Dag 296

Ser det begynner å bli lengre mellom oppdateringene her på bloggen nå. Skyldes nok at livet går sin gang her uten de store endringene. Men noen endringer er det jo, og noen nyheter har vi kanskje å komme med. Så tid for ny oppdatering :-)

Nattevaktene fortsetter som før, men siden enkelte nå i høst både tar etterutdanning, mer fast jobb og skole, så var behovet der for å få flere "hoder" å rullere på. Og det lyktes vi med, i samarbeid med prosjektleder i kommunen. Så nå har vi hatt opplæring og gjennomføring av ei natt sammen med 2 av de 3 nye. Og kan man egentlig være så heldig som vi har vært med nattvaktene? For de er jo perfekte til jobben. Trivelige og omgjengelige folk som vi glatt kan slappe av sammen med, og som vi vet kommer til å passe Hedda godt. Er bare utrolig godt at dette går så bra i boks!

Var på helsestasjonen for en obligatorisk kontroll hos helsesøster i går. Ble vel strengt tatt ikke så mye klokere etter den turen, men tror det var greit for helesøster og legen der å få sett begge jentene og hvordan de hadde utviklet seg. Helsestasjonsbesøkene betyr nok enda mer for de foreldrene og barna som ikke er så mye innom sykehuset som oss. For vi har ganske så tett kontakt med barneavdelinga og legene hvis det skulle være noe. Og hadde jo nettopp også et møte med HAB-teamet, så dermed ble turen i går mest for å informere helsesøster om jentenes status. Men vi fikk tatt en vekt og målt lengden da, og det var jo trivelig. Nå er det ikke så enkelt å sammenligne den vekten med de tidligere vektene da de ble tatt på sykehuset, men en liten pekepinn gir de, og Hedda har i alle fall ikke gått ned! I tillegg hadde Savannah strukket seg litt, så hun var nå 64,5cm, mens Hedda fortsatt sto på 61,5cm. Nå har dette også sammenheng med hvor mye en trekker i føttene, og hvor interesserte de er til å bli målt, så vi tar også denne lengden med en klype salt.

Så var det noen som lurte på hvordan det går med bokutgivelsen av denne bloggen. Jo, jeg har nå fått svar fra forlaget, men det var dessverre negativt. Så da får en forsøke på neste. Men altså ingen bok i sikte med det første :-|

Tok oss også en tur til skogen i går. Savannah var veldig trøtt og Hedda hadde også sansen for å sove litt ekstra. I bilen... Men når de kom over i vogna og vi trillet ut til et sted vi kunne sitte, da ville de ikke sove mer. Var på et vis ganske utrøstelig. Så kaffekoppen ble kald, og sjokoladen fikk vi ta en annen gang. Ble egentlig en ganske kort tur siden ingen av de ville noe som helst. Merkelig at det er så mye bedre å sove i bilstolen. For med en gang vi kom ned på parkeringsplassen og satte de i bilstol, så sovnet de. Det var like før vi trasket avgårde på egenhånd så fikk de bare sitte der å sove... Sånn er det vel bare, så vi får nyte det som kan nytes og yte i de andre situasjonene. Livet er hææærli!!!