Knappedrama

Nattvaktene våre har fått endret arbeidstid, og de avslutter nå kl 0700 om morgenen. Dvs at vi må opp i god tid før dette for evt å brøyte eller strø veien. Og i natt blåste det vilt rundt omkring huset, så derfor sto jeg opp for å gå ut å brøyte veien. Det trengtes kan man si! Men tilslutt var veien sånn noenlunde ok slik at nattvakten kunne komme seg opp og hjem. Gikk inn og ristet av meg snøen, og ble møtt av ei nattvakt som bekymret kunne meddele at knappen til Hedda hadde falt ut!! Skal si man våkner raskt om morgenen! Knappen, eller stomiporten som det så fint heter, sitter altså i en passe trang kanal inn til magesekken. Hvis det ikke ligger noe i denne kanalen så vil kroppen streve etter å tette igjen "hullet", så det er derfor ytterst viktig at man få inn igjen en ny knapp, eller i verste fall noe annet slik at hullet ikke tetter seg igjen. Dette skjer svært raskt på barna, og mye kan være gjort på alt fra en halvtime til et par timer.

Meldingen om at knappen var ute var egentlig litt urealistisk, for tidligere skulle vi skifte knapp selv engang, men da uten at vi klarte å få den ut. Nå er nok ikke Hedda like forsiktig når hun river i den selv, så hvis puten på innsiden av magesekken hadde sprukket så ville hun ganske greit klare å dra den ut. Noe hun da i morges hadde gjort. Noen hektiskt minutter og varme hoder senere så var vi begge foreldrene oppe av loppekasse, klartgjort nye knapp og jobbet intensivt med å få den inn. Men det gikk ikke! Uansett hvor mye vi forsøkte. Nå skal det også sies at vi ikke har skiftet knapp selv enda, så dermed var vi litt usikre på hvor mye man skal ta i. Føles litt rart å legge stort press på noe som skal inn igjennom magen til minstejenta, men tilslutt måtte vi bare konstatere at vi klarte det ikke. Fikk dog inn en tynnere målestav som i alle fall kunne holde "hullet" åpent til vi kom på sykehuset. Så var det i all hast å få pakket Hedda noenlunde nedi litt klær, få båret henne ut i bilen og direkte inn til sykehuset. Heldigvis kunne nattevakten være med så Eldbjørg og henne tok med seg Hedda innover. Så skulle jeg forsøke å rive Savannah ut av søvnen og komme etter så raskt det lot seg gjøre. Noen stressede minutter som nok føltes mye lengre enn de egentlig var, så var vi alle kommet inn til sykehuset. Det må legges til at det i dag ikke var verdens beste forhold for å komme seg hurtig avgårde noensteder, for snø og vind er ingen ypperlig kombinasjon... Men på sykehuset så møtte vi heldigvis "knapp-guruen" som etter kort tid fikk satt i ny knapp. Puh. "Katastrofen" avverget... Følte skuldrene sank mange meter da jeg (som kom litt etterpå med Savannah) kom hesblesende inn på undersøkelsesrommet.

Hva var årsaken til at vi selv ikke fikk satt inn ny knapp? Heddas magemuskler er ganske sterke, så hun strammet de så mye at vi ikke kom forbi. Fikk knappen bare en 3-4mm inn før det ble stopp. Men ved å være oppmerksom på Hedda pusting så fikk vi satt den inn mens magemusklene var på det slappeste, og da gikk det greit. Og hva var årsaken til at den falt ut? Ballongen på innsiden av magesekken hadde bare gått i stykker, og dermed var det ingenting som holdt den fast når Hedda dro i den. Nå er det bare sterilt vann i denne ballongen så ingen skade skjedd. Og hovedpersonen selv gjorde seg ikke så mye ut av dette. Det var nok verre for oss foreldre...

Tilslutt kom vi oss altså hjem igjen. Skal si det var to trøtte jenter som nok merket at denne dagen startet litt annerledes enn andre vanlige dager...


Selv om noen dager kan inneholde overraskelsesmomenter som denne dagen har hatt, så er nok hverdagen betraktelig roligere. I alle fall mer kontrollert. Var på veiing og samtale med ernæringsfysiolog i dag, og både Savannah og Hedda hadde gått greit opp i vekt. Ikke så veldig mye synes vi da, men Hedda vokser greit når en ser på samspillet mellom lengdeøkning og vektøkning. Ca 65g pr uke er sånn midt på treet når det gjelder hennes alder. Men hun tar da ikke innpå forspranget til Savannah og andre barn på den alderen, så vi skal øke litt på "kruttet" i maten for å se om det har noen effekt. Hedda er nå snart 6500g mens Savannah er litt over 8300g.

Hedda har fått seg nytt inhalasjonsapparat! Det gamle hadde ikke like mye futt i kompressoren så hver inhalasjon tok ganske lang tid. Men denne nye, Porta-Neb, har mye mer krefter, så nå over halveres tiden vi bruker pr forstøving. Supert! Og denne har maske, så vi slipper å holde den inntil manuelt. Virker som om Hedda er fornøyd også!


I tillegg har Hedda vurdert nattvaktenes slit og strev dithen at hun bestemte seg for å slå til på januarsalget og kjøpe en mikrobølgeovn til de! Hun syntes selv at det var svært moro å stå og slå på den, og forsto ikke hvorfor at vi tok bort den nye fine leken hun hadde fått...


Savannah har på sin side blitt flink til å hjelpe til. Med f.eks. å rydde ut av oppvaskmaskina. Tidlig krøkes den som god ... oppvasker skal bli... Har ikke helt orden på det med stabling av koppene enda, men det kommer, det kommer!


Hun har også lært seg å klappe, og det går ikke et måltid uten at hun sitter der og klapper med hendene. Veldig stolt over seg selv også, og lyser opp når vi også begynner å klappe :-)



Tannstatus: Savannahs øvre fremtenner begynner nå å bli fryktinngytene store, og skarpe, og biter alt som kommer i sin vei. Med 6 tenner og tønnevis av pågangsmot så er hun ikke redd for å bruke de på alt og alle... Hedda har nylig fått sin 5 tann, men ligner stadig vekk mest på Dracula når hun smiler og ler. Og for den som lurer så er den 5. tanna altså en fortann i det øvre registeret.