CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

mandag 31. mars 2008

Dag 128

Da jentene ble født satte en kollega av Eldbjørg i gang med et strikkeprosjekt som resulterte i to jakker og to luer. Nydelig utført og kjempefine! Hittil har de da vært altfor store, men jammen passer det ikke helt perfekt da Savannah ville prøve de på idag.


Hedda og jeg fikk være sammen i kveld igjen, og det var en fin kveld. Hun trives når hun blir håndtert og får oppmerksomhet. Deretter er det godt å ligge på brystet til pappa'n og bare få hvile mens hun får mat. Har nå blitt stor og spiser hele 75ml i måltidet, hver tredje time. Ikke noen spesiell bedring i O2-behovet, men heller ikke stor endring i mengde slim, så den kjempestore endringen kan vi ikke forvente. Hun er i alle fall i generelt god form og har sine lyse øyeblikk hvor hun helt tydelig følger oss og dyr/figurer med øynene. Kjempetrivelig!

Hvordan er så livet for oss foreldre? Har fått det spørsmålet en del nå, men hva skal en da egentlig svare? Vi har da absolutt ingenting å klage over så lenge det går bra med jentene, men selvsagt kan det være tider da en får litt ekstra trykk i hodet og kroppen generelt. Vil vel anta at alle foreldre kjenner til følelsen av å ikke strekke helt til, og til tider gå litt tom for krefter. Kanskje føler vi dette litt ekstra siden den ene av jentene fortsatt er på sykehus og vi pendler en del frem og tilbake, men det vet vi jo ikke siden vi ikke kjenner til noe annet. Dette er vår realitet og slik livet er. Så vi har det faktisk bra! Og enda bedre får vi det når Hedda kommer hjem!! Selvsagt kommer da døgnet til å gå helt i ett, og det vil nok ikke bli tid til noe annet liv forutenom det å være hjemme, men er det ikke akkurat det vi skal gjøre nå? Så for å svare på spørsmålet: Vi har det bra, litt sliten men mest fordi Hedda fortsatt er på sykehuset. Vi har da vel all verdens grunn til å være verdens lykkeligste for vi har jo fått to velskapte små jenter!!

lørdag 29. mars 2008

Dag 126

Dette bildet ble tatt siste dagen Hedda var hjemme på dagsperm. Altså ikke i dag, men litt tidligere. Men måtte bare vise det. I forkant av bildet så hadde vi lagt de to litt fra hverandre (på en armlengdes avstand - 15 cm...), men jammen klarte de på en merkelig måte å ake seg inntil hverandre. Hedda mistet smokken sin, og da fant hun det liksågodt å kunne sutte på baksiden av smokken til Savannah! Dumt det ikke finnes to-veis-smokker...

Har en merkelig dragning mot hverandre disse to ja. Er vel noe spesielt å være tvilling. Noe i alle fall jeg ikke kjenner så mye til. Kanskje noen tvillinger som leser dette kan bekrefte det?

torsdag 27. mars 2008

Dag 124

I dag har Savannah og jeg styrt huset. Dvs at Eldbjørg har vært hos Hedda på sykehuset. Hentet henne ikke hjem i dag fordi jeg skal bort i kveld. Er dumt for Hedda å reise bort for bare en kort periode på dagen. Da er det bedre at en av oss er på sykehuset. Så får vi se om vi heller kan være hjemme alle sammen i morgen. Nå er i alle fall møteinnkallelse til alle involverte parter i Hedda's arbeidsgruppe sendt ut, så om to uker vet vi nok litt mer om hva som skjer fremover. Er en del koordinering mellom ulike instanser både på sykehuset og i kommunen, men håper virkelig at møtetidspunkt passer for de fleste. Det vil nok uansett bety at Hedda's nåværende situasjon med fast bopel på sykehuset nok blir ganske permanent en god stund til.

Savannah har for det meste sovet i dag. Gjorde ikke akkurat det i natt, så på et tidspunkt av døgnet må vel hun også sove... Er urettferdig å skylde på Savannah for altfor lite søvn siden hun i hovedsak er veldig snill på natta. Men i natt ble det ikke lange søvnen mellom måltidene... Vi får håpe det blir bedre i natt.

Hedda har også hatt en fin dag. Hun er mye mer våken nå enn hun var for et par uker siden, og hun tar smokken mye bedre nå. Det med smokken er egentlig ganske merkelig, for hvis vi tenker tilbake på tiden i Trondheim og de små sine første leveuker, så var det Hedda som var raceren på smokk. Savannah var mer tilbakeholden. Men det har snudd helt om. Det kan ha en sammenheng med at Hedda fikk en god del sukkervann (som beroligende) i munnen i forbindelse med diverse prøvetaking og undersøkelser, og da ble smokken ofte brukt rett etterpå for å henne til å "suge" til seg sukkervannet. Usikkert og dette er bare en teori som vi foreldre har, men ser ikke bort fra at noe av årsaken til Heddas reduserte interesse for smokk har sin bakgrunn i det faktum at hun forbinder smokk med negative opplevelser. Derfor er det nå så gledelig at hun tar smokken igjen. Den er jo virkelig med å trøster når en har det litt tungt, og hvis en må skrike litt for ett eller annet :-) Så vi håper Hedda blir like rå på smokk som Savannah har blitt!

Kvelden nærmer seg og mamma'n har kommet hjem fra sykehuset. Jeg drar snart bort en tur så nå får Savannah og mamma'n litt kvalitetstid sammen. Vesentlig det at en får være sammen med barna på egen hånd enkelte ganger, og ikke bare sammen som foreldre alltid. Så får vi håpe at det gryende forkjølelses-lignende-ett-eller-annet ikke blomstrer ut mer for oss voksne. Har ikke tid eller anledning til å bli dårlig nå! Nei, nå har vi fokus på å holde oss friske! For Hedda og Savannah's skyld!!

mandag 24. mars 2008

Bildesession

Måtte bare ta noen ekstra bilder nå siden vi har begge småtuppene hjemme, i sine rosa kjoler! "Noen" er kanskje et relativt begrep på 70-80 bilder... Uansett. Her er et lite utvalg av bildene av de to.
Savannah oppførte seg som den storesøsteren hun er og støttet opp sin søster. Bevisst? Hmm, usikker...

Nå skal det sies at Hedda i hovedsak sov seg igjennom hele seansen...

Mens Savannah satt eksemplarisk og oppmerksom under all blitzinga.

4 måneder!

3 x 3 H U R R A ! ! !

Det har i dag gått 4 måneder siden Savannah og Hedda så dagens lys for første gang. At det har gått så lang tid er nesten ikke til å tro. Verden har forandret seg totalt! Kanskje ikke for alle andre, men i alle fall for oss to som foreldre. Og kanskje også for besteforeldrene ;-) Skal i alle fall ikke se bort fra det.


I denne påska har vi fått være sammen med Hedda hver eneste dag, og så å si alle dager har vi fått hentet henne hjem slik at vi kunne være hele familien samlet. Det har vært så flott at vi jo egentlig ikke har lyst til å stoppe med det. Nå kommer nå engang hverdagen og jeg skal tilbake på jobb. Hedda havnet tilbake på sykehuset og vi kommer kanskje inn i den gamle "tralten" etterhvert. Men det skal jammen ikke bli lenge til disse fantastiske dagene blir normen istedet for avviket! For så raskt det lar seg gjør så skal vi være sammen hele familien hele tiden! Tror Hedda ser frem til det også :-)

Savannah ser i alle fall frem til å få en lekekamerat på vanlig basis, og ikke bare sånn i ny og ne...

Men i dag feirer vi 4.månedersdagen! Hver dag er en sjelden gave, en spennende mulighet! Hva vil de neste 4 månedene bringe?

søndag 23. mars 2008

Dag 120

Hedda in action! Rett før hun skulle bades i kveld. For en fin dag ble i kveld kronet med bading av Hedda. Savannah var ikke lite misunnelig, men det får så være. Det blir hennes tur litt senere.


Påskemorgen. Sammen med to skjønne små! I dag har vi også koset oss. I alle fall litt utpå dagen. For i morges våknet Savannah litt vel tidlig. Og når en som liten våkner og IKKE VIL sove, så har en da to alternativer: Står opp eller at én av oss står opp... Vi valgte det siste, og sammen med Savannah fikk jeg i morges jobbet en god del med bokversjonen av denne bloggen. Det var faktisk veldig fint og utallige minner som strømmet på ettersom jeg jobbet meg igjennom alle innleggene. 148 innlegg og uttallige kommentarer tar sin tid å fordøye og bearbeide til bokform, men det er en hyggelig oppgave. Var allikevel veldig spesielt å lese over innleggene fra de dagene hvor Hedda var på sitt dårligste. Og ikke minst lese alle kommentarene fra den tiden. Utrolig hvor mange som fulgte oss og backet oss opp i disse dagene. Kan ikke sette ord på hvor glad vi er for den støtten. Når vi i disse dager ser at besøkstallet på bloggen reduseres så er det ikke unaturlig eller uventet. Ting går nå såpass bra for både Savannah og Hedda at de store nye hendelsene hver dag ikke lenger inntreffer. Hedda kommer til å bruke oksygen lenge og kanskje også sonde en god stund. Vi satser bare på at behovet for ekstra O2 reduseres etterhvert, men det vil ta tid. Så mest sannsynlig vil denne daglige oppdateringen av bloggen avsluttes når Hedda utskrives og vi får henne med oss hjem. Men det skjer ikke i en håndvending. Er spent på hva som skjer på den fronten nå etter påske. Så det vil nok komme en del innlegg her på bloggen i fremtiden også. I alle fall en stund til enda.

Nå er natta over oss, og Savannah våkner til sitt siste måltid i kveld. Det har vel vi andre inntatt for en god stund siden, så vi andre skal legge oss. God natt!

lørdag 22. mars 2008

Dag 119

Nydelig vær! Sol fra klar himmel, men litt kvass luft. Savannah og mamman har kosa seg på verandaen, mens Hedda og jeg har hatt det fint her innendørs. Må ta det rolig med luftveiene til Hedda, så det blir nok en god stund før vi tør å la henne ligge ute også. Men Savannah liker i alle fall å ligge ute. Da kan hun sove lenge. Lenge. Helt til smokke-tyven kommer og på finurlige måter lurer smokken ut av munnen hennes. For da blir det hyling!

Hedda ligger på brystet mitt nå og hviler etter siste måltidet. Hun har det fint nå og ligger rolig og sover. Fin i pusten og rolig i pulsen. Har forsøkt å dryppe henne med morsmelk i nesen i det siste i stedet for saltvann. Kanskje det har en ekstra "smørende" effekt? Verdt et forsøk. Gruer oss allerede til senere i kveld da vi må levere henne tilbake til sykehuset. Hodene våre jobber på spreng for å finne en alternativ løsning på nattevakt-utfordringen. Antar jo at det å skaffe nattevakter fra kommunen sin side, nok vil ta tid. Så hvis vi kunne fikset dette privat nå de første ukene så kunne vi kanskje hatt Hedda hjemme permanent snart! Ser i alle fall at dette vil kreve 4 hender hele tiden. Og forstår nå hvorfor leger og sykepleiere snakker om at jeg også må gå over i 100% sykmelding når Hedda kommer hjem. Vi får se hva fremtiden bringer på dette punktet. Er vel tøft nok å håndtere tvillinger for seg selv om ikke den ene også trenger litt ekstra pleie. Nei, det er litt av en kabal som skal løses her.

Litt hverdagsdrama:
Savannah lurer fælt på hvilken ledning søsteren har stikkende ut av nesen, og lurer lillefingeren rundt sonden uten at vi engang merker det.


Hvorpå Hedda responderer med en strak venstre rett i nesa på søsteren. "La sonden min være i fred!!"

To skjønne engler i fine kjoler, men med bestemte meninger! Tøft! Blir spennende å se hvem som blir den dominerende her :-)

fredag 21. mars 2008

Familielikheter? - Dag 118

Har fått noen spørsmål om hvordan vi som foreldre så ut da vi var barn. Måtte jo sette våre mødre på saken for å finne noen bilder som vi kunne sammenligne med. Setter ikke bilder av de to små sammen med bildene av oss nå, men den som har litt livlig fantasi og en smule svakhet/styrke for familielikheter må jo bare få sammenligne for å se om avkommet ligner på opphavet :-)

Her er mamma'n som liten i ferd med å pakke opp en pakke.

Pappa'n er mer opptatt av å feire 17.mai!


Vet ikke om vi ble så mye klokere av dette, men at Hedda og Savannah ligner litt på oss, det tar vi som et kompliment. De er jo så pene, mens vi kanskje synes at vi selv var ganske "vanlige" på bildene her over. Men så til alle dere som lurer på hvordan de to små blir når de blir litt eldre: Jeg har ikke svaret, men blir de bare LITT lik bedårende som deres mamma var så må jeg vel allerede forvente beilere rundt hushjørnene om noen få måneder...


Ja, ja. Vi har mye å se frem til!

torsdag 20. mars 2008

Kveldsoppdatering

Må bare legge ut en liten oppdatering i kveld. For i dag var det første dag Hedda badet hjemme! Enda en merkedag :-) Og joda, hun ser jammen ut til å like det!!


Har vært en fin dag og en ny fin dag venter nok i morgen. Vi gleder oss til å hente henne igjen! Håper virkelig at det ordner seg med noen nattvakter etterhvert slik at vi kan få ha henne hjemme hele tiden! Men sånt tar nok tid...

99 balloons

I denne tiden som har vært med turer frem og tilbake til sykehuset, utfordringer for Hedda, og snakk om hjemreise, så har det blitt litt surfing på Internet etter tilsvarende opplevelser for andre foreldre. Det var i en slik søkerunde Eldbjørg kom over denne videoen. Den er utrolig sterk og forteller en historie om et par og deres sønn som måtte møte denne verden på en annerledes måte enn vår. Det gjør oss ydmyke ovenfor det vi strever med til daglig. Vi er så utrolig heldige som har fått to så friske jenter! Og hvor prognosene er så gode! Vi kan bare ane litt av hva dette paret har vært igjennom, men deres måte å angripe problemstillingen på er helt fantastisk. Her har vi alle mye å lære!

Denne videoen er på engelsk og er dessverre ikke tekstet, så er du ikke stødig i det språket så vil nok ikke denne videoen gi deg så mye. Dessuten bør du ha bredbånd for å se denne, ellers blir det mye hakking og det går nok for tregt. Men til dere som kan se denne: Se og vær glad for hver en dag man får! Ikke klag over bagateller!!

1 mnd korrigert alder! - Dag 117

I dag er Hedda og Savannah 1 måned gammel! Korrigert... Mens de ganske snart når 4 måneder kronologisk alder. DET blir en stor dag det! 2. påskedag og greier. Men det er også en stor dag hver eneste dag vi får ha Hedda hjemme hos oss! Hun er et stort lyspunkt i hverdagen, så det var med glede jeg dro inn til sykehuset i morges for å hente henne. Fant ut at det ikke er nødvendig å dra innover hele familien og dermed pakke inn og ut Savannah flere ganger. Med hjelp av en sykepleier var det ikke noe problem å hente Hedda alene.


Hun hadde gått ned 50 gram i dag, men det er egentlig helt ok. For de siste dagene har hun hatt en voldsom vektøkning. Har også vokst i lengden (er nå 48 cm), men siden hun har lagt på seg så mye den siste uka, så har hun fått ganske kraftige bollekinn. Heldigvis ikke så mye ødem (vann i kroppen) og hun tisser også brukbart så vi er ikke redd for hjerteproblemer her. Men det har da heller ikke så mye å si at hun ikke går opp i vekt hver dag.

Den største utfordringen til Hedda nå er nok slimet i luftveiene. Mye slim der gjør det verre å puste. Vi kan jo tenke med oss selv når vi er litt forkjølet eller "snørrete". Men vi kan hoste opp slim og snyte oss. Det kan ikke Hedda så hun er avhengig av at vi kan suge opp dette som ligger i veien. For mye suging produserer enda mer slim, mens for lite suging gjør det veldig vanskelig å puste. Så det er en balansegang dette. Men rett etter stellet her hjemme i dag fikk vi i alle fall opp mye slim, og plutselig hørtes pusten helt "ren" ut. Oksygenopptaket spratt i været og det var tydelig at hun koste seg. Må være godt å endelig puste skikkelig. Dessverre så er det nok ikke lenge til det tetter seg til igjen, og sånn går no' dagan... Men det å høre hun puste godt er så utrolig befriende at det ikke kan beskrives med ord!

Savannah på sin side synes det er topp å ha besøk av søsteren. På en merkelig måte så virker det som om hun "føler" at søsteren får mat, og AKKURAT da skal selvsagt hun også ha mat... Nå begrenser det seg litt hva mamma'n får til samtidig, for ammer Hedda så må Savannah vente. Og ikke alltid hun synes det er så moro nei... Blir liksom ikke helt det samme å flaske av pappa'n heller. Men pussig å se at når vi er opptatt med Hedda, så våkner også Savannah til og vil ha oppmerksomhet. De har noen ekstra følere disse små som vi nok ikke helt forstår og ser.


Å ligge sammen på et teppe på kjøkkengulvet sette de to stor pris på. I går sovnet de begge der og lå så rolig litt infiltrert i hverandre. Med hver sin smokk på armlengdes avstand :-)


Skjærtorsdag har altså kommet og påsken er over oss. Dette blir nok den mest stasjonære påsken vi noensinne har hatt. Men det gjør ikke noe. For akkurat nå gjør vi det mest meningsfylte vi noengang kunne gjort: Nemlig passer på og er sammen med våre to små skjønne. Så dette blir en herlig påske! Sammen med påskeevangeliet, litt Kvikk-Lunch og nydelig sol skal vi fylle denne påsken med mening og godt humør! God Påske!

mandag 17. mars 2008

Heddas første dagsperm! - Dag 114

Det var en utrolig merkelig følelse når vi i dag bar inn 2 bilstoler med innhold! Selve hentingen fra sykehuset gikk veldig greit. Var jo litt spent på å gå ned fra avdelinga med 2 små, samt oksygenkolbe og pulsometer, men det gikk veldig bra. Fikk hjelp av en av sykepleierne denne gangen, men ser ikke noe mørkt på å gjøre det selv heller. Fikk de i alle fall greit på plass i bilen. Var også greit å komme seg inn hjemme, og etter litt avkledning så havnet begge i hver sin bag på vogna.


Dagen har gått så fort at det er helt merkelig. Kanskje kan det ha noe med at et par av oss tok oss en liten lur...


Var rart å kunne holde begge to, og virkelig føle at en hadde blitt tvillingpappa! Og jammen sovnet begge to ganske så raskt. Eldbjørg fikk også en lekestund med de to, og her på lekematta lå de lenge å så på hverandre.


Så hvordan trivdes det yngste familiemedlemmet hjemme i sitt nye hus? Tror vi kan si det slik at hun har hatt det topp! Det har vist seg både på puls og oksygenopptak, men ikke minst på hvor rolig og tilfreds hun har vært. Hedda har ikke ammet så mye i dag, men hun har vært litt våken og snakket med oss. Lurer på hva de egentlig tenker når vi sitter der og pludrer med de. Tankene går til filmen "Se han snakker"... Men det ser i alle fall ut til at Hedda trives med det uansett :-)


Må heller ikke glemme Savannah. Hun har jo nå vært vant til å ha vår fulle oppmerksomhet når vi har vært hjemme, men måtte i dag dele veldig på den. Men det gikk utrolig greit. Gi henne et lekestativ og en kontrastfylt leke så er hun fornøyd :-)


Dagen nærmer seg nå slutten og i skrivende stund sitter jeg med Hedda på fanget. Det er rett før vi skal pakke snippveska og dra tilbake til sykehuset, og det føles veldig rart og feil samtidig som vi skjønner at det er riktig. Det har vært så godt å ha Hedda hjemme at det nå blir et savn å levere henne fra seg i kveld. Men for at vi i det hele tatt skal få noe søvn så må det bare bli sånn. Det kjennes så riktig at Hedda skal være sammen med oss hele tiden, men foreløpig kan det ikke bli sånn. Skal jammen si at vi gleder oss til den dagen kommer! Men dagens erfaring har i alle fall gitt mersmak, så nå planlegger vi å hente henne hjem igjen så raskt som mulig. Sannsynligvis på onsdag. Er moro å være en hel familie! Så takk for din tilstedeværelse sammen med oss i dag Hedda. Vi gleder oss til å være sammen med deg igjen!

søndag 16. mars 2008

Ny meningsmåling

Som tidligere fortalt så holder jeg på å gjøre denne bloggen om til en bok. Lurer bare på om det er noen som er interessert i å kjøpe denne når den blir ferdig. Ikke for at jeg skal ha noen form for inntekt på dette, men bare for å få en liten oversikt over hvor mange som kunne tenke seg en slik bok. Det har litt med hvilket trykkeri osv. jeg skal velge.

Dette er altså ingen påmelding eller bestilling, men kun en kjapp tilbakemelding på om du kunne tenke deg en slik bok. Bruk da meningsmålingen til høyre, øverst på denne siden. Der står det et spørsmål og fire svaralternativer. Velg det alternativet du synes passer deg best, og trykk så knappen under (som heter "Vote"). På forhånd takk for hjelpa!

Søndagshilsen

Ikke noe spesielt å skrive om i dag. Tankene kretser i hovedsak om morgendagen da vi skal få med Hedda hjem på dagsperm! Og med en så utrolig dag som vi fikk i går så er det heller ikke så rart at hun i dag har vært litt mer trøtt og sliten. Matmengden hennes har økt, men det virker ikke helt som om hun har lyst på så mye mat ;-) Vokser bra allikevel så det kan nok være at matmengden stagnerer i morgen. Ikke noe vits i å gi for mye mat hvis den maten litt etterpå kommer i retur...

Så i dag har de to tuppene fått være i sammen og slappe av. Blir utrolig spennende å se Hedda i "hjemmemiljøet" sammen med Savannah i morgen. Spennende og veldig rart. Men vi gleder oss!!!

Måtte jo selvsagt ta et bilde av de to i sine fine små kjoler. Er vel på kanten å kalle disse kjole egentlig når bleien går langt nedenfor. Ekstreme mini-kjoler i såfall. Men fine er de :-) Hedda lurer svært på hva det er Savannah har i munnen, og Savannah fatter ikke helt at søsteren ikke har en smokk... Litt av livets mange merkelige spørsmål: Hvor er smokka mi???

lørdag 15. mars 2008

Dag 112

Denne dagen har stått i Heddas tegn. Og forøvrig i onkel Olavs tegn siden han feiret bursdag i dag. Gratulerer onkel!! Men for Hedda sin del så har denne dagen vært svært positiv. Det startet egentlig i natt, da hun tok hele 22ml melk på sprøyte m/smokk! Og ikke nok med det, for senere på natta hadde hun tatt 15 ml på flaske. Skal si vi ble stolte av lilledamen!

Fikk så hentet ut mye av utstyret vi trenger for en dagsperm i påska, så nå er det altså klart: På mandag blir hun med oss hjem! Henter henne på morgenen og kjører tilbake til sykehuset med henne om kvelden. Skal bli veldig rart, men nå føles det også godt å skulle få henne med seg hjem en tur. Greit å vite at utstyret nå er på plass her hjemme. Er som sagt bare midlertidig, for det permanente kommer nok ikke før over påske.


Så sa Hedda klart og tydelig i fra at hun ville ha et bad. Savannah hadde nok sladret om at hun fikk et bad i går, så dermed måtte også Hedda få det. Og skal si det var ei som ble "go'demt" og vel tilpass! Var nesten så hun sovnet i sin TummyTub. Har en utrolig fin og beroligene effekt dette på begge jentene. Og når hun da etterpå ble sugd litt for slim så var hun klar til å innta kveldens måltid. Og da kom dagens absolutte høydepunkt! For damen ammet og ammet og ammet... Hele 25ml!!! Det er ny personlig rekord og et stort kryss i taket! Ikke bare at hun tok så mye, men hun tok det så fint! Med rolige og gode drag holdt hun på i 20 minutter før hun ga seg og ville ha resten av måltidet på sonde. Nei dette var toppers!!

Lørdagsfreden senker seg nå her hjemme og vi ser frem til en søndag igjen. Vil da på det varmeste gratulere våre venner i Tromsø som skal ha dåp i morgen. Gratulerer med dagen David!! Vår fremtidige svigersønn ønskes alt godt ;-) Håper dere får en fin dag alle sammen i morgen!

fredag 14. mars 2008

Dag 111

Jammen har det gått 111 dager siden de to små nurkene ble født!! Og denne helga har vi hatt besøk av farmor og farfar og siden det er over 1 måned siden de så de sist så merket de nok en viss forskjell :-)

Må virkelig si at det nå går fremover. Hedda er så veldig våken i enkelte perioder og har det mye bedre med seg selv enn hun har hatt på lenge.


Savannah på sin side koser seg veldig, både hjemme og på besøk til søstera.


Har hatt samtale med lege og sykepleiere nå de siste dagene for å begynne forberedelsene for å få Hedda med oss hjem. Det er svært mye som skal på plass, både av utstyr og hjelp, og slike søknadsprosesser tar jo som oftest lang tid. Men det er i alle fall påbegynt, og sannsynligvis blir det så vi tar med Hedda hjem på en dagsperm i løpet av påsken. Med litt overvåking, oksygenkolber og sonde, samt en del sprøyter, tape, inhalasjonsutstyr, sug og vitaminer så er det klart for en liten dagstur hjem. Skal bli veldig rart. Prosessen med å få alt av utstyr permanent i huset tar nok en god del mer tid, men sykehuset har i alle fall nok utstyr til at vi får lånt med oss det mest nødvendige for en dag.

Det å få Hedda hjem kommer til å bli veldig spesielt. Hun kommer jo til å kreve en del mer enn Savannah, men samtidig må jo Savannah få sitt også. Det kreves nok fire hender i starten i alle fall, så får vi se hvor raskt det går fremover for Hedda sin del. Kanskje vil nettopp det å komme hjem virke positivt inn på henne, og fremskynde bedringen av hennes helsetilstand. La oss håpe det.

Nå nærmer helga seg med stormskritt. Bare 30 minutter igjen og Savannah våkner snart for å få nattmaten sin. Vi voksne legger oss også, og vet at vi nå snart kan ha nedtelling på ant. timer igjen før Hedda kommer hjem! Er en underlig og blandet følelse, men mest en gledesrus!


Til dere som nå drar på påskefjellet for å innta de hvite fjellsidene og de gule påskeeggene: God Påske! Og til dere som fremdeles skal på jobb noen dager før dere tar påsken: .... God Påske til dere også :-)

tirsdag 11. mars 2008

Kveldsoppdatering

En liten kort oppdatering kommer også i kveld. Tar nok natta snart nå, men noen ord om dagen er jo på sin plass. Det som er veldig positivt nå er at Hedda i alle fall ikke trenger mer oksygen. Hun har faktisk gått ned et par prosent med surstoff! Selv om et par prosent ikke er så mye, og selv om dette kan svinge fra dag til dag, og fra minutt til minutt, så er dette en observasjon som har vært likedan over hele dagen. Hun trenger altså LITT mindre oksygen nå enn hun gjorde for et par dager siden. HURRA!! Må ta med oss alle de små positive elementene vi finner, og dette er jo virkelig et stort punkt!


Savannah på sin side var til helsesøster og fikk sin første vaksine i dag. 3 måneders vaksinen. Skal si at det ikke var særlig populært :-( Men den verste gråten gikk ganske raskt over. Og selv om hun har vært litt mer utilpass i kveld så må vi si at dette gikk greit. To intramuskulære sprøyter på et par minutter er jo ikke hverdagskost, og for Savannah sin del så er det jo nå blitt over en måned siden siste stikket. Men som sagt så er hun i fin form nå.

I morgen skal vi alle sammen besøke Hedda fra morgenen av, så derfor tror jeg nok det blir kvelden på oss nå. Savannah hadde planer om å sove hele natta nå forstod jeg, så dette blir nok kjempebra. Godt med litt hvile!

søndag 9. mars 2008

Dag 106

Vi har fått være sammen alle fire i dag også, og Hedda har fått slappet godt av. Ikke noe spesielt har skjedd, så vi har fått god tid til å tenke på hvordan det skal bli å få med Hedda hjem. Har snakket litt med sykepleierne for å finne ut hvordan dette praktisk skal kunne la seg gjennomføre. Å sende hjem noen med oksygen er ikke noe som skjer hver dag, men som skjer i ny og ne. Diverse søknader som skal sendes og telefoner som skal tas for å få dette på plass. Hjelpemiddelsentralen skal nok kontaktes her for å finne ut hva de kan bistå med. Må jo være sikre på at vi har nok oksygen hjemme. Går ikke an å gå tom i alle fall, for da faller Hedda ganske raskt i metning. Men det er ikke bare oksygen som må til. En god del annet utstyr må også på plass, så det er greit å begynne å forberede oss. Blir en utfordring å finne praktiske løsninger som kan fungere godt, men det skal nok gå bra! Skal bli godt å få henne hjem også, selv om dette blir ganske annerledes enn da Savannah kom hjem.

Avslutter helga med et bilde av en rolig og sovende Hedda.


Ønsker alle lesere en fin ny arbeidsuke! Mandag imorgen!!

lørdag 8. mars 2008

Dag 105

På rom, alene, som en familie! Må si denne dagen har vært spesiell. Er bare 20 meter bort til det forrige stedet hvor Hedda lå (og hvor hun fortsatt ligger om natta), men det er allikevel noe spesielt å være sammen, kun oss fire! Hedda har vært så rolig i hele dag at hun er nesten ikke til å kjenne igjen. Har våknet til måltidene og sett på oss med store blå øyne. Er helt klart mye mer "tilstede" nå enn for bare noen dager siden. Jeg har selv ikke sett henne på et par dager så jeg merket klart en forskjell. Godt å se Hedda slik. Hun har det samme oksygenbehovet, men det er noe med hele jenta som gjør at hun føles mer voksen og i bedre form. Nå skal det også sies at hun tar 5-15 ml på amming til de fleste måltidene og det er jo bare kjempebra! Er langt igjen før sonden kan fjernes for godt, men den dag kommer nok også.

Nå skal det sies at sonden forsvant i full fart i dag... Ikke helt planlagt akkurat. Den satt nemlig fast i stolen da jeg reiste meg, så ut kom den i stor fart. Stakkar liten! Men hun fikk i alle ny sonde og fikk opp en god del slim, så det gikk bra til slutt. Blir nok en kortere sonde neste gang...

fredag 7. mars 2008

Hedda på eget rom - Dag 104

Hedda har tydelig blitt eldre. Hun reagerer nå mer og mer på det som skjer rundt seg. På godt og vondt. For hun blir da raskt forstyrret av bråk rundt seg. Når vi da i tillegg legger til at det er overfullt på kuvøsen så sier det seg selv at det blir en del støy i løpet av dagen. Flere sykepleiere har bemerket at de synes Hedda blir urolig av bråket rundt seg, så derfor ble hun i dag flyttet ut av kuvøserommet og inn på eget rom ute i barneavdelingen. Eldbjørg fikk være sammen med henne under flyttingen i dag, og det å få være sammen på et eget rom var visst utrolig godt. Nå er det i utgangspunktet en sykepleier som har ansvaret for henne, men vi får være alene og ordne det nødvendige med henne når vi er der.

Dette er en start og en mellomløsning før vi evt får ta henne med oss hjem. Greit å venne seg til å håndtere henne alene før hun kommer hjem. Hun har nå vært stabil og fin på O2-brille i lang tid og er mye mindre sliten enn hun var for bare en uke siden. Er derfor veldig spent på utviklingen videre når vi nå har henne på eget rom. Kanskje vil hun bli raskere bedre? Det gjenstår å se.

onsdag 5. mars 2008

Dag 102

Dette har vært enda en fin dag. Hedda har for det meste ligget med O2-brille og klarer seg veldig fint. Tok også i dag 15 ml under en av ammingene og det er kjempebra. Har i perioder krevd litt mer oksygen, men i hovedsak pga en del slim som blokkerer litt for pusten. Så etter noen runder med slimsuging så er som regel oksygenmetningen på plass igjen. Så totalt sett en fin dag!

Savannah hadde på seg kjole i dag når hun skulle besøke søstera. Måtte jo bare ta bilde da :-)

tirsdag 4. mars 2008

Hedda ute i seng! Dag 101


Dette har vært litt av en dag! Hvor skal man starte? La oss starte med litt vekt...

Hedda passerte i dag den magiske 3 kg grensen! Hadde gått opp mye fra i går, så nå veide hun 3020 gram! Utrolig bra. Vi måtte jo da selvsagt også veie Savannah bare for å sjekke hvordan hun lå an i løypa, og hun veide 3645 gram. Differansen mellom de blir i alle fall ikke større! Nå skal det sies at Hedda er betraktelig rundere i formene enn Savannah. Hun mangler jo en del cm på å være like lang som søsteren, og når hun nå da forsøker å ta henne igjen rent vektmessig så sier det seg selv at hun er litt rundere. Men så lenge begge går på 100% morsmelk så er det ikke noe å være redd for. Ingen slankekur i sikte med det første altså.

Også tidligere har Hedda varslet veldig klart og tydelig ifra når hun ikke vil være på CPAP, og i dag hadde sykepleierne forsøkt å la henne få litt tid på CPAP'en, men etter 40 minutter måtte de gi seg. Hun raser og nekter å ha den på. Fikk jo allikevel litt hvile da i de minuttene, så utover kvelden så ble hun ikke lagt på noe mer. Får jo se hva natta bringer, men foreløpig så har hun altså kun 40 min på CPAP i dag. Og nå er vi ikke så redde for dette lenger da hun ser helt fin ut.

Til nå har Hedda ligget i en åpen kuvøse-seng. Altså en seng med varme i bunn, med mulighet for varme ovenfra og med gode festemekanismer for CPAP. Men nå fant vi ut at tiden var inne for å gå bort i fra dette og gå over til vanlig seng! Det virket som om Hedda på ett nå ble mye friskere :-) Vet jo at dette bare er tull, siden det egentlig ikke er noe forskjell (unntatt det at hun nå ikke får ligge på vannseng...), men psykisk for vår del så virket det veldig positivt.

Det har i det siste blitt mer og mer snakk om det å få Hedda med oss hjem. Det er nok lenge til hun er fri O2-brillen og sonden, så dermed er det snakk om å ta henne hjem med disse remediene på. Ikke det at vi er ukomfortable med hverken O2-brille eller sonde, men det blir litt ekstra siden Savannah også nok vil kreve mer etterhvert. Kan i alle fall si takk og farvel til alle andre aktiviteter på kveldene i denne tiden! Vi er enda ikke sikre på hvordan vi skal håndtere dette på best mulig måte, men vet at tiden vil komme snart. Kanskje vil hun kreve ekstra O2 i mange måneder enda og da er det jo dumt for henne å ligge på sykehus hvis det kun er pusten som er problemet. Uansett: For at dette skal være mulig i det hele tatt så MÅ Hedda bruke O2-brille og ikke ha noe behov for CPAP. Hittil har hun ligget med O2 på trakt og har protestert vilt på alt som har berørt nesen hennes. Men i kveld skjedde det noe.

Hedda var veldig våken i kveld, og lå lenge å snakket sammen med mamma'n sin (i hovedsak en monolog...) med vid åpne øyne. Og da hun i helt lys våken tilstand ble påmontert O2-brillen så aksepterte hun dette med en gang! I tillegg var hun så våken at hun ammet 15ml!! Helt rått!! Så da vi reiste hjem i kveld lå hun fortsatt på O2-brille og forhåpentligvis så synes hun det er greit nå videre fremover. For klarer hun seg uten CPAP og liker O2-brillen så er veien kortere hjem enn den har vært på lenge.

Må jo også si noe om Savannah, selv om dette helt klart har vært Dagen i Hedda's tegn. Savannah ligger jo i ro, spiser og sover, sutter på smokken sin og tar livet med knusende ro. Hadde på seg det som vel må kalles smiske-smekke, men jeg er så happy at jeg falt pladask for den

søndag 2. mars 2008

Dag 99

Hedda viser fremgang! Ja vi må tørre å tro det nå når vi ser hvordan hennes behov for CPAP blir mindre og mindre, og når hennes oksygenbehov reduseres. De siste døgnene har hun bare ligget 3-4 timer på CPAP og det har gått bra. Nå har hun bare en flow på 0,5 på trakta si, og det er en stor forbedring! Hun er ikke så veldig glad i å ha noe som helst i nesen sin og det kan vi jo forstå. Den stakkars nesen har opplevd nok den, noe alle bilder tydelig viser. Langvarig respirator- og CPAP-behandling setter sine spor. En skikkelig "oppstoppernese" har det blitt, men de sier at det nok skal normalisere seg litt etter hvert. Godt var det nok uansett å få en liten pause fra alt, både O2-brille, CPAP og sonde. En helt "ren" Hedda er det ikke så ofte vi ser:


Helga nærmer seg slutten og vi ser spent frem mot enda ei ny uke. Ordningen med å ha Savannah hjemme har så langt fungert godt. Hun er jo eksemplarisk og skaper ikke akkurat noen problemer for foreldrene. I går spiste hun kl 21, sovnet og måtte ha mat igjen kl 02, før hun sovnet igjen og våknet til nytt måltid kl 07. Kan det bli bedre? Nei, helt perfekt!

lørdag 1. mars 2008

Dag 98

For første gang siden hun ble født fikk Hedda i dag bade! Tidligere har det vært uaktuelt pga overvåkingsutstyr som vi ikke kunne ha tatt av. CPAP'en har også forverret dette litt, men nå benyttet vi en CPAP pause og fulgte nøye etter med oksygen-trakta. Og jammen så det ut som den lille damen likte å bade! Skulle vel egentlig bare mangle med 3 måneder gammel svette på kroppen... :-) Neida, hun har jo blitt vasket ellers også. Etter en litt usikker start på badet sitt, så ble hun til slutt ganske komfortabel i TummyTub'en sin.


Savannah på sin side slapper virkelig av mellom måltidene :-)


Så ofte som mulig så legges de to damene i samme seng. Og normalt går dette veldig bra. Men i dag virker det som om Hedda fikk nok. Med bastant tak i øret og et vræl så holder hun på å presse en skremt Savannah ut av senga si :-) Det var vel egentlig ikke så dramatisk, men det ble et tøft bilde i alle fall!


Dette har vært en fin dag. Hedda har tydelig blitt bedre, og takler sine pauser fra CPAP'en mye bedre. Selv om vi som foreldre er litt nervøse for lange pauser, så ser vi også at hun nå håndterer dette bedre. I tillegg gir hun særdeles klare signaler på når hun IKKE vil ha CPAP lenger, samt er ganske tydelig når hun blir sliten og trenger litt ekstra hjelp. Så lenge sykepleiere og vi klarer å lese hennes signaler så tror vi ikke dette blir noe problem.

baby growth
babies