Dag 128

Da jentene ble født satte en kollega av Eldbjørg i gang med et strikkeprosjekt som resulterte i to jakker og to luer. Nydelig utført og kjempefine! Hittil har de da vært altfor store, men jammen passer det ikke helt perfekt da Savannah ville prøve de på idag.


Hedda og jeg fikk være sammen i kveld igjen, og det var en fin kveld. Hun trives når hun blir håndtert og får oppmerksomhet. Deretter er det godt å ligge på brystet til pappa'n og bare få hvile mens hun får mat. Har nå blitt stor og spiser hele 75ml i måltidet, hver tredje time. Ikke noen spesiell bedring i O2-behovet, men heller ikke stor endring i mengde slim, så den kjempestore endringen kan vi ikke forvente. Hun er i alle fall i generelt god form og har sine lyse øyeblikk hvor hun helt tydelig følger oss og dyr/figurer med øynene. Kjempetrivelig!

Hvordan er så livet for oss foreldre? Har fått det spørsmålet en del nå, men hva skal en da egentlig svare? Vi har da absolutt ingenting å klage over så lenge det går bra med jentene, men selvsagt kan det være tider da en får litt ekstra trykk i hodet og kroppen generelt. Vil vel anta at alle foreldre kjenner til følelsen av å ikke strekke helt til, og til tider gå litt tom for krefter. Kanskje føler vi dette litt ekstra siden den ene av jentene fortsatt er på sykehus og vi pendler en del frem og tilbake, men det vet vi jo ikke siden vi ikke kjenner til noe annet. Dette er vår realitet og slik livet er. Så vi har det faktisk bra! Og enda bedre får vi det når Hedda kommer hjem!! Selvsagt kommer da døgnet til å gå helt i ett, og det vil nok ikke bli tid til noe annet liv forutenom det å være hjemme, men er det ikke akkurat det vi skal gjøre nå? Så for å svare på spørsmålet: Vi har det bra, litt sliten men mest fordi Hedda fortsatt er på sykehuset. Vi har da vel all verdens grunn til å være verdens lykkeligste for vi har jo fått to velskapte små jenter!!

Dag 126

Dette bildet ble tatt siste dagen Hedda var hjemme på dagsperm. Altså ikke i dag, men litt tidligere. Men måtte bare vise det. I forkant av bildet så hadde vi lagt de to litt fra hverandre (på en armlengdes avstand - 15 cm...), men jammen klarte de på en merkelig måte å ake seg inntil hverandre. Hedda mistet smokken sin, og da fant hun det liksågodt å kunne sutte på baksiden av smokken til Savannah! Dumt det ikke finnes to-veis-smokker...

Har en merkelig dragning mot hverandre disse to ja. Er vel noe spesielt å være tvilling. Noe i alle fall jeg ikke kjenner så mye til. Kanskje noen tvillinger som leser dette kan bekrefte det?

Dag 124

I dag har Savannah og jeg styrt huset. Dvs at Eldbjørg har vært hos Hedda på sykehuset. Hentet henne ikke hjem i dag fordi jeg skal bort i kveld. Er dumt for Hedda å reise bort for bare en kort periode på dagen. Da er det bedre at en av oss er på sykehuset. Så får vi se om vi heller kan være hjemme alle sammen i morgen. Nå er i alle fall møteinnkallelse til alle involverte parter i Hedda's arbeidsgruppe sendt ut, så om to uker vet vi nok litt mer om hva som skjer fremover. Er en del koordinering mellom ulike instanser både på sykehuset og i kommunen, men håper virkelig at møtetidspunkt passer for de fleste. Det vil nok uansett bety at Hedda's nåværende situasjon med fast bopel på sykehuset nok blir ganske permanent en god stund til.

Savannah har for det meste sovet i dag. Gjorde ikke akkurat det i natt, så på et tidspunkt av døgnet må vel hun også sove... Er urettferdig å skylde på Savannah for altfor lite søvn siden hun i hovedsak er veldig snill på natta. Men i natt ble det ikke lange søvnen mellom måltidene... Vi får håpe det blir bedre i natt.

Hedda har også hatt en fin dag. Hun er mye mer våken nå enn hun var for et par uker siden, og hun tar smokken mye bedre nå. Det med smokken er egentlig ganske merkelig, for hvis vi tenker tilbake på tiden i Trondheim og de små sine første leveuker, så var det Hedda som var raceren på smokk. Savannah var mer tilbakeholden. Men det har snudd helt om. Det kan ha en sammenheng med at Hedda fikk en god del sukkervann (som beroligende) i munnen i forbindelse med diverse prøvetaking og undersøkelser, og da ble smokken ofte brukt rett etterpå for å få henne til å "suge" til seg sukkervannet. Usikkert og dette er bare en teori som vi foreldre har, men ser ikke bort fra at noe av årsaken til Heddas reduserte interesse for smokk har sin bakgrunn i det faktum at hun forbinder smokk med negative opplevelser. Derfor er det nå så gledelig at hun tar smokken igjen. Den er jo virkelig med å trøster når en har det litt tungt, og hvis en må skrike litt for ett eller annet :-) Så vi håper Hedda blir like rå på smokk som Savannah har blitt!

Kvelden nærmer seg og mamma'n har kommet hjem fra sykehuset. Jeg drar snart bort en tur så nå får Savannah og mamma'n litt kvalitetstid sammen. Vesentlig det at en får være sammen med barna på egen hånd enkelte ganger, og ikke bare sammen som foreldre alltid. Så får vi håpe at det gryende forkjølelses-lignende-ett-eller-annet ikke blomstrer ut mer for oss voksne. Har ikke tid eller anledning til å bli dårlig nå! Nei, nå har vi fokus på å holde oss friske! For Hedda og Savannah's skyld!!

Bildesession

Måtte bare ta noen ekstra bilder nå siden vi har begge småtuppene hjemme, i sine rosa kjoler! "Noen" er kanskje et relativt begrep på 70-80 bilder... Uansett. Her er et lite utvalg av bildene av de to.
Savannah oppførte seg som den storesøsteren hun er og støttet opp sin søster. Bevisst? Hmm, usikker...

Nå skal det sies at Hedda i hovedsak sov seg igjennom hele seansen...

Mens Savannah satt eksemplarisk og oppmerksom under all blitzinga.

4 måneder!

3 x 3 H U R R A ! ! !

Det har i dag gått 4 måneder siden Savannah og Hedda så dagens lys for første gang. At det har gått så lang tid er nesten ikke til å tro. Verden har forandret seg totalt! Kanskje ikke for alle andre, men i alle fall for oss to som foreldre. Og kanskje også for besteforeldrene ;-) Skal i alle fall ikke se bort fra det.

I denne påska har vi fått være sammen med Hedda hver eneste dag, og så å si alle dager har vi fått hentet henne hjem slik at vi kunne være hele familien samlet. Det har vært så flott at vi jo egentlig ikke har lyst til å stoppe med det. Nå kommer nå engang hverdagen og jeg skal tilbake på jobb. Hedda havnet tilbake på sykehuset og vi kommer kanskje inn i den gamle "tralten" etterhvert. Men det skal jammen ikke bli lenge til disse fantastiske dagene blir normen istedet for avviket! For så raskt det lar seg gjør så skal vi være sammen hele familien hele tiden! Tror Hedda ser frem til det også :-)

Savannah ser i alle fall frem til å få en lekekamerat på vanlig basis, og ikke bare sånn i ny og ne...

Men i dag feirer vi 4.månedersdagen! Hver dag er en sjelden gave, en spennende mulighet! Hva vil de neste 4 månedene bringe?

Dag 120

Hedda in action! Rett før hun skulle bades i kveld. For en fin dag ble i kveld kronet med bading av Hedda. Savannah var ikke lite misunnelig, men det får så være. Det blir hennes tur litt senere.


Påskemorgen. Sammen med to skjønne små! I dag har vi også koset oss. I alle fall litt utpå dagen. For i morges våknet Savannah litt vel tidlig. Og når en som liten våkner og IKKE VIL sove, så har en da to alternativer: Står opp eller at én av oss står opp... Vi valgte det siste, og sammen med Savannah fikk jeg i morges jobbet en god del med bokversjonen av denne bloggen. Det var faktisk veldig fint og utallige minner som strømmet på ettersom jeg jobbet meg igjennom alle innleggene. 148 innlegg og uttallige kommentarer tar sin tid å fordøye og bearbeide til bokform, men det er en hyggelig oppgave. Var allikevel veldig spesielt å lese over innleggene fra de dagene hvor Hedda var på sitt dårligste. Og ikke minst lese alle kommentarene fra den tiden. Utrolig hvor mange som fulgte oss og backet oss opp i disse dagene. Kan ikke sette ord på hvor glad vi er for den støtten. Når vi i disse dager ser at besøkstallet på bloggen reduseres så er det ikke unaturlig eller uventet. Ting går nå såpass bra for både Savannah og Hedda at de store nye hendelsene hver dag ikke lenger inntreffer. Hedda kommer til å bruke oksygen lenge og kanskje også sonde en god stund. Vi satser bare på at behovet for ekstra O2 reduseres etterhvert, men det vil ta tid. Så mest sannsynlig vil denne daglige oppdateringen av bloggen avsluttes når Hedda utskrives og vi får henne med oss hjem. Men det skjer ikke i en håndvending. Er spent på hva som skjer på den fronten nå etter påske. Så det vil nok komme en del innlegg her på bloggen i fremtiden også. I alle fall en stund til enda.

Nå er natta over oss, og Savannah våkner til sitt siste måltid i kveld. Det har vel vi andre inntatt for en god stund siden, så vi andre skal legge oss. God natt!

Dag 119

Nydelig vær! Sol fra klar himmel, men litt kvass luft. Savannah og mamman har kosa seg på verandaen, mens Hedda og jeg har hatt det fint her innendørs. Må ta det rolig med luftveiene til Hedda, så det blir nok en god stund før vi tør å la henne ligge ute også. Men Savannah liker i alle fall å ligge ute. Da kan hun sove lenge. Lenge. Helt til smokke-tyven kommer og på finurlige måter lurer smokken ut av munnen hennes. For da blir det hyling!

Hedda ligger på brystet mitt nå og hviler etter siste måltidet. Hun har det fint nå og ligger rolig og sover. Fin i pusten og rolig i pulsen. Har forsøkt å dryppe henne med morsmelk i nesen i det siste i stedet for saltvann. Kanskje det har en ekstra "smørende" effekt? Verdt et forsøk. Gruer oss allerede til senere i kveld da vi må levere henne tilbake til sykehuset. Hodene våre jobber på spreng for å finne en alternativ løsning på nattevakt-utfordringen. Antar jo at det å skaffe nattevakter fra kommunen sin side, nok vil ta tid. Så hvis vi kunne fikset dette privat nå de første ukene så kunne vi kanskje hatt Hedda hjemme permanent snart! Ser i alle fall at dette vil kreve 4 hender hele tiden. Og forstår nå hvorfor leger og sykepleiere snakker om at jeg også må gå over i 100% sykmelding når Hedda kommer hjem. Vi får se hva fremtiden bringer på dette punktet. Er vel tøft nok å håndtere tvillinger for seg selv om ikke den ene også trenger litt ekstra pleie. Nei, det er litt av en kabal som skal løses her.

Litt hverdagsdrama:
Savannah lurer fælt på hvilken ledning søsteren har stikkende ut av nesen, og lurer lillefingeren rundt sonden uten at vi engang merker det.


Hvorpå Hedda responderer med en strak venstre rett i nesa på søsteren. "La sonden min være i fred!!"

To skjønne engler i fine kjoler, men med bestemte meninger! Tøft! Blir spennende å se hvem som blir den dominerende her :-)