikke er i tipp-topp form enda. Men fikk sett helt konkret hvor fin effekt Ventoline har for henne, og det er jo bra. Fikk i tillegg et par andre medisiner som skal være med å hjelpe på lungene. Så inhalasjoner blir nok en stor del av livet vårt fremover ja. Men for all del. Det er en liten pris å betale hvis Hedda har det bedre. Veide henne også og ser at hun har gått litt opp. Men ikke så mye som vi hadde håpet, så vi får se hva Ernæringsfysiologen sier til dette senere i uka. Det viktigste er nok at hun legger på seg og ikke tar av, men det hadde vært fint om hun hadde lagt litt mer på seg. Hun har i alle fall strukket seg litt i lengden, og blitt hele 66 cm lang, mens Savannah slår til med 68,5 cm.
Hedda er i full fart nå om dagen, og har funnet ut at giret fremover er mer enn et krabbegir. Har satt opp tempoet litt og beveger seg nå nesten ikke bakover i det hele tatt. Alt blir håndtert og sett med snuten først og ikke stompen. Og ikke nok med at hun krabber fremover, men hun viser til stadighet hvilke muskler hun har i sin besittelse og drar seg litt opp overalt hvor det er mulig. Ikke en ukjent positur dette nei!
Det er moro å se hvor mye de to leker sammen nå. Selvsagt går det en del senere fremover med Hedda, så Savannah er initiativtaker til alle pøbelstreker og går foran med et "godt" eksempel. Ser ut til at de blir mer og mer fokusert på hva den andre GJØR eller HAR, og mindre og mindre fokusert på hva den andre ER. Tidligere gikk jo begge etter hverandres øyne, ører og munn, men nå er det lekene eller aktiviteten som fenger mer og mer. Moro! I dag fant Savannah ut at det var på tide å vise Hedda hva som finnes i skuffene rundt om, så her har hun fått henne med inn på stua. Hedda holder seg til den nederste skuffen, mens Savannah har avansert oppover og er nå svært interessert i hva som er OPPÅ... Og står da gjerne på tå for å få et glimt av hva som skjuler seg AKKURAT utenfor rekkevidde...
Vi har funnet ut at gåbilen blir enklere å håndtere for Savannah hvis det er litt vekt oppå den. Da går den ikke så raskt fremover. Så derfor plasserer vi Hedda på i ny og ne. Regner med at enkelte nok kanskje ville vurdert en melsekk eller to istedet, men det blir litt mer liv og røre hvis begge to får være med. Og Hedda virker å ha funnet seg til rette i førersetet. "Motoren" bak er ikke helt pålitelig, men den holdt i alle fall i 3 meter for et par dager siden!! Savannah gikk/flyttet føttene om igjen og om igjen og om igjen... i hele 3 meter! Uten hjelp! Mens Hedda mer har inntatt en slags flyvende positur på setet. For å spisse det hele litt så hadde vi på blånisseklærne, så her er to "vaskeekte" blånisser ute på en noe hakkete, men dog fremoverrettet gå/kjøretur!
Lagt inn av Hans Roar kl 21:05 1 kommentarer
tirsdag 9. desember 2008
Dessertmage
Da er det bevist! Dessertmagen finnes!! Vi har i alle år visst at kua har fire mager, og flere av oss har kjempet for å bevise at vi mennesker også har to mager, men har i alle tider blitt motsagt av det som kalles vitenskap. Helt til i dag! For i dag beviste Hedda for all fremtid at vi faktisk har to mager, og de må helt klart være to separate mager for hvis ikke hadde følgende vært helt umulig:
Hedda satt ved bordet sammen med oss og spiste middag. Hun tar nå litt i munnen og det ser ut som om hun trives med det. Vi bruker å la henne få spise så mye hun vil, uten å presse henne. For presser vi i mat kan en spisevegring forverres. Så Hedda spiser det hun vil, og så mye hun vil! Vel. Vi satt altså ved bordet og spiste. Middagsmaten var fortært i de mengder hun ønsket og munnen lukket for videre input. Hverken mat eller melk fikk gjøre sitt inntog lenger. Så kommer vi inn med vårt ess i ermet: Vaniljesaus! Ja, vi vet at det nok ikke er normalt å gi barna vaniljesaus, men for Hedda handler det ikke lenger om hva som er normalt. Vi skal opp i vekt!! Og da er vaniljesaus regelrett krutt! Litt rart å tenke på egentlig, for der gir vi henne et lite eggeglass med vaniljesaus for å få henne til å legge på seg, men når det er dessert for oss voksne og vi serverer friske bær med vaniljesaus - ja, da sier vi at det er sunt! Spiser vel ikke vi mer enn et halvt eggeglass med vaniljesaus da?? Hmm....
Tilbake til middagen. Hedda får vaniljesausen foran seg, og munnen åpner seg på vid gap! Joda, dette er saker! Og så tar hun nesten like mye vaniljesaus som hun tidligere spiste middag... Så kan skeptikerne til dessertmage-teorien si at dette kun er snakk om vilje. At hun egentlig hadde plass i magen og at hun bare hadde lyst på vaniljesaus. Sorterer hva hun får servert og spiser hva hun vil. Ja, ja. Si hva dere vil. Men det som her setter spikeren i kista er nettopp det som skjer etterpå. For etter å ha hatt i seg vaniljesausen så blir hun litt blek (men fattet :-)) og plutselig kommer det en sprutbrekning. Ikke at det i seg selv er så unormalt, men hva som kommer opp er mer spennende. For opp og ut av munnen kommer det mengder med... middag!!! INGENTING av vaniljesausen!!! Ergo var uvelfølelsen og brekningen koblet til selve middagsmagen. Dessertmagen hadde det helt greit, og satt bare hvilende tilbakelent og fordøyde vaniljesausen mens den så på at middagsmagen gikk amok...
Er det ikke nok bevis for deg? Spis mengder av middag selv, og pøs deretter innpå med mengder av vaniljesaus. Fremprovoser en skikkelig brekning. Hva kommer opp? Sann mine ord. Dessertmagen er et faktum!! :-) :-) Lenge leve dessertene!!
Lagt inn av Hans Roar kl 18:30 0 kommentarer
søndag 7. desember 2008
Ny stol
Da har Hedda fått seg ny stol! Ble sittende litt vel henslengt i Tripp-Trapp-stolen sin. Bruker mye energi på å sitte når fokuset skal være å lære seg å spise, så derfor bestemte fysioterapeuatene seg for å søke på en annen type stol til henne. Og for et par dager siden kom den. Og ble godkjent av Hedda etter noen få sekunder :-) Ble faktisk perfekt for her har hun sidestøtte og kommer et par cm høyere, noe som igjen er vesentlig for spisestillinga.
Savannah syntes nok først at det var litt urettferdig at søsteren skulle få en sånn fin stol, men fant raskt ut at det var hjul på den og DA ble det moro! Her er hun ute på en liten kjøretur med en litt skeptisk Hedda... Gåbilen blir bare småtterier mot dette altså :-)
Trygt nede fra stolen så var det den store "rotetimen". Merkelig hvor mye to sånne små kan klare å rote utover på et stort område for forholdsvis svært kort tid... Ser jo ut som to helt uskyldige skapninger som bare ligger der, så en kan jo ikke bli irritert på de heller. Eller... Erfarne foreldre vet sikkert at en KAN bli irritert på sånne sjarmtroll også ja, men men. "VI har vel ikke gjort noe??..."
Det er nå eksakt 1 år siden den fæle kvelden hvor vi nesten mistet Hedda. Dag 13 (se innlegget her) var på mange måter den dagen/natta da vi fikk Hedda tilbake igjen som en dyrebar gave. Kjenner uroen i kroppen når jeg leser om det, og ser for meg disse sekundene og minuttene hvor vi bare måtte stå der og bivåne legene og sykepleiernes intense jobbing for å få Hedda tilbake til stabil tilstand. Å se den lille kroppen, grå og likblek ligge der med så stygge verdier på alle måleapparater som jeg aldri før eller siden har sett. Blir ekstra godt å se de to små ligge å leke på gulvet nå når en tenker tilbake. Det hadde ikke trengt å gå sånn. Savannah kunne raskt ha blitt alene om å rote utover, leke og spise her. Men heldigvis gikk det greit denne dagen også, og det har nå gått 1 år. Fyller oss med takknemlighet når vi tenker tilbake. Vi er jammen heldige!
Må bare avslutte med et go'bilde av en litt trøtt, men allikevel blid Savannah. Eller var det Hedda? Hører at folk har problemer med å se forskjell, så da får vi vel se hva kommentarene sier til dette bildet da :-)
2. søndag i advent er snart overstått og vi nærmer oss juleaften med stormskritt. Men er jo fremdeles noen dager igjen da. Så til alle våre lesere: Go' arbeidsuke til dere alle!!
Lagt inn av Hans Roar kl 23:23 5 kommentarer
onsdag 3. desember 2008
Gartner
Savannah er ikke helt i form om dagen så vi dro til legen i dag for å få en vurdeirng. Har jo egentlig vært dårlig-dårligere-bedre-dårlig-bedre-dårlig-dårligere et par måneder nå, og vi får ikke skikkelig bukt med disse greiene. Fastlegen fikk da sitt første skikkelige møte med henne, for tidligere har vi jo vært på barneavdelinga på sykehuset. Og resultatet etter dette besøket var en økning i antall og mengde inhalasjoner, samt enda noen medisiner. Så da får vi se om dette blir noe bedre etterhvert. Må sikkert regne med at begge jentene hangler seg igjennom denne vinteren, men vi får gjøre det beste ut av det. Er jo ikke noe alvorlig.
Men selv om Savannah surkler som en foss så trives hun allikevel best når hun får race rundt omkring på gulvet og helst finne på ting hun ikke har lov til. Som f.eks. å besøke blomsterpotter på nært hold, helt for seg selv. Vi satt nemlig og slappet av litt i kveld, og plutselig ble det så stille... Det er ikke noe godt tegn, så vi gikk for å se hva Savannah drev med. Og joda, der satt hun ved siden av ei svær blomsterpotte, med munnen og nesen full av jord samt jord overalt ellers. Da vi spurte om hun trodde dette var lov så smilte hun sitt bredeste smil og jord/torv tøt ut overalt... Som de gode foreldrene vi er så hentet vi selvsagt først kameraet før vi vasket og ryddet opp...
Hedda har funnet ut at giret forover kan benyttes i høyere hastigheter enn 4 krabb i minuttet. Og spesielt hvis det er noe interessant litt lenger fremme. Som f.eks. en mobiltelefon. Det lyser opp i øynene hennes og munnen på vidt gap mens hun krabber/åler seg det hun er kar...jente om. Nei, mobiler er moro. Og selvsagt ulovlig å leke med... Typisk...
Etter at Savannah hadde fått renset munnen fri for jord og torv så var hun i full gang igjen. Og denne gangen var det en fjernkontroll som fikk unngjelde. Hun ville tydeligvis ikke se på skiskyting og ble rasende da ingenting virket uansett hva hun trykket på. Hadde ikke hjerte til å fortelle henne at det var feil fjernkontroll...
Lagt inn av Hans Roar kl 21:21 5 kommentarer
tirsdag 2. desember 2008
Begravelse
Denne dagen preges av begravelsen til Ragnar Laberget Sekkeseter. Gutten jeg fortalte om for litt siden. I dag var vi samlet i kirka og tok den siste avskjed. En fin stund selv om den selvsagt også var forferdelig. En stappfull kirke deltok og ga familien sin støtte. Det er godt når mange viser at en blir satt pris på og verdsatt. Dessverre så må det så ofte et dødsfall til for å få høre det positive. Etter ens død snakker alle positivt om en, trekker fram gode minner og hendelser. Hvorfor er vi ikke flinkere til å verdsette hverandre FØR vi dør? Og dette gjelder da selvsagt generelt, og ikke akkurat for barnebegravelser. Vi er nok ofte flinkere til å uttrykke glede og lykke til et lite barn enn vi er for andre voksne.
Mens man sitter i kirkens benkerader og lytter til organistens toner før sermonien starter, så raser mange tanker igjennom hodet. Tanker rundt Ragnar. Tanker rundt hvordan familien har det. Tanker som "Det kunne vært oss". Tanker rundt det å tørre å sette pris på hverandre mens vi har hverandre. Hvor ofte er det ikke bare det negative som trekkes frem? Det skal ikke så mye til. Et lite smil. En vennlig hilsen. En hjelpende hånd. En klapp på skulderen. Kanskje skal vi alle bli flinkere til nettopp det. Snakke positivt om og til folk mens vi omgås de.
Som sagt så går tankene i alle retninger før første sang starter og sermonien er igang. Det er så uvirkelig å se en liten kiste med bare fire håndtak bli båret ut. Uvirkelig når en ser familien bak. Familien som både er våre venner og slektninger. Det gjør inntrykk når noen som en kjenner så godt, på samme alder og med minstegutt på noenlunde samme alder som våre jenter, går bak en liten kiste ut kirken. Det gjør inntrykk å være tilstede på en slik dag som i dag. Så derfor blir det ikke noe annet innlegg her på bloggen i dag. Vi lar dagen få hvile i minne over Ragnar som døde så altfor tidlig fra oss. Fred!
Lagt inn av Hans Roar kl 20:53 0 kommentarer
mandag 1. desember 2008
Snøjakt
Idag dro vi ut på jakt etter en snøfreser. Hvorfor det? Jo, fordi det kan hende at et hvitt, vått og kaldt teppe av frosset vann atter engang vil gjeste vårt kjære hjem, og den dagen skal jeg være forberedt!! Nytter ikke å brøyte litt utpå dagen her nei. Plassen må være ferdigbrøytet før nattevakta er over slik at de kommer seg hjem om morgenen. Ergo: Kommer det mye snø om kvelden/natta så må en opp såpass tidlig at det er brøytet greit før kl 0730. Brrr. Det hørtes tidlig og kaldt ut. Så derfor ønsker jeg ikke å måtte stå med spade eller snøskuffe på en 350m2 stor gårdsplass og 70 meter lang gårdsvei. Hva ble så løsningen? Jo, en snøfres. Nemlig denne!
Etter en god del research på nett og en del anbefalinger fra fjern og nær så havnet vi på Toro. Antar at den både kan lage supper og hive unna snø, men det får vi vel se etterhvert. Nå har vi i alle fall en tass som helt klart ikke lar seg stoppe av et lite eller stort snøfall. Så får vi da håpe at det etterhvert kommer litt snø sånn at en kan rettferdiggjøre kjøpet ;-)
Nok om snø. Det har jo ikke snødd på en stund, så det temaet kan en komme tilbake til senere. Men hva med jentene? Savannah var med på snøfreserhandel i dag, men det virket merkelig nok som om hun ikke hadde noe spesielt til overs for disse røde monstrene med lang hals. Hun reiser seg fortsatt opp overalt og forflytter seg langs ting, men går ikke selv enda. Hun spiser nå helst brødskive med leverpostei og nekter ofte plent å spise grøt... Det er vel egentlig positivt, så får vi håpe at risgrøt og rømmegrøt ikke faller inn under "vil-ikke-spise-grøt"-fanen...
Hedda har hatt en super dag sammen med Bente (BPA). De koser seg veldig godt sammen og Hedda er i fyr og flamme når hun ser at Bente kommer. Og jammen satte de ikke ny pers mtp spising i dag også. Når vi som foreldre sliter med å få henne til å spise så kommer Bente inn som en slags "Supergirl" og knuser alle tidligere rekorder... Er noe spesielt med å få mat fra noen annen enn foreldrene virker det som. Ja, ja. Det er greit det. Hvem som gjør hva er jo egentlig ikke så vesentlig.
Nå setter vi oss snart og venter på snøen som vi skal fjerne :-) :-)
Lagt inn av Hans Roar kl 21:06 0 kommentarer
søndag 30. november 2008
Gåbiltrening
Gåbil er en kjekk sak. Altså en bil. Som en normalt skal sitte på eller i. Men så snart du kaller det gåbil så skal en altså gå bak. Eller sitte på og gå samtidig... Ikke rart små tasser blir forvirret av både å se gåbiler og vanlige biler... Så en gåbil er altså en snodig innretning for å lære små jenter/gutter å gå. Først skal de lære seg å krabbe og krype. Deretter skal de lære seg å stå og gå. Hva skjer når en liten krabat går fra en tilværelse 10 cm over gulvet, til et sted hvor det runde hodet befinner seg rund 60 cm over gulvflisene? Jo, det går ofte rett på "snørra". Og hva gjør så en gåbil? Jo den setter krabaten i fart slik at han/hun treffer gulvet litt hardere...
Men vi har da altså kjøpt gåbiler til jentene. Til bursdagen. Kall oss gjerne gale, men vi tror at langt inne i Savannahs hode ett sted så har hun lyst på en gåbil. Eller vi kan si det som det er: vi tror kanskje hun da synes det vil være moro å gjøre det vi voksne kaller "Å GÅ". Ellers håper vi hun og Hedda synes det generelt er moro med en sånn flyttbar dings med hjul.
Det må jo testes, og med litt bistand fra pappan så gikk det da ganske så greit. Hedda kjører til og med uten hender!
Er tydelig to stolte sjåfører som villig poserer for fotografen.
Vel, gåbil var moro, men uten bistand og en hjelpende hånd fra en voksen så ble den raskt satt litt til side. Resultatet av det var at Savannah søkte etter første og nærmeste stol og reiste seg opp. Gjør det hele tiden nå, og som oftest så går det jo ganske bra. Hedda følger beundrende med på hva søsteren gjør, og forsøker å pugge de ulike operasjonene slik at hun også kan lære seg det.
Begynner å bli ganske rett i ryggen og stolt Savannah nå når hun får stå i fred sånn.
Hedda synes nok det er litt skummelt at søsteren beveger seg opp i slike høyder, og holder seg klokelig litt på avstand. Men må jo se litt på henne allikevel da...
Men tilslutt blir det for spennende for Hedda som finner det bedre å bevege seg i en annen retning. Fortsatt litt fremover, men raskest bakover.
Gåbil er altså en moro, men farlig innretning som må brukes med varsomhet :-)
Lagt inn av Hans Roar kl 21:44 2 kommentarer
lørdag 29. november 2008
Kakemannbakedag
"Når en pepperkakebaker baker pepperbakerkaker..." - ble sangen som kimet i huset i dag. Selv om det var kakemenner det gikk på. Vet ikke om det finnes noen sanger for små kakemannbakere. Jentene hadde fått hvert sitt kjevle av en fadder for litt siden, og de måtte jo testes!
- Hva skal jeg med denne mamma?? Spise denne maten med en sånn? Gi meg en skje istedet!!
- Æsj, det er klissete og sitter fast på fingrene! Bra vi har forkle Hedda.
- Å, er det sånn en skal holde den? For å gjøre... hva? Hvorfor? Kul dings...
- O hoi! Se her Savannah! Jeg har fått en sånn blank dings!! Den er mye tøffere enn den rosa saken!
- Jepp, jeg fikk en jeg også. Den er ikke så verst å tygge på. Tror det er en slags bitering. Kan formelig kjenne at tennene fosser frem når jeg tygger her.
Med litt ekstra bistand fra mamman så ble det da kakemenn tilslutt. Jentene fikk sølt til både kjevle, forkle, duken, gulvet, stolen, klærne.... "Når en pepperkakebaker baker pepperbakerkaker..."
Lagt inn av Hans Roar kl 22:01 2 kommentarer
Synagis og veiing
Da var det tid for litt nattblogging igjen. Nattvakta ble forhindret å komme i natt pga sykdom og siden ingen annen heller kunne komme så ble det min tur i natt. Hedda sover rolig og godt nå, så ingen problemer så langt :-) Da er det verre for Eldbjørg hvor Savannah ikke har sovnet skikkelig enda. Men natta er vel enda ung...
Hva har så skjedd i det siste? Jo, det mest vesentlige er nok at Hedda til slutt har fått sin Synagis vaksine. Altså vaksine mot RS. Altså noe tilsvarende som forkjølelse for oss voksne, men som små barn kan bli styggdårlige av. Dette går i epoker, og vi fikk nå beskjed fra sykehuset om at de første tilfellene av RS i vinter hadde kommet til St.Olavs Hospital. Dermed begynte det å haste litt for å få vaksinert Hedda. Etter litt om og men (søknad om dekning av utgift - denne koster rundt 10 tusen kr) så ble det klart for å sette vaksina på torsdag. Det gikk veldig greit selv om hovedpersonen nok ikke hadde så veldig sansen for å få 1 ml væske injisert i låret... Vi er selvsagt ikke garanterert noe som helst, men sjansen for at Hedda skal få RS nå er i alle fall litt mindre.
Og at Hedda ikke får noen spesiell sykdom nå er ganske så vesentlig. For på onsdag begynte vi å se tendensen til at hun ble litt dårligere. Mer slim, spiste mindre og generelt et lavere oksygenopptak. Noe som da resulterte i mer slimoppkast, hyppigere inhalasjoner og ofte drypping av nesen. Denne gangen ble hun ikke så veldig syk (i alle fall ikke foreløpig), men det viser bare at det skal veldig lite til før hun blir merkbart i dårligere form. Etter et par dager så har hun nå nådd bunnen (tror vi) for denne gang. Trenger mindre oksygen i dag enn igår og spiser litt mer mat nå enn igår. Så nå er det Savannah som er mest surklete og ikke helt i form. Begge har vel egentlig "hanglet" (finnes det et bokmål-ord for dette??...) lenge nå, så vi får bare innstille oss på denne vinteren blir slik.
Var så på veiing i dag, og var ganske spent. Følte ikke at Hedda hadde gått opp så mye, men håpet i alle fall på pluss-tall. Og joda. Vekta stoppet på 5990 gram. Bare 10 gram til 6kg! Hadde gått opp 160g på 16 dager, og 10g pr dag er ikke så veldig mye å skryte av. Men det er bedre enn ingenting, og siden hun har vært i dårlig form i denne perioden så gjør vi ikke noe stort nummer ut av dette. Savannah på sin side har da passert den magiske 8 kilos grensen med 30gram og har dermed gått opp 360gram på 16 dager. Så da hjelper det ikke så mye for Hedda hvor mye hun enn legger på seg. Søsteren legger på seg mer. Og skal si at det merkes! 8 kg på hånda er utrolig mye mer enn 6 kg! Tenkte aldri at 2 kg skulle merkes så godt, men det gjør de jammen. Ja, ja. Time hos ernæringsfysiolog etterpå, og det blir ikke gjort noen endringer på maten foreløpig. Avventer og ser hvordan det går når formen er tilbake.
Nå er 01-måltidet snart over for Hedda sin del, og jeg hører Savannah har sovnet også. Så da blir det forhåpentigvis ei fin natt for oss alle. God natt!
Lagt inn av Hans Roar kl 00:34 1 kommentarer
onsdag 26. november 2008
Blånisser
Til bursdagen fikk jentene mye fint, deriblant et sett med Blånisseklær som vi falt ganske for. Se hvor tøffe de ble!
Hedda syntes det bare var morsomt, men Savannah oppdaget noe merkverdig under fotoseansen: Søsteren hadde noe rart på hodet!!
Nyheter for i dag: Hedda tok sine første cm fremover på gulvet i dag! Krabbet ikke nei, men klarte å plassere håndflatene ned i flisa slik at hun fikk dratt seg litt fremover. Vi forsøkte det flere ganger for å se om det var en ren tilfeldighet, men neida! Hun dro seg litt frem flere ganger! Og det er utrolig bra gjort til å være Hedda. Fysioterapeauten hadde ikke regnet med at det skulle gå så raskt nei! Det blir nok moro for de begge to når Hedda kan følge etter Savannah og finne på noe sammen. Nå blir hun hengende igjen når Savannah setter inn racer-giret og skyter fart inn på stua. Men det blir om ikke så lenge Hedda!
Lagt inn av Hans Roar kl 22:18 1 kommentarer
Nye retningslinjer
Vi er fortsatt usikre på hva vi gjør med bloggen, så derfor viderefører vi den foreløpig. Og endrer samtidig på litt av det som har vært kjennetegnet her: Nemlig navnene på innleggene. Vi startet med navngiving etter graviditetsuke (25+3, 25+4, ...) og etter fødselen ble det etter antall levedøgn jentene har hatt (Dag 1, dag 2, ...). Nå har vi passert ett år med denne navnsettingen og vi finner det lite hensiktsmessig å fortsette med Dag 367 osv. Det blir derfor mer navnsatt etter innholdet i innlegget, slik vanlige blogger har det.
Vi har i tillegg konsekvent ikke kommentert tilbake på kommentarer vi har fått. I starten var det såpass mange som skrev kommentarer til oss at vi ikke hadde kapasitet til å svare. Men nå ser vi at den i enkelte tilfeller hadde vært enklere å kommentere. Ikke det at vi vil svare på hver eneste henvendelse, men på noen.
Lagt inn av Hans Roar kl 22:01 0 kommentarer
tirsdag 25. november 2008
Til minne Ragnar
Det er alltid enklere å skrive om alt som er positivt og morsomt, men enkelte ganger overskygges det av andre hendelser og følelser som også har krav på sin plass. Og i dag er det en slik dag. Den lille gutten på 1 1/2 år, Ragnar, som jeg fortalte om igår, døde i dag, litt over kl 15. En fin liten gutt som fikk så altfor lite tid sammen med oss her på jord. For bare kort tid tilbake så vi bilder av en liten solstråle, smilende sammen med sin søster og foreldre. I dag kan vi bare ane noe av sorgen som fyller de aller nærmeste når livspusten forsvant. Ord blir altfor fattige når slikt skjer. Takk til Svein og Heidi Marie for fine og gode ord på forrige innlegg. De kommentarene får stå som hovedinnlegg på denne dagen. Alle våre tanker går til foreldre, søster og resterende familie. En nydelig gutt ble så altfor tidlig tatt hjem til sin Skaper. Han viser oss litt av hvor skjørt og uforutsigbart livet kan være.
Hvil i fred Ragnar S.
Lagt inn av Hans Roar kl 20:14 0 kommentarer
mandag 24. november 2008
Snart overstått 1-års dag
Ja, da nærmer natta seg med stormskritt, og for de to små så har allerede søvnen tatt overhånd. Det har vært en rolig dag med litt kakespising sånn innimellom da det har vært noen på besøk. Og det er jo veldig hyggelig. Nå tror jeg snart det må bli slutt på denne kakespisinga for en blir jo helt rar i magen av det... Men det hører vel med når en feirer stordager som dette!
Tusen takk til alle som har sendt oss gratulasjoner i dag, både som kommentarer her på bloggen, på andre blogger/nettsteder, som SMS og via ordinær postgang. Hyggelig å få hilsener! Hovedpersonene er ikke selv helt istand til å håndtere tastaturet i kontrollerte former enda, så vi får si takk på deres vegne.
Det har vært en flott dag for jentene, men det har allikevel fått en svært sur bismak for oss foreldre. For ikveld fikk vi beskjeden vi ikke ønsket å få. En av jentene tremenninger, altså sønn til et av våre søskenbarn som vi har hatt en del kontakt med, fikk ikveld beskjed om at videre medisinsk behandling ville bli stoppet. Han er bare 1 1/2 år og har vært igjennom litt av hvert i sitt korte liv. Nylig fikk han hjertestopp i så altfor lang tid, og havnet på respirator. Mye skjedde rundt dette, men MR viser nå at hjerneskadene han pådro seg er så alvorlige at de ikke er forenlige med et våkent liv, så i morgen vil respiratoren kobles fra. Et kort, skjørt liv ble plutselig så altfor kort, for det vil nok ikke vare lenge etter at pustehjelpen blir avsluttet. Våre tanker går derfor nå for fullt til foreldrene og familien rundt som har det utrolig tøft. Ingen som ikke har opplevd tilsvarende kan sette seg inn i deres situasjon, men det å måtte si farvel til sin lille gutt og se ham seile inn i Himmelen så alt, alt for tidlig, er ikke noe som NOEN burde oppleve. Tankene våre går tilbake til tiden for litt under ett år siden da vi selv sto ved kuvøsen til Hedda og så henne sakte forsvinne, bli likblek og stiv. Den følelsen av maktesløshet, tomhet og lammelse som vi da følte går det ikke an å forklare, men vi fikk på mirakuløst vis Heddas liv tilbake i gave og er usigelig takknemlige for det! For Heddas tremenning er nå situasjonen mye, mye mørkere, og foreldrene trenger all den tanke og forbønn som de kan få. Vi vil oppfordre alle av dere lesere som ber, om å nevne denne lille gutten og hans familie i deres bønner.
Dette ble kanskje en dyster slutt på dette innlegget, men innlegget gjenspeiler faktisk dagen vår. Den startet i skyene og med alt godt og fint, men endte i sorg og tårer for en verdifull diamant hvis jordisk glans så sakte svinner hen. Våre tanker går til denne familien nå.
Lagt inn av Hans Roar kl 21:02 2 kommentarer
1 år!!
For i dag fyller vi 1 år! Gratulasjoner mottas med takk :-) Mer om denne dagen kan nok komme fra mamma'n og pappa'n vår senere i dag, men vi ville bare si ifra...
Savannah og Hedda
Lagt inn av Hans Roar kl 07:41 12 kommentarer
søndag 23. november 2008
Dag 363...øh...364!
Ikke greit å holde styr på disse dagnumrene. Har nok blingset ett eller annet sted, for et år har vel strengt tatt 365 dager, og da skal det være Dag 365 i morgen. For i morgen fyller vi 1 år!! Selv om vi feiret det i går, så kan det vel kanskje bli en liten markering av dagen i morgen også. Hvem vet :-)
Skulle en tur på møte i kveld og da skulle Savannah være med. Men det ble plutselig ganske mye kaldere her. Gikk fra 0 grader til -8 på litt over en halvtime. Så da ble det innpakking i klær. Har jo tidligere fått så fine strikkadresser fra våre kjære faddervenner i nord, og i går på bursdagsfeiringen fikk jentene fine Blånisse-klær fra Bestefar (Med det samme sier vi "God Bedring" Bestefar!!). Sammen ble det da litt av en liten nisse (like bred som høy) som nok helt sikker IKKE frøs. Var nok mer et spørsmål om å raskt få henne ut i kulden og bort fra det varme lune redet for ikke å smelte helt. Men kjekt med skikkelige klær når en skal ut på farten.
Merker nå at det begynner å bli svært rart å tenke 1 år tilbake. For denne kvelden for 1 år siden husker vi godt. Hele dagen faktisk. For verdiene til Eldbjørg var ganske så høye og vi ventet og ventet og ventet for å få høre hvor grenseverdiene lå før et inngrep var et faktum. Husker vi satt på rommet og ventet. Legen kom jo aldri! Hadde aldri vært SÅÅÅ sein før. Jeg tenkte meg egentlig en tur innover til Levanger, men turde ikke det siden vi ikke visste hva som kom til å skje. Var i uke 27+4 og håpet å komme oss over helga og inn i uke 28. Føler hvordan veggene i det lille rommet vårt på en måte våknet til liv og begynte å trekke seg sammen. Nesten som om alt rundt oss begynte å ane hva som snart skulle skje, og dermed begynte å trekke seg sammen. Rommet som vi jo hadde vært 5 uker på og hvor utallige sudokuer hadde blitt løst. Utallige urin- og blodprøver avgitt og mange Rislunch-bokser fortært. Lite ante vi egentlig at om under 1 døgn ville tilværelsen være så totalt annerledes. Eller for å være nøyaktig, 14t og 48min ifølge nedtellingen nederst på siden her.
Ja, en kan tenke tilbake og synes at året har gått både fort og sakte. På mange områder føles det som om månedene bare har fløyet forbi, mens det på andre hold føles som tilnærmet stillstans i perioder, og hvor vi skulle ønske at tiden gikk fortere. Blir nok sikkert mer mimring i morgen, men det er rart å tenke på at for 1 år siden så satt vi på hver vår stol, på et sykehusrom som vi hadde begynt å kalle for "Hjem", drakk vann og så TV, drømte om hvordan tilværelsen skulle bli med to små jenter i hus, planla foreldrepermisjon og lurte på når vi kunne komme hjem. Lite ante vi at vi skulle være der vi er i dag om ett år. Men du, så takknemlig vi må være for å ha fått dette året!! Ville absolutt ikke vært det foruten. En modningsprossess som har gjort svært mye med oss som personer og foreldre, og som vi også tror har gjort noe med våre nærmeste. Et herlig år, om enn litt annerledes enn vi egentlig planla.
Nå gleder vi oss til selve DAGEN kommer i morgen!!
Lagt inn av Hans Roar kl 21:00 3 kommentarer
lørdag 22. november 2008
Dag 362
Bursdagsfeiring!! Hæla i taket og tenna i tapeten! Med over halve gjengen som meldte avbud pga sykdom m.m. så ble det færre besøkende, men dog var vi 17 stk som etter beste evne forsøkte å gjøre et dypt innhogg i de utallige kaker m.m. som sto og fristet oss på kjøkkenet. Jentene hadde på sin side pyntet seg i sine nye kjoler og det ser ut til at de trivdes svært godt i de!!
Savannah har blitt veldig glad i å gå sammen med noen, og da spesielt kanskje sammen med søskenbarn på besøk.
Selv om det ikke direkte var et barneselskap så var det jo noen små som sprang rundt, og det satte Savannah og Hedda stor pris på. Martha var første besøkende og her ser det ut til at hun holder på å dele noen hemmeligheter med jentene våre. Lurer virkelig på hva det er siden de begge ser så fokuserte ut. Kan det være opptegning av et form for skattekart?...
Vel, hva er vel en bursdag uten den obligatoriske fotoseansen. Men denne gangen var ikke de to i sentrum så veldig interessert i å sitte i ro og smile. Hedda prøver her å få Savannah til å sitte i ro, men det er nok noe annet som frister mer lenger bort i sofaen...
Det ble da i alle fall et bilde hvor begge sitter noenlunde i ro, men nå ser det ut til at Hedda har fått nok, og ønsker LITT avstand... Pene var de i alle fall :-) Helt objektivt selvsagt...
Det var i det store og hele en flott dag. Trivelig besøk gjorde dagen flott. Men vi må også hilse til alle de som ikke fikk til å komme. Får håpe vi treffer dere igjen om ikke så lenge.
Lagt inn av Hans Roar kl 23:34 1 kommentarer