CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

mandag 30. mars 2009

Geeks in training

Da pappan måtte kassere et av tastaturene så var det raskt to sett hender i nærheten som forbarmet seg over det. Og sjelden har vi sett de to leke så intensivt og lenge med samme leken. Og aldri har jeg hørt og sett noen skrive/dælje så heftig på et tastatur. Her forsøker Savannah seg på touch-metoden selv om fingrene nok er i korteste laget for dette enda. Hedda finner det bedre å styre lyden og ble helt hekta på volumhjulet.


Litt snufsete og snørrete Savannah i dag, men det kan være en ettervirkning av MMR-vaksina som hun tok. Tenkte ikke det kom så tidlig, men en vet jo aldri. Hvis ikke er hun sikkert litt dett i desa allikevel. Hedda er i alle fall i hundre, og har blitt et mareritt å skifte på. Skal IKKE ligge i ro på stellebordet nei! Hun som alltid har vært så grei til det. Men tidene skifter så nå er det full fart, overalt og alltid, som gjelder!!

søndag 29. mars 2009

2+30

Kom hjem fra møte nå, og Savannah hadde sovnet som en stein i bilen. Kanskje ikke så rart siden hun nektet å sove formiddagslur idag, og jammen nektet hun ettermiddagsluren også. Har altså da vært våken siden 0545 idag. Ikke rart jenta var trøtt. Men så innmari trøtt som hun var! Kunne gjøre nesten hva vi ville med henne uten noen reaksjon. Og som en ser her så ser Hedda nesten litt bekymret ut for søsteren :-)


Ble litt bedre når Hedda fikk opp på stellebordet for å sjekke status. Som den gode livredder hun er så måtte hun jo forsøke å få søsteren i stabilt sideleie. Ble litt vanskelig det så hun fikk vel egentlig ligge sånn som hun lå i utgangspunktet.


"Er det 15 kompresjoner +2 innblåsninger mamma? Eller... Nei! 2 + 30 var det! Bare ta det med ro Savannah! Jeg skal hoppe opp og ned på deg her!!" En ivrig livredder i tjenesten på en sovende og intetanende søster som puster helt greit på egen hånd, og som sikkert drømmer om en svært spesiell massasje.


Enden på visa ble at en sovende Savannah fikk på seg nattdrakten og fortsatte sovende rett i seng. Forhåpentligvis helt til i morgen tidlig :-)

lørdag 28. mars 2009

Knapp

Måtte ta noen bilder av knappen til Hedda i dag. For nå er den så fin som den kan få blitt. Husker da vi skulle få innlagt PEG at vi fikk se bilder av ulike knapper og hvordan det kunne dannes ekstra vev rundt hullet, hvor mye "villkjøtt" som var akseptabelt og hvor sårt det kunne være før en burde undersøke det på sykehuset. Ja, vi så faktisk nesten bare barn med problemer rundt knappen. Det var litt dumt at vi ikke også fikk se hvor bra det egentlig kunne være.

Så dette er da til alle dere som nå googler rundt og søker etter knapp, Mini-Button, PEG eller gastrostomiport, og som lurer på hvordan det blir seende ut til slutt. Her er en fin knapp, uten for mye lekkasje og med et fint hull.



For all del. Dette er ikke for å skryte, men det kan jo være greit for flere også å få se hvordan dette egentlig ser ut. Er en svært så naturlig del av vår hverdag, men forstår at enkelte lurer. Så sånn ser det altså ut :-) Nydelig :-) :-)

Earthhour

Ja, da er det svart her på Bergan. Som de fleste vel vet så er det EarthHour, eller Time-for-jordkloden, nå mellom 2030 og 2130. Alt lys er slått av. Til og med utlys. Får nesten litt følelsen av at strømmen har gått. Husker det var både litt skremmende og moro da jeg var liten, og kjenner igjen den følelsen nå. Det å gå i gangen med et stearinlys i hånda og bare skimte omrisset av trapp og stoler. Ja, ja. Så sparer vi litt strøm for miljøet i kveld :-)

torsdag 26. mars 2009

Bilstolbytte

Jentene har blitt lange. På helsestasjonen i dag så ble de målt til 70,5cm (Hedda) og 72,5cm (Savannah). Så selv om antall gram ikke skulle tilsi et bilstolbytte, så begynner lengden å si ifra. Vi lette litt for å finne en bilstol som hadde bra støtte for Hedda, men tilslutt kom vi frem til et par fine stoler. Valget falt på Akta Graco Cosmic Comfort. Det er så sin sak for de som kun har en barnestol, for da kan den plasseres bak passasjersetet. Ikke at passasjeren ikke trenger benplass, men det er vel litt viktigere at føreren har plass til beina. Heldigvis var ikke disse bilstolene så ekstremt plasskrevende så vi fikk inn to av de i baksetet. Så nå sitter begge to i nye stoler og det ser ut til at de trives med det.

Ja, nevnte at vi var på helsestasjonen i dag. Jentene skulle få MMR-vaksina (meslinger, kusma og røde hunder) og det var greit å få registrert vekt og lengde på helsestasjonen sin vekt og lengdemåler også. Er jo ikke så mye mer som skjer på en slik kontroll, så det var ganske raskt gjort.

Savannah har ellers hatt sin første stupeulykke. Et slags hopp til 19,5 i stil som endte på trynet i laminaten. Resultatet? En god del blod i munnen, sprukket leppe og en masse tårer. Men det er utrolig hva en boks is kan utrette. Det er både lindrende og godt. Og etter et døgn med en tendens til snusleppe så er det i dag ikke noen spesielle spor av hendelsen.

tirsdag 24. mars 2009

Topphøna er død

Så kom dagen da vi ikke lenger kunne finne Topphøna inne sammen med de andre hønene. Dagen vi fryktet, men som vi jo forsto måtte komme. Topphøna er ikke lenger sammen med oss.


For utenforstående som ikke forstår hva vi egentlig snakker om, så må det en liten forklaring til her. Vår hobby over flere år, før jentene ble født, var rasehøns. Har hatt mange ulike raser opp igjennom årene som har gått, men en av de aller første vi kjøpte var ei lita høne av rasen Toppet Hollender. Hadde ikke noen erfaring med den rasen tidligere, men syntes den var så utrolig tøff at vi bare måtte forsøke (noen bilder fra en annen oppdretter som har masse fine eksemplarer finner du her). Og joda. Hun ble raskt døpt til Topphøna, og ble sjefen over alle sjefer i hønsegården. Men også en skikkelig kjæledegge. Fulgte etter oss som en hund, og satte alltid pris på en kos. Alltid nysgjerrig på omgivelsene. Forresten kanskje ikke så rart siden hun ikke så spesielt mye rundt seg. Måtte jo derfor løfte henne opp i ny og ne ;-)


Dette har da altså vært den tøffeste og morsomste høna i flokken. Hun kom seg engang inn og vi fant henne igjen på stua hvor hun sto og hakket på DVD-spilleren... Ville nok se "Flukten fra hønsegården"... :-) Noen synes sikkert det er merkelig at vi sørger over ei høne, men hun har da faktisk vært med oss hver dag i 7 år nå, og har blitt som en slags hund for oss. Så det var med sorg vi fant henne død i dag. Og hvilken død. For hun hadde absolutt ikke dødd naturlig. Lå fjær litt overalt som vitnet om kamp, og selve høna hadde et kraftig bitt i strupen. Deretter hadde åtseldyret forsynt seg med hele innmaten, fra ryggen og innover. Makabert. Og ingen spor rundt. Så vi aner ikke hvem som har gjort det. Røyskatt? Snømus? Mus? Rotte? Nei, vi aner ikke. Kunne trengt en Gil Grissom med CSI teamet sitt her nå, men neida. Topphønas dager er nå i alle fall talte, uansett hvilken morder det var som tok livet av henne.

Og det er ikke bare vi som sørger. Nei, hennes trofaste (vel, i alle fall nesten) hane går nå svært slukøret.... slukhanekammet, rundt om i hønsehuset. Må vel ta med et bilde av han også fra hans glansdager.


Vel. Det var dagens triste nyheter. Får komme tilbake sterkere med noen positive nyheter litt senere.

mandag 23. mars 2009

Ja, hva skal jeg egentlig skrive på dette innlegget... Tror bildene sier mer enn ord :-)

Hedda har lært seg å blunke på kommando, samt å vise hvor sterk hun er. Kombiner de to egenskapene med et gummiansikt som beveger seg i alle mulige retninger, og en nystrikka tøff kosakk-lignende lue så får man dette resultatet :-)


Og Hedda gir seg ikke der. Trutmunn, dansing og hopping. Skal si dama var i form ikveld!


Savannah syntes egentlig at søsteren fikk litt mye oppmerksomhet. "Trenger ikke sånn derre lue jeg. Bare lek og le dere. Klarer meg selv jeg. Tror jeg... Jo, jeg VIL ha sånn lue også!!!" Litt furting på slutten av kvelden her altså...


For å toppe kvelden så må vi ha med et siste bilde av ville Hedda som virkelig tok over showet i kveld :-)

lørdag 21. mars 2009

Står!

Savannah har lenge gått langs alle tenkelige og utenkelige kanter. Hun går i ganske bra tempo bare vi holder henne i hendene. Hun racer avgårde med sin gåvogn. Men hun går fortsatt ikke. I dag så vi kanskje første steg i den retning. For i dag så sto hun oppreist, helt for seg selv og uten støtte. Alle tre jentene lekte sammen på gulvet da Savannah reiste seg opp ved siden av Eldbjørg. Støttet seg selvsagt litt, men så fort hun hadde reist seg så sto hun selv. Vel, det vil si - ikke helt selv. Hun holdt nemlig et ganske så fast tak i en body. Dog satt ikke denne bodyen fast på noen som helst. Bare et stykke tøy. Men så lenge hun selv tror at hun holder fast i noe så virker det som om det ikke har noe å si. I en god stund sto hun derfor der og stirret på oss. Tøft!!

fredag 20. mars 2009

Jentene er vel nå i alderen hvor en kan og bør lære de noen små triks. Nyttige for resten av livet. Så her presenterer Savannah trikset: "Hvor er håret ditt Savannah?"


"Size doesn't matter", men det har ikke Savannah skjønt enda. For her iverksetter hun trikset "Hvor stor er du Savannah?" Og hendene kommer nærmere taket for hver dag som går :-)

Jentuten leker nå bedre og bedre sammen for hver dag. Har blitt svært utspekulerte og forstår helt klart hva som er lov og hva som ikke er tillatt. Tipp 1 gang hva som er morsomst... Men lekekassen er heldigvis fortsatt litt interessant, og den endevendes noen ganger i løpet av dagen. Da vet vi i alle fall hvor de er :-)


Interesseområde for Savannah: Leke med små runde leker som lager lyd, si nye ord, leke med den leken som Hedda leker med akkurat nå, samt gjøre ting hun ikke har lov til på et sted som foreldrene ikke ser for deretter å legge skylden på Hedda...

Interesseområde for Hedda: Gå med gåvogn, leke med leker til Savannah stjeler de, finne ut om foreldrene virkelig mener det når de sier "Nei", "Au", "Ikke lov", samt å utføre avanserte merkelige ansiktsøvelser med tungeposisjoner som vanlige folk ikke klarer å tenke engang.

tirsdag 10. mars 2009

NAV

Denne dagen har Eldbjørg sittet på kjøkkenet og skrevet klagebrev til NAV, og jeg har sittet på kontoret og skrevet et annet klagebrev til NAV. Så har vi møttes på midten når frustrasjonen har bredt seg dypt nok gjennom ryggen og skuldrene. Kan ikke akkurat begynne å utbrodere situasjonen mer enn det, for et så langt innlegg vil aldri noen orke å lese. Men at vi er dypt og inderlig uenig og irritert over NAV - ja, det er hevet over enhver tvil!! Her skrives det nå utallige klagebrev på opptil 7 sider pr stk, og forhåpentligvis så er det da noen ett eller annet sted i dette svært så vanskelige systemet som orker å lese dette. Huff, nei. Nå kan jeg ikke skrive mer om NAV. Kjenner jeg blir rød i toppen, irritert og får hodepine bare jeg tenker mer på de nå.

Over til noe hyggelig istedet! Utenfor kjøkkenvinduet vårt så spaserte jo fru rein forbi for noen dager siden. I dag var det familien elg som var ute på tur. Tre elger kom spaserende over åkeren og togskinnene, i motsatt retning av fru rein. Hyggelig med litt besøk fra naturen midt på lyse dagen! Her er det bare to elger da, for den tredje var så langt til høyre at den ikke ble med :-)


Og formen til jentene? Jo takk, mye bedre!! Her er de i full sving med klossebygging på gulvet.


Hedda har klart seg uten ekstra oksygen i dag. Kjempebra! Litt behov om natta, men ikke mye. Spiser litt mer mat også nå, så nå er hun også virkelig på bedringens vei!

søndag 8. mars 2009

Bedre! Oppe og går!

Stor bedring idag! Ja, Savannah var så i form at hun slo at ei fiskeskrøne foran farmor og farfar som var på besøk: "Dein va SÅÅÅ diger asså!! Heilt saint!!"


Hedda ville vise frem noen av sine nyervervede kunster, og gå med gåvogn er en av de. Spesielt moro er det når hun får ta med passasjerer. Ser ut til at Savannah er litt skeptisk til å sitte på med slike ferskinger som ikke har hatt lappen i så mange dagene enda... "Går dette bra mon tro?..."


Men joda, det gikk veldig bra. Flere runder frem og tilbake på stua ble det. I si'skjørt er stilen upåklagelig :-)


Men rollene ble byttet om etter noen runder, og den som ler sist, ler best tenker Savannah og setter opp et voldsomt tempo. Hedda føler seg litt urolig og finner det best å holde seg godt fast...


Og at tempoet øker er lett og se når fotografen nesten ikke rekker å ta bilder, og bildene fylles med antydninger til fartsstriper!


Det har vært en flott avslutning på uka. Hedda har hatt flere pauser fra oksygenet og det lover jo godt for neste uke. Satser på å bli helt frisk til neste helg! Supert!!

Ei god arbeidsuke til dere alle som skal på jobb når morgendagen kommer, og ei hærli' uke for alle dere som er hjemme med småbarn!

lørdag 7. mars 2009

Litt bedring

Som jeg skrev sist så ble jentene syk forrige torsdag, så nå har det da gått litt over 1 uke og en oppsummering er på sin plass. Og hva er da mer naturlig enn å starte med et bilde av en litt utilpass og syk Savannah.


På mandag var vi på sykehuset for en vurdering, men dro hjem igjen etterpå. Fikk tilbud om innleggelse, men siden vi kan utføre samme behandling hjemme så dro vi heller hjem. Tenkte at de nok ville bli bedre etterhvert. Men på torsdag måtte vi ta turen til sykehuset igjen. De hadde heller blitt dårligere så denne gangen ble vi innlagt. Røntgen og flere prøver ble tatt, men utover dagen da resultatene kom så viste det seg at Savannah var ganske ok, mens Hedda hadde lettere fortetninger av venstre lunge. Kan også kalles en lettere lungebetennelse. Resepten her var det samme som tidligere - hyppige inhalasjoner. Men fikk adrenalin i tillegg, og litt økt Ventoline-dose i forhold til tidligere. Deretter fant vi det like godt å dra hjem istedet for å sitte på et lite rom på sykehuset. Tror jentene har det bedre her hjemme.

Vel. Hvordan er så situasjonen et par dager senere? Jo, på bedringens vei. En god bit igjen ja, men det går i alle fall i rett retning. Hedda har det bedre nå, og har faktisk hatt noen pauser fra oksygenet i dag. Ikke at det gjør henne så mye, men det er nå engang positivt hvis en kan koble fra ekstra surstoff :-)


Begge to leker godt sammen, men dog kan Savannah bli litt vel tøff mot søsteren noen ganger. Er så lett å trekke ned eller skyve unna Hedda når hun står ved siden, og da blir det tårer i lange baner. Virker som de tåler litt mindre nå når de ikke er helt i form også. Men her leser de i alle fall litt sammen fra den samme boka. Har ikke så mye å si at den faktisk er opp-ned...


Hedda er vårt lille "lykketroll" og kan virkelig spre glede med sine smil og mange grimaser. For all del - Savannah gjør også det, men Hedda har nå engang en god del flere "ansikter" å vise frem. Her etter kveldsstellet og i pysjen. Denne jenta blir det enkelt å legge ned ja... NOT!


Så begge to er da altså på bedringens vei. Fortsatt hyppige inhalasjoner i ulike varianter for begge to, fortsatt sterkt redusert toleranse for mat og matmengde, fortsatt oksygenkrevende, men dog veldig blid! Så gi oss litt mer tid så er vi nok forhåpentligvis tilbake der vi var! :-) Eller et annet sted...

tirsdag 3. mars 2009

Ikke helt i form...

Ja, som tittelen på innlegget hentyder så er vi ikke helt i form akkurat. Har ikke vært det siden torsdag i forrige uke, så derfor har det heller ikke vært så stor aktivitet her på bloggen. Men nå skal vi forsøke å summere opp litt. Med fare for at det kan bli et svært langt innlegg...

Må først starte med familiens femte medlem. Nei, ikke flere småbarn, og heller ingen hund eller katt. Men en rein! For et par dager siden, på en nydelig solfylt dag så kom fru rein spaserende rett utenfor kjøkkenvinduet vårt. Og joda, vi er begge fra fjellbygder hvor rein ikke er sååååå unormalt, men HER??!! Er første gang, og sikkert siste gang vi får se det, så hyggelig var det! Ble litt urolig når hun beveget seg utpå togskinnene så NSB fikk beskjed. Resten av dagen gikk det ikke et eneste tog...


Vel, nok reinsprat. Over til jentene. På torsdag/fredag ble de tett i pappen. Og siden da har dagene for det meste gått med til utallige inhalasjoner, sprutbrekninger av begge to overalt, vasking og atter vasking av oppkast, og vaskemaskina har fått kjørt seg i en kontinuerlig vaskeprosess av flanellsbleier, bodyer, nattdrakter, sengeklær m.m. Ja, når begge to skal ha inhalasjon minst en gang i timen hele døgnet, og begge to kaster opp på samme tid, så blir det raskt litt lite med fire hender... Men, men. Det går nok over etterhvert. Var en tur på sykehuset i går og fikk tilbud om innleggelse, men tror nok jentene har det bedre hjemme så vi dro hjem i stedet. Savannah surkler veldig i brystet og Hedda har havnet tilbake på kontinuerlig oksygentilførsel. Men heldigvis så godtok Hedda å bruke O2-brille. Å springe etter henne med oksygen på trakt hadde blitt en tøff jobb for oss voksne! Når alt kommer til alt så er ikke formen deres helt på topp, men det kunne vært verre, så vi får glede oss over det som funker!

Litt tilbakeblikk på tiden FØR de ble syke nå. For tidligere i forrige uke så var Hedda i turbohumør fra morgenen av, og her er det en av dukkene som får unngjelde en innbitt frøken!


Mamman kom over et skikkelig tøft klessett som helt klart var beregnet for Hedda, så da måtte hun jo bare ha det. Budskapet er i alle fall ikke til å ta feil av :-)


Og når Savannah ikke er i nærheten så øyner Hedda muligheten for å prøve gåvogna litt også. Har begynt å forflytte føttene litt nå, og da går det raskere fremover også! Selv om vogna noen ganger kommer litt for langt foran...


Jentene har kommet i opptreningsmodus nå, så det å programmere de med nyttige (unyttige) kommentarer er faktisk mulig. Spesielt Savannah. Hun forstår nå når vi sier "Klappe" (da klapper hun), "SÅÅÅ stor" (da strekker hun begge hendene i været) og "Blunke" (krøller hele ansiktet i et grin og glipper med begge øynene mens nesen skrukkes). Er også temmelig sikker på at hun har en lyd som skal tilsvare "Takk" for den samme lyden kommer hver gang hun får noe. Ligner litt på tyske "Danke" så vi er litt redde for at hun faktisk skal snakke tysk når hun får språket for fullt. Skummelt...

baby growth
babies