Salidex-kur

Ja, da er Hedda innlagt på sykehuset igjen. Denne gangen mer frivillig enn ellers. Høres kanskje merkelig ut for enkelte, men sånn er det noen ganger. En må foreta enkelte grep for å forsøke å finne årsaken til problemer en sliter med. Nå gjelder det da altså Hedda, og hennes ernæringssituasjon. Hun tar så å si et nullinntak av mat per os (via munnen), har mengder med sprutbrekninger til alle døgnets tider og er generelt ikke helt i 100. Dette er jo som en berg- og dalbane, og noen ganger går det bra, mens andre ganger går det mindre bra. Som ingeniør så er jeg da opptatt av å finne sammenhenger (cause - effect) og ser vi tilbake på Heddas historie så har spisingen hennes vært bedre rett etter innlegging av PEG og etter siste runde med Gastroenteritt. Felles for disse innleggelsene var at hun da ikke fikk mat, men Salidex (intravenøst). Og i et desperat forsøk på å finne noe som kan virke så ba vi nå legene om å legge henne inn et par døgn med kun Salidex, og deretter GEM/Oralpädon. Vi er da svært spente på om Hedda i etterkant av denne "kuren" vil finne tilbake matlysten og spise litt selv også, og kanskje ha mindre oppkast. Men hvem vet? Vi får bare prøve. Det er i alle fall verdt et forsøk.

Men hvordan går det så med Hedda på sykehuset? Og ikke minst - hvordan går det med mamman? Jo, de går på veggen... Og det gjør jammen Savannah her hjemme også. Er helt tydelig at hun savner Hedda. Går rundt og leter etter "Deddabebi" (sa Hedda før, men nå har det blitt Dedda...) og svinser ellers bare rundt føttene mine. Skal bli godt for alle parter når de to får være sammen igjen. Selv om leken kan bli noe voldsom så er det dog en lek, og de finner på ting sammen og har det moro.

Nei, nå må pappan fungere litt som husmor her. Masse å ta tak i, så det går ikke an å sitte å skrive blogg hele dagen. Plena må i alle fall vannes, for du snakker - HER er det tørt og varmt! Og ei nysådd plen merker raskt det ser jeg. Gul... Ja, ja. Godt med godvær uansett da!