Rydde, krabbe, rote...

Savannah er veldig flink til å hjelpe til. Utrolig flink. Til å hjelpe til med alt som skal gjøres. Og alt som ikke skal gjøres... Særlig dyktig er hun til å tømme ut innhold i vesker som vi litt tidligere har fylt opp for å ha med når vi skal bort. Hun føler nok at det blir særdeles rotete å samle så mye rart oppi en og samme veska. Så da er det vel bra at hun tar litt ansvar... Det blir da seende noe slik ut når hun er ferdig. Tipp én gang på HVOR Savannah satt da hun tømte veska...


Må også ta med et lite bilde av Savannah som i sin lekende iver etter å finne på nye fantestreker, tok seg tid til å stoppe for fotografen. Litt ute av fokus dette bildet, men et godt smil så jeg velger å vise det her allikevel.


Jentene har ellers skiftet taktikk ovenfor oss foreldre. Tidligere så lekte de på samme sted. Hvis en lekte med et blad så kom den andre krabbende dit også. Praktisk, for da visste vi hvor vi hadde de. Men nå har de nok funnet ut at det finnes ting som kalles "Nei, ikke lov!", og disse tingene er utrolig moro! Og i sær de tingene som kalles "NEEEEI, neeeeeeei, ikke den! IKKE lov!!". For da kommer en av oss voksne springende til. Og for å utnytte dette så har de nå skilt lag. Savannah racer avgårde mot DVD-skapet, river opp døra og strør DVD-er rundt seg i et stadig voksende tempo. Samtidig stikker Hedda motsatt vei, og forbarmer seg over en potteplante som har begynt å henge med hodet (kan ikke fatte det forresten - kan det ha noe med behandlingen den får??...). Så fort jeg har fått tak i Savannah og revet henne bort fra sin inspeksjon av DVD-samlingen, for så å sette henne midt i haugen av leker, se da kommer tiden for å hente Hedda. Og dermed tid for å fjerne jord og dødte blomsterblader fra munnen hennes. Når en så snur seg rundt så ser en bakenden av Savannah forsvinne i lynets fart, med klar retning for en åpnet dør inn til kontoret hvor det jammen trengs en del Savannah-rydding! Ja, de har jammen funnet ut at de får gjort dobbelt så mange fantestreker når de deler seg opp og går hver sin kant. Utspekulerte føles det som mange ganger. Og til de som lurer på om de har egen vilje: JA! I aller høyeste grad.

Når natta senker seg over hjemmet så glemmer en raskt dagens strev, og de mange "NEI, NEI, NEI". Da er jentene rene englebarna, og en fatter ikke at det er mulig å bli irritert på de. Helt til Savannah våkner med et brak kl 03 og forlanger at hele huset også skal våkne da. DA, akkurat da, demrer det for meg hvorfor vi ble irritert på de tidligere på dagen... At det nok faktisk var en grunn. Men så snart en sovner igjen så fordufter også slike tanker fra hodet, og en våkner til en smilende og leende skapning et par timer senere. Livet er herlig!! En ny dag med glede, forventning, litt irritasjon, latter og gråt, skrik og søvn venter om noen timer!