Rikshospitalet

Da skriver vi søndag, 1 uke etter at vi dro til Rikshospitalet. Ja, for vi har vært der i den uka som har gått. Lite aktivitet her på bloggen da ja. Men nå kommer det derimot så mye at det nok lett kan bli overdose for trofaste lesere. Vel. Ta det for det dette er. En reiseskildring :-)

Før vi starter så må jeg bare ta med et ganske typisk bilde fra vår hverdag nå. Hedda og Matheo i en rolig passiar en helt vanlig formiddag. Samtaleemne ble dessverre ikke meddelt fotografen...

Turen ja. La oss starte med den. Vi dro altså, søndagsmorgen/natt, mens fuglene enda sov, mens alle fornuftige folk lå i sine myke senger, før hanen enda ikke hadde vurdert å stå opp. Sjåføren forsøkte fortvilt å få i seg nok kaffe til å kunne skille høyre fra venstre, og jentene skjønte lite av hvorfor de ble vekket midt på natta... Men her på turen var det Matheo som styrte showet! Vi startet når han var ferdig med nattstellet, og stoppet underveis når han våknet og skulle ha mat! Faktisk ble det bare 3 stopp både på tur nedover og oppover, så skal si de tre små var eksemplariske!! Så å si ingen skriking eller sutring, men en masse synging...

Vi stakk innom et vennepar på turen også. Her kan det virke som om ringeklokka var litt for høyt på veggen...

Vel. Til Rikshospitalet kom vi til slutt. Et utrolig fint sykehus. I alle fall de delene vi fikk kjennskap til.

 En masse grønne lunger rundt sykehuset gjorde opplevelsen enda større for oss alle. Skader ikke med sol heller da. Rundt 20 plussgrader, skyfri himmel og en sval bris er ikke å forakte. Sammen med noen blomster og fine jenter blir dette topp!

I farta! For nå skal det springes!

Ja, hjemme har vi tog, og vi ser E6. Men wow! HER var det maaaange biler! En kjekk barnevakt denne brua her, for både Savannah og Hedda ble stående å stirre. Lenge...

Dypt fokusert... Leter etter mamma og pappas bil... Heldigvis så de ikke den der nede på veien!

Matheo har blitt mer og mer våken i det siste, men deler ikke enda jentenes begeistring over en bilkø...

En noe nonchalant holdning fra nest største høne i flokken... "Ta livet som det faller seg...dumdidumdidum" (The bare necessities - Jungelboken).

Det ble tid til litt kos også, og ikke bare stress. Ikke like enkelt å få jentene til å sove, spesielt ikke på dagtid. Savannah, som jo hjemme er vant med å sove alene på et noenlunde mørkt rom, slet nok mest. Å sove på et ganske lyst rom, sammen med mamma og pappa og en lillebror som hele tiden måtte skifte bleie, spise, rape... Ja, det var ikke enkelt. Men blid læll!!

Når vi nå en sjelden gang er i Oslo så måtte vi jo stikke en tur ned til Frognerparken og se på herr Vigelands kunstverk. Matheo syntes det hele var litt overdrevent, men fant seg rolig i å være med igjennom så lenge han fikk hyppige matpauser.

Å stå ved siden av Monolitten er vel obligatorisk der, og var en klatretur både Hedda og Savannah satte pris på.

 Dog var det nok enda mer moro å springe rundt denne steinsøylen. Rundt og rundt og rundt og rundt og rundt....

Savannah forsøkte virkelig å få fatt på denne kunsten, men...

Vannfontenen var tøff, selv om det nok var hunden rett ved siden av som stjal mest oppmerksomhet...

Vel. Tilbake på Rikshospitalet. Der var det lekerom overralt! Kunne virke som om jentene hadde kommet til Paradis, for de sprang rundt og bakte kake, tegnet, kjørte traktor og bil. Ja, hadde det i det hele tatt topp!

Hvorfor var vi på Rikshospitalet? Jo, vi fikk lov til å treffe Spiseteamet der. Rikshospitalet har jo Nasjonalt kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker, så vi dro dit for å få rettledning og hjelp i forbindelse med ernæringsutfordringen til Hedda. Spise- og ernæringsteamet ved Barnenevrologisk seksjon var bare helt utrolig dyktige! Sjelden/aldri har vi blitt møtt med slik genuin interesse for vår situasjon og for Heddas videre fremdrift. Et tverrfaglig team med lege, klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier, spesialpedagog, logoped, psykolog og sosionom tok i mot oss da vi ankom. I løpet av uka fikk vi både praktisk og teoretisk veiledning på en helt unik måte. Av folk med masse erfaring på tilsvarende situasjoner. All ros og takk til den gjengen som vi raskt ble veldig glad i - selv om vi bare var der ei uke! Vi er spente på fortsettelsen! Kanskje kommer det litt mer om det etterhvert her på bloggen også, men foreløpig må vi få jobbet med dette selv for å se resultatene først før "all verden" får ta del i det. Men spennende? Ja, så absolutt!!

Lekerom ja. Det fantes leker overralt. Og spesielt en "ball-/putebinge" ble populært for Hedda og Savannah. "Hoppe!" hørte vi ganske ofte før vi kom til hovedinngangen.

Etter en uke så kom dagen da vi skulle kjøre hjem igjen. Søskenflokken samlet til siste fotosession før avreise.

 Vel. Ikke helt siste bildet da. Hedda måtte en tur bort i den store rutsjebanen. En stor favoritt!

Da. Ferdig montert i bilen, med Pingu klar på DVD-spillerne, vann i flaska og diesel på tanken, solbrillene på ... brillene, og dessverre en tom kopp kaffe... Uansett. Avreise gikk bra, og vi takker Rikshospitalet og pasienthotellet der for ei fin uke, men masse påfyll og rettledning. En stor takk til den flotte gjengen i spiseteamet!!!

Savannah, Hedda og Matheo sin første Oslo-tur vel overstått!