Dag 314

I helga har vi hatt besøk av ett av jentenes søskenbarn som satte seg fore å få Savannah til å gå. Og jammen tok hun ikke de første skrittene i kveld! Nåvel, ikke akkurat sånn å forstå at hun gikk av seg selv, men når vi holdt henne i armene så fikk vi henne til å flytte en fot fremover om gangen! Synes jo selv at det er kjempebra :-) Virker som om Savannah likte det også for hun lo godt av seg selv!

I morgen skal vi på langtur igjen. På besøk til farmor og farfar. Høsten har gjort sitt inntog og snøen lar ikke vente lenge på seg der oppe nå. Så derfor tar vi turen FØR det legger ser for mye snø på veiene. Begynner å bli en stund siden de har sett jentene også nå, så det blir hyggelig.