CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

fredag 26. september 2008

Dag 305

Enkelte dager tar en nesten ikke bilder, mens andre dager så blir det særdeles mange. Gårdagen var en dag hvor øyeblikket skulle fanges, og jammen lyktes vi ikke med ett bilde i alle fall. For hva er vel mer moro enn å ligge sammen oppå mamman og le over rare lyder og grimaser? Latteren satt i alle fall ganske løst en stund.


Ellers lite nytt å fortelle. Dagene går som vanlig. Mye av tankene går på mat og vekt, og selv om en ikke bare skal fokusere på det så er det lett for at tankene og samtalene dreier seg om dette temaet. Kan være at vi oppmuntrer til det også ved å snakke om det hele tiden her på bloggen, så fremover så skal vi forsøke å ikke fokusere så mye på dette. Utfordringen rundt dette temaet er dermed så helt klart tilstede hele tiden selv om vi ikke nevner det. For ved siste veiing så hadde Hedda gått ned 20g. Det er en utfordring å teste ut for å finne den rette kombinasjonen og mengden og metoden for å gi maten slik at ikke så mye kommer opp. Men som sagt så skal vi ikke fokusere så mye mer på dette, og heller fokusere på alt som er positivt. Det blir mer korrekt for Savannah sin del også, slik at ikke all fokusen blir på Hedda og hennes utfordringer.

Ser av historier fra andre tvillingforeldre hvor den ene av barna har hatt forskjellige utfordringer, så er det raskt det "friske" barnet som får det tøft siden alt dreier seg om den andre. Så dermed må vi fokusere på å fordele oppmerksomhet og bistand noenlunde likt. Kan komme til å bli en utfordring ja, men skal være vesentlig for barna.

onsdag 24. september 2008

10 måneder!!!

Ja, da har dagen kommet og vi har blitt 10 måneder gamle!! Ikke at det blir den store feiringen, men mamma laget trollkrem i dag, så kanskje vi også kan få litt etterhvert... Tok så mange bilder i går så vi er jammen ikke sikker på om kameraet orker flere bilder i dag. Vel, hvis det blir noen så kommer de sikkert ut hit. Men akkurat nå så tenker vi bare på en ting, nemlig å feire første gangen de er et to-tallig-antall-måneder!! Hurra, Hurra, HURRA!!!!

tirsdag 23. september 2008

Dag 302

De små fingrene er skarpe i kantene og lynraske når en minst venter det. For det fikk i alle fall Eldbjørg erfare da Savannah klappet til henne og ga henne et fint lite kutt i leppa. Men etterpå var de perlevenner igjen da, så langsint er ingen av de :-)


Men så fikk vi trivelig besøk i dag også! For Miriam kom kjørende en tur! Nåvel, med hjelp av mamman og jentenes tante da. For Miriam ble født på eksakt samme dag som Savannah og Hedda. Det skulle man nesten ikke tro da de lekte seg sammen på gulvet. Men med korrigeringen inn i alderen til jentene så har vel egentlig Miriam kommet 3 måneder lenger. For se - hun kan sitte helt selv og leke seg! Savannah finner det høyst merkverdig at det dukker opp noen som ser nesten like stor ut, men som kan så mange tøffe triks!!


Vel, når jenter møtes så skravles det. Og her utveksles nok mang en nyttig idé mellom de to nye vennene. Men så var det den fotografen da. Savannah ble litt tatt på senga, mens Miriam ikke er helt fornøyd med at noen trenger seg inn på privatlivet hennes...


Tid for å prøve krefter. Men her kommer du nok til kort foreløpig Savannah. For etter et par sekunder så har Miriam distansert henne på gulvet. Rask ja! Går vel raskere når en bruker føttene også...


Savannah kastet inn håndkleet til slutt, så da fikk Miriam ta kontroll over plassen selv, noe hun ser ut til å trives godt med. Fin jente ja! Og blir nok en flott leirkamerat når de blir litt eldre.


Hedda på sin side lå og fikk mat under det meste av besøket, men etterpå så var hun også blid som ei sol! Hun har nemlig lært seg hva grisen sier. Eller, kanskje ikke akkurat lært seg, men hun ler i alle fall en trillende latter når hun får høre hva grisen sier...!!


I går hadde Hedda besøk av fysioterapeuten igjen, og etter intensiv trening på å rulle over fra rygg til mage, så klarte hun det flere ganger (med litt hjelp). Tror det ble en vitamin-innsprøytning, for utover dagen så snudde hun seg helt selv 3 ganger til!!! Vi var da spent på hvordan det ble i dag, og med litt hjelp så kom hun også nå over på magen. Og det ser jammen ut som om hun synes det er litt moro også! Savannah har også nettopp oppdaget hva som var moro og i bakgrunnen så aksellerte hun ganske raskt...


... og kom snart frem til kameraet, bare for å finne ut at hun ikke fikk ta på det. Noe som gjorde at en litt overtrøtt Savannah begynte å hard-skrike med tårer som en foss, mens Hedda synes det hele er ustyrtelig morsomt :-) :-)


Hedda var faktisk så i slaget at hun bare måtte le litt til :-)


Kanskje de gledet seg til morgendagen? :-) :-) :-) :-)

søndag 21. september 2008

Dag 300

Dag 300 siden jentene ble født! Litt moro å "feire" en slik runddag også. Du snakker det blir mange runddager hvis en skal se på det sånn. Gleder oss allerede til dag 321, 333, 345... Alltid en unnskyldning for en kake :-)

Savannah ble ei litea askeladdine i dag da hun fant peisutstyret vårt, og især var lysslukkeren moro å tygge på... Sot over hele ansiktet til slutt. Men sååååå uskyldig da...


Etter at en med myndig stemme hadde forklart at sot ikke hadde noe i munnen å gjøre, litt tårer og tenners gnissel, så freste hun rundt på stua igjen. Og ganske kort tid etterpå så hadde hun kjørt seg fast bak sofaen...


Vel, det ble en tur ut istedet så snart Hedda hadde fått maten sin. Og en lys våken Hedda syntes det var mye mer moro å komme opp og se omgivelsene, enn å ligge i vogna.


Savannah var i utgangspunktet veldig trøtt og vi hadde planlagt at hun skulle sove. Men neida. Det hadde hun ikke planlagt selv, så etter kort tid var hun også oppe og utforsket lynget.


Tid for fotografering i lyng-lige omgivelser. Det var ikke akkurat populært, men et par bilder ble det. Savannah syntes dette med lyng var gammelt nytt siden hun hadde sett det 2 ganger tidligere, men Hedda fant det svært interessant å se på dette nye som hun faktisk kunne ta i.


Og ikke minst ble hun svært fasinert over en liten kvast med blåbær. Merkelige greier disse blå kulene. Men mamma og pappa var veldig raskt frempå da hun tenkte å smake på dette nye. Tror vi tar dette med "å se" først, så får andre opplevelser spares til senere.


Enda en uke er forbi, og en ny står nå snart for døren. Høsten er i full anmarsj, og en får vel forberede seg til kaldere dager/netter. Men fint er det i alle fall med alle disse fargene rundt om. Og med to små jenter som blir større for hver dag som går.

fredag 19. september 2008

7 måneder korrigert

September måned er her. Ja, den er snart over. Og hva skjer i denne måneden hvert år? Jo, bursdager!! I fleng!!! Så nå vil Hedda og Savannah benytte anledningen på sin 7mnds korrigert dato til å gratulere både tanter og onkler, søskenbarn, bestefar og venner, og venners barn, med dagene! Tør ikke engang å starte på å nevne opp navn, for det er så leit hvis en glemmer en eller annen. Og Savannah er heller ikke så stødig på alle disse navnene enda. Så derfor føyer vi oss bare sammen alle fire og sier:

Gratulerer med dagen!
Til alle som har bursdag nå i denne tiden!

Og selv så teller vi ned til den 24. for da har vi blitt 10 måneder!! To tall for første gang!

Dag 298

Tyttebærtur!! Skal si det er mye tyttebær i år! Og hva blir det mye av når det er masse tyttebær? Jo, Trollkrem!!! :-) :-) :-) :-)


Men så kreves det da at noen faktisk plukker de bærene. Og Savannah har vervet seg til den oppgaven. Men det tar på å være liten bærplukker, så pauser må man ha.


Var på veiing igjen i dag og de siste 8 dagene har Hedda gått opp 120gram. Det er ikke så verst med tanke på at det fortsatt kommer en del opp. Ser også ut til at hun takler NAN2 veldig godt, og ekstra tilskudd i den har ikke bydd på store problemer. Fikk resept på sondematen i dag, så etter helga så for vi kanskje begynne å se på den. Må ta det i et rolig tempo så får vi se.

Men nå skal vi spise Trollkrem med vaniljesaus!!!

onsdag 17. september 2008

Dag 296

Ser det begynner å bli lengre mellom oppdateringene her på bloggen nå. Skyldes nok at livet går sin gang her uten de store endringene. Men noen endringer er det jo, og noen nyheter har vi kanskje å komme med. Så tid for ny oppdatering :-)

Nattevaktene fortsetter som før, men siden enkelte nå i høst både tar etterutdanning, mer fast jobb og skole, så var behovet der for å få flere "hoder" å rullere på. Og det lyktes vi med, i samarbeid med prosjektleder i kommunen. Så nå har vi hatt opplæring og gjennomføring av ei natt sammen med 2 av de 3 nye. Og kan man egentlig være så heldig som vi har vært med nattvaktene? For de er jo perfekte til jobben. Trivelige og omgjengelige folk som vi glatt kan slappe av sammen med, og som vi vet kommer til å passe Hedda godt. Er bare utrolig godt at dette går så bra i boks!

Var på helsestasjonen for en obligatorisk kontroll hos helsesøster i går. Ble vel strengt tatt ikke så mye klokere etter den turen, men tror det var greit for helesøster og legen der å få sett begge jentene og hvordan de hadde utviklet seg. Helsestasjonsbesøkene betyr nok enda mer for de foreldrene og barna som ikke er så mye innom sykehuset som oss. For vi har ganske så tett kontakt med barneavdelinga og legene hvis det skulle være noe. Og hadde jo nettopp også et møte med HAB-teamet, så dermed ble turen i går mest for å informere helsesøster om jentenes status. Men vi fikk tatt en vekt og målt lengden da, og det var jo trivelig. Nå er det ikke så enkelt å sammenligne den vekten med de tidligere vektene da de ble tatt på sykehuset, men en liten pekepinn gir de, og Hedda har i alle fall ikke gått ned! I tillegg hadde Savannah strukket seg litt, så hun var nå 64,5cm, mens Hedda fortsatt sto på 61,5cm. Nå har dette også sammenheng med hvor mye en trekker i føttene, og hvor interesserte de er til å bli målt, så vi tar også denne lengden med en klype salt.

Så var det noen som lurte på hvordan det går med bokutgivelsen av denne bloggen. Jo, jeg har nå fått svar fra forlaget, men det var dessverre negativt. Så da får en forsøke på neste. Men altså ingen bok i sikte med det første :-|

Tok oss også en tur til skogen i går. Savannah var veldig trøtt og Hedda hadde også sansen for å sove litt ekstra. I bilen... Men når de kom over i vogna og vi trillet ut til et sted vi kunne sitte, da ville de ikke sove mer. Var på et vis ganske utrøstelig. Så kaffekoppen ble kald, og sjokoladen fikk vi ta en annen gang. Ble egentlig en ganske kort tur siden ingen av de ville noe som helst. Merkelig at det er så mye bedre å sove i bilstolen. For med en gang vi kom ned på parkeringsplassen og satte de i bilstol, så sovnet de. Det var like før vi trasket avgårde på egenhånd så fikk de bare sitte der å sove... Sånn er det vel bare, så vi får nyte det som kan nytes og yte i de andre situasjonene. Livet er hææærli!!!

søndag 14. september 2008

Dag 293

I dag var tre av oss på bursdagsfeiring til bestefar, mens Bente (BPA) passet Hedda. Vi hadde en fin tur og de to her hjemme hadde også hatt en fin dag, med innlagt trilletur og leking. Så joda, nå er vi litt slitne når natta nærmer seg, for Savannah lå ikke akkurat utpå i morges. Litt før kl 05 så var det morgenen! Og da var det det HELT til kl 07. Smørblid! Og ligger og pludrer. Dog såpass høyt at det er tilnærmet umulig å sove. Men vi skal være strålende fornøyd med at hun ikke skriker istedet.

Og en annen som også var strålende fornøyd i går var Hedda!

Hun fikk jo egentlig LoSec for å forhindre at oppstøt og oppkast skulle være så surt, men nesten tilfeldig så begynte vi å få mistanke om at det var LoSec som var årsaken til at hun kastet opp mer. Dette er foreløpig en hypotese, men vi har nå kuttet ut LoSec de siste dagene og det ser ut til å ha blitt mindre sprutbrekninger. Helt merkelig da egentlig. Virker ikke helt etter boka, men vi får se. Er for tidlig til å se noe bastant nå, men tendensen er der.

Å gi annenhvert måltid med morsmelk og Nan2 ser også ut til å ha gått bra så langt. Er nå på det andre døgnet der, og i morgen øker vi på med 1g DuoCal i Nan2 for å se om det også går bra. Hadde vært veldig fint hvis en nå kunne funnet noe som faktisk virket, men det er for tidlig til å si noe konkret her også. Må bruke litt tid for å kunne trekke noen konklusjoner.

På stellebordet blir fortsatt mange røverhistorier formidlet mellom jentene. Tydelig at de liker å ligge der sammen, selv om begge kan bli litt intense for hverandre til tider... De har i alle fall lært seg å se mot kamera :-)


Savannah fortsetter sin åle-karriere og gjemte seg (trolig var det ikke akkurat med hensikt...) bak døra i går. Da vi snakket henne frem var det ei smørblid frøken som satte fram hodet!

Hvis noen synes at disse blogginnleggene kommer litt seint så skyldes nok det at de til vanlig blir skrevet mens jeg sitter sammen med Hedda og venter på nattevakten. Er greit å få oppsummert dagen, samt at det til tider er et rolig tidspunkt hvor en kan gjøre litt sånt. Så hva er sjansen for at innleggene kommer tidligere på kvelden? Veldig dårlig :-) Dere får bare belage dere på å lese de neste dag hvis en ikke er oppe om natta da.

fredag 12. september 2008

Dag 291

I går var vi endelig på kontrolltime hos HAB-teamet (Habiliteringstjenesten) med begge jentene. Et møte med både lege, logoped, fysioterapeaut i kommunen og fysioterapeaut på sykehuset. Der fikk jentene turnet og vist hva de kunne sånn rent motorisk, samt vi fikk en samtale med disse aktørene for å høre hvordan situasjonen lå an etter deres målestokk. Ikke at det kom så mye mer fremtidsrettet jobbing ut av dette, men vi fikk i alle fall tatt en blodprøve, fikk tak i noen attester og nesten avtalt et nytt møte med legen om 14-dager for å se an om vi skal fortsette med Pulmicort-innhalasjonene eller ikke. Så alt i alt var det vel et greit møte.

Vi tok også en vekt av begge jentene etter møtet. Savannah sin vektøkning er det ikke noe å si på, men dessverre så hadde Hedda bare gått opp 10g på 2 uker. Det er ganske lite, men helt klart i sammenheng med at det har blitt mye mer sprutbrekninger, og mindre ønske om inntak via munnen. Hadde nok allikevel ønsket en litt større økning, men hun tok i alle fall ikke av. Det var derfor med spenning vi skulle til Klinisk Ernæringsfysiolog i dag. Har ønsket å komme inn dit i lang tid nå, men endelig lyktes det. Det begynner nemlig å bli lite morsmelk igjen, så om ikke så altfor mange uker så er det tomt. Det er da viktig å finne en annen mat som Hedda takler og som hun går opp i vekt av.

Det å gi mat i munnen er en vanskelig balansegang. For hvis Hedda vil ta litt i munnen så er det jo kjempebra, og det er med på å stimulere mage- og tarmsystemet slik at maten tas opp bedre, selv om den kommer via PEG/sonde. Men på den andre siden så må en være varsom med å presse henne for mye, for da kan vegringen forverre seg. Det er derfor en fortløpende vurdering for å se om Hedda vil ha mat eller ikke. Og sånn vil det nok fortsatt bli en stund til. Så en får være glad for alt hun ønsker å motta via munnen.

Men heldigvis hadde ernæringsfysiologen et forslag. Vi starter derfor nå med NAN2 morsmelkerstatning til annenhvert måltid for å se om hun aksepterer det. Tilsetter så mer og mer DuoCal proteintilskudd, og hvis det også går bra så starter vi med annenhver sondemat og annenhver NAN2. I løpet av en tre-ukers periode bør vi vite hva som ikke fungerer og hva som er det perfekte treff. Skal bli spennende å prøve den sondematen ja! Er jo bare imponerende at Eldbjørg har hatt melk til begge jentene så lenge! Jevnlig pumping flere ganger om dagen, og tidligere også om natten, helt siden jentene ble født har jo gjort at vi i teorien kan si at begge er fullammet til de ble 9 måneder. Fortsatt er det igjen melk, men nå tar jo Savannah også mye annen mat så nå er det ikke snakk om bare amming for hennes del. Men det reduserer ikke betydningen av Eldbjørg's innsats. En formidabel jobb som overrasker helsevesenet. Supert! Men nå nærmer det seg altså slutten. Mengden går nedover, så derfor er det viktig å finne en alternativ løsning som kanskje kan vedvare en stund. Så derfor blir det med spenning vi nå begynner med annen mat.

Og i skrivende stund så kommer jammen Savannah "racende" inn gjennom døra. Hun så meg fra stua, og i et godt driv, og med høy stemme så kom hun ålende hele veien inn på kontoret. Og over sin første dørstokk!! Flink lita frøken ja!

Eldbjørg var i tillegg i dag på møte hos kommunen for å treffe de to nye nattvaktene som skal starte hos oss. De hadde nemlig et turnusmøte for å planlegge hvem som skal arbeide når utover høsten. Var greit å treffe de og få et førsteinntrykk av de før de kommer hit på opplæring. Blir godt å få på plass noen nattvakter til slik at vi ikke blir så sårbare ved evt. sykdom. Nå er vi i alle fall litt bedre dekt.

søndag 7. september 2008

Dag 286

I dag skulle vi ta DET bildet. Det bildet som skulle brukes til takkekort o.l. Og det var de to jentene HELT enige i...........


Ble ikke noe av det bildet nei. Får bli en annen dag. Men en kommer seg raskt over en slik skuffelse når en raskt etterpå møtes av et slikt smil :-)


Det var en fin og varm dag så vi bestemte oss for å ta en tur ut i villmarka. Høres nesten ut som starten på en novelle... Men neida, vi dro ut en tur. Og fikk testet om vogna tåler litt skikkelig terreng. Joda, og det inkl to smårollinger og masse utstyr. Var vel mer spørsmål om han bak vogna klarte bakkene...


Tenkte at jentene skulle sove litt på denne turen, men der tok vi feil. For etter kort tid kom en smørblid Savannah opp!


Hedda ville også opp, men ble fort ganske søvnig igjen og sovnet etterhvert i fanget.


Turen ble avsluttet når Savannah syntes det var nok!


Så en fin dag for hele fam'en!

lørdag 6. september 2008

Dag 285

Savannah fortsetter å åle seg rundt omkring. Får godt tak med håndflatene på flisa så det går unna. Men en må jo ha seg en liten pause iblant. Ikke akkurat en 5-minutter, men mer en 20-sekunder... Så er det full gass igjen!


Hedda har startet opp med inhalasjoner igjen for å se om vi kan få bort siste rest av ekstra oksygenbehov. Får nå da Ventoline og Pulmicort to ganger om dagen, og som vi ser her så har ikke jenta glemt gamle kunster...


Har også startet med Losec, men nå i flytende form og det går greit å sette i PEG'en. OM det har noen effekt - se, det vet vi ikke enda, men det er verdt et forsøk. Hun har den siste uken hatt økende mengde sprutbrekninger og redusert interesse av å innta noe som helst via munnen. Vi er klar over at dette kan gå litt opp og ne, så en får bare ta det litt med ro. Hun er i alle fall i godt humør det meste av dagen!

Ellers har dagen gått med til baking og baking og baking. Jammen har den nye kjøkkenmaskina fått prøvd seg! Mye godt har det blitt også, men ikke alt finner veien til magen med det samme. Fryseren får litt også. Sikkert smart for fremtiden og for midjen. Og for fremtidige gjester :-)

fredag 5. september 2008

Dag 284

Monterte grind på trappa i går. Hvorfor? Jo, for nå har vi en liten turbo på kjøkkengulvet. Savannah har nemlig funnet ut at en like godt kan komme seg fremover som bakover. Ikke det at hun krabber, men hun åler seg frem. Klasker håndflatene i gulvet og bruker kreftene i hendene til å dra seg fremover. Imponerende fort faktisk! Så da hun for et par dager siden fant veien bort til dørstokken fra kjøkkenet og til gangen (rett ved trappa), ja da var tiden inne til å sette på den grinda.

Hedda er ganske imponert over søsteren der hun racer avgårde, men selv finner hun det tryggere på ryggen enda. Dog er det ikke lenge til hun ruller seg over til magen av seg selv, men foreløpig trenger hun litt hjelp dit. Savannah har på sin side fått øynene opp for søsteren og synes hun til tider er hysterisk morsom. Ikke at Hedda gjør så mye for å være morsom men... Men når Hedda sitter i vippestolen så krabber Savannah dit og forsøker å se over kanten. Og slik kan de to sitte/ligge/henge og se på hverandre lenge. Tror Savannah gleder seg til at søsteren også kan være med å åle rundt omkring.

tirsdag 2. september 2008

Dag 281

Hedda har begynt å få smaken av tærne sine!! En merkelig hobby, men dog veldig lærerik og motorisk riktig. For jammen har også hun nå begynt å finne føttene, dra de til seg og smake på tærne. Dette har hun ikke hatt styrke og koordinasjon nok til tidligere, så vi er veldig stolte nå. I tillegg er det nesten så hun klarer å rulle seg rundt fra ryggen til magen. Fysioterapeauten var i alle fall godt fornøyd i dag. Bare med en liten finger til hjelp på skulderbladet så kom hun seg rundt, og ble ikke utkjørt før det hadde gått mange minutter! Løfter seg også såpass mye opp nå at PEG'en ikke blir så mye til hinder for mageøvelser. Og så en siste ting: For hun har nå fått følelsen av underlaget med føttene. Dermed sparker hun nå fra litt, og vil gjerne forsøke å stå. Setter føttene under seg så raskt vi løfter henne opp og det er jo bare utrolig. Har kommet veldig raskt dette. Ikke at hun står like stødig som Savannah nei, men hun holder i alle fall beina noenlunde godt under seg. Topp!!

I kveld var Savannah med foreldrene ut på vift igjen. En samling av gode venner over en kopp kaffe. Men Savannah var ikke helt i humør (les: overtrøtt) til de lange samtalene... Men sovnet heldigvis etterhvert. Og jammen gikk det ikke bra etter at hun til slutt la seg i bag'en og sovnet der. Faktisk sov hun videre i bilen, og sovnet også når vi kom hjem. Utrolig. Godt å komme litt ut sammen med venner og bare slappe av. Kjenner det blir som en liten drivstoff-påfylling og gir en nytt mot og kraft til å se morgendagen i møte med et smil og pågangsmot. Så får vi bare fylle på med litt søvn også nå så blir dette bra. Natta!!

baby growth
babies