Ikke helt i form...

Ja, som tittelen på innlegget hentyder så er vi ikke helt i form akkurat. Har ikke vært det siden torsdag i forrige uke, så derfor har det heller ikke vært så stor aktivitet her på bloggen. Men nå skal vi forsøke å summere opp litt. Med fare for at det kan bli et svært langt innlegg...

Må først starte med familiens femte medlem. Nei, ikke flere småbarn, og heller ingen hund eller katt. Men en rein! For et par dager siden, på en nydelig solfylt dag så kom fru rein spaserende rett utenfor kjøkkenvinduet vårt. Og joda, vi er begge fra fjellbygder hvor rein ikke er sååååå unormalt, men HER??!! Er første gang, og sikkert siste gang vi får se det, så hyggelig var det! Ble litt urolig når hun beveget seg utpå togskinnene så NSB fikk beskjed. Resten av dagen gikk det ikke et eneste tog...


Vel, nok reinsprat. Over til jentene. På torsdag/fredag ble de tett i pappen. Og siden da har dagene for det meste gått med til utallige inhalasjoner, sprutbrekninger av begge to overalt, vasking og atter vasking av oppkast, og vaskemaskina har fått kjørt seg i en kontinuerlig vaskeprosess av flanellsbleier, bodyer, nattdrakter, sengeklær m.m. Ja, når begge to skal ha inhalasjon minst en gang i timen hele døgnet, og begge to kaster opp på samme tid, så blir det raskt litt lite med fire hender... Men, men. Det går nok over etterhvert. Var en tur på sykehuset i går og fikk tilbud om innleggelse, men tror nok jentene har det bedre hjemme så vi dro hjem i stedet. Savannah surkler veldig i brystet og Hedda har havnet tilbake på kontinuerlig oksygentilførsel. Men heldigvis så godtok Hedda å bruke O2-brille. Å springe etter henne med oksygen på trakt hadde blitt en tøff jobb for oss voksne! Når alt kommer til alt så er ikke formen deres helt på topp, men det kunne vært verre, så vi får glede oss over det som funker!

Litt tilbakeblikk på tiden FØR de ble syke nå. For tidligere i forrige uke så var Hedda i turbohumør fra morgenen av, og her er det en av dukkene som får unngjelde en innbitt frøken!


Mamman kom over et skikkelig tøft klessett som helt klart var beregnet for Hedda, så da måtte hun jo bare ha det. Budskapet er i alle fall ikke til å ta feil av :-)


Og når Savannah ikke er i nærheten så øyner Hedda muligheten for å prøve gåvogna litt også. Har begynt å forflytte føttene litt nå, og da går det raskere fremover også! Selv om vogna noen ganger kommer litt for langt foran...


Jentene har kommet i opptreningsmodus nå, så det å programmere de med nyttige (unyttige) kommentarer er faktisk mulig. Spesielt Savannah. Hun forstår nå når vi sier "Klappe" (da klapper hun), "SÅÅÅ stor" (da strekker hun begge hendene i været) og "Blunke" (krøller hele ansiktet i et grin og glipper med begge øynene mens nesen skrukkes). Er også temmelig sikker på at hun har en lyd som skal tilsvare "Takk" for den samme lyden kommer hver gang hun får noe. Ligner litt på tyske "Danke" så vi er litt redde for at hun faktisk skal snakke tysk når hun får språket for fullt. Skummelt...