Uke 25+1

Dagen har gått bemerkelsesverdig bra! Stabilt blodtrykk (selv om det øker mot kvelden så roer det seg om natta og det meste av dagen - selvsagt takket være medisiner) og det er jo en seier i seg selv! Var hos nyrespesialist og skal si det var ei som ble overrasket over at de to små fremdeles var i magen. "Det forbauser meg at du fremdeles er her" var hennes kommentar, for da Eldbjørg var der før helgen så var de lite villige til å tro på at det skulle ta så mange timer før de små var forløst. "Så lenge blodtrykket og protein er så stabilt som det er nå så har vi ikke noe akutt å frykte". Godt å høre en lege si det også. Nå vurderer jo hun bare Eldbjørg og hennes tilstand, men vi vet jo at dette også har en direkte innvirkning på de små.

Jeg traff mor og far i dag, og mor hadde strikket noen utrolig fine sokker. Skikkelige sokker, bare i mindre størrelse. Er nok fortsatt for store for de små pr idag, men det har ikke noe å si. Utrolig stilig. Gleder meg til å se de på de små føttene engang. Håper det blir lenge til. Men vi er positive etter denne dagen. Alt virker plutselig så stabilt at det er nesten for godt til å være sant. Bare de kunne stabilisert seg litt de små også nå. Men det skal vi få se igjen i morgen. Spent!

Uke 25+0

Mandagen har kommet og helga er passert. Den helga som legene sa at vi ikke kom til å passere! Da jeg i bra tempo dro fra jobb før lunch på torsdag så hadde legene sagt at de ikke kunne si noe om videre status - annet enn at vi sannsynligvis ikke ville gå over helga. Blodtrykket var for høyt og de vurderte fra time til time om de skulle forløse de små. Det ble heller ikke noe bedre da det under ultralyd på fredag ble konstantert at størrelsesavviket mellom de to små hadde økt, og at den minste nå også begynte å få lite fostervann. Puh. Sånt tar jammen på psykisk, og lørdagen var tøff. Men søndagen ble et lyspunkt for blodtrykket stabiliserte seg og vi kunne slappe av litt. Allikevel veldig spent på ultralyd som skulle være i dag, siden avviket kunne ha utviklet seg, og isåfall ville det fremskyndet tidpunkt for forløsning.

Men nå har vi kommet tilbake fra ultralyd og det føles virkelig som godt nytt! Ja, avviket på de to små er fortsatt der, MEN det har ikke aksellerert og den minste har fremdeles greit med fostervann. Og nå har vi fått beskjed om at det mest sannsynlig blir ultralyd 3 ganger i uka for å følge med nettopp utviklingen. Sjansene er store for at en ved å kontrollere blodtrykket, også til en viss grad kontrollerer de to små!

Ja, vi vet også at det er x antall andre faktorerer her. Protein i urinen, blodprøver i alle mulige varianter, transfusjonssyndrom, felles morkake osv. Det er MANGE faktorer som skal henge sammen for at dette skal gå bra, men vi er nå engang så enkle at vi gleder oss over hver eneste positive ting, og bare det å ha kommet frem til idag er en STOR seier. Nå setter vi oss som mål å komme til imorgen!! :-)

Status for vår graviditet

Det er så mange som følger med oss og spør hvordan det går. Dette setter vi utrolig stor pris på. Takk for all omtanke! Nå har det seg jo også sånn at vi ikke rekker, og heller ikke husker, å sende SMS med status og takk til alle sammen. Har derfor funnet ut at bloggen her kan brukes til informasjon av dette slaget. Skal forsøke å legge ut en daglig (kanskje ikke HVER dag da men...) status av situasjonen slik at den som ønsker det kan være oppdatert.

Igjen takk til alle som følger med oss i denne tiden!

Ultralyd i uke 24+4

Da har vi ligget på sykehuset i snart to uker. I går var vi på ultralyd for å se hvordan de små hadde det. Tvilling 1 her først. Ligger og ser oppover. Ser tydelig nesen og hele hodefasongen. Leppene vises også. Tvilling 1 er også den største av de to.


Tvilling 2 er litt mindre og har ikke så mye fostervann som tvilling 1, men foreløpig ikke for lite. Ser her at også tvilling 2 ligger med hode oppover slik at vi ser hele hodet i perspektiv, med tydelig neseform. Det som ligger rett foran nesen er den ene hånden!


Livet er utrolig. Veldig moro å se de. Eldbjørg kjenner de jo hele dagen, men nå kjenner også jeg de ganske godt. Sparker godt slik at det vises utenpå magen nå. Så får vi bare håpe at de holder seg der inne i god form lenge enda.

Forgiftning

Ja, da skjedde det som ikke skulle skje. I alle fall ikke enda. Fikk påvist svangerskapsforgiftning på mandag og ble umiddelbart innlagt på sykehuset. Dessverre så altfor tidlig (uke 23). Så nå tar vi en dag om gangen og satser på at ukene går. Kjedelig å være innlagt på sykehuset, men samtidig så er vel det den beste plassen å være akkurat nå. Kan dermed bli litt lite blogging fremover, men vi får se hvordan det utarter seg.

Kickboxere

"Kjenn da vel! Det sparker!"
"Hvor?"
"Her! Hold hånda di her!"
"Hmm... Kjenner ingenting..."
"Men de sparket jo isted. Helt sikkert! Kjente det i hånda mi!"
"Hmm... Oki. Tror deg. Men jeg kjente det ikke..."

Sikker mange som kjenner seg igjen her ja. Men jammen, i dag kjente jeg de to første ørsmå trekningene som om noen såvidt berørte håndflata mi! Wow! Et spark! Tøft!!! Så nå vet jeg også at det kan kjennes på utsiden. Kanskje det blir mulig å kommunisere med de små knøttene allikevel.

Ultralyd i uke 19+

Da var en ultralyd til unnagjort. Alltid spennende å se når gynekologen setter UL-proben på magen og de merkeligste tegninger vises på skjermen. Og plutselig ser vi et hode og noen fingre! Fatter fremdeles ikke at noen virkelig kan lese så mye ut av disse bildene at de kan se om noe er galt eller ikke... Ja, jeg kan også telle fingre og tær, men hvordan i alle dager kan de finne nyrene og sjekke størrelsen på de??? Men denne gangen fikk vi se de litt bedre, for nå var det blitt mer bein og mindre brusk. Plutselig kunne vi se alle ribb-bein og ryggrad(ene) tydelig, og føttene var mer markante. Mer et skjelett egentlig.

Og, puh, samme størrelse på de nå også. Så ikke noe å være redd for. Faktisk så bra at en nå kan vente i 3 uker før neste. Men ikke for at en skal sette seg ned å slappe av nei! Nå begynner en virkelig å tenke på alt som skal handles inn og forberedes. Og på de rommene som ikke er ferdige.............. Blir en hektisk høst allikevel tror jeg! Kan jo ikke snekkere så mye når en har to små som ligger og kikker på en!