Dag 310

Da har det gått 5 dager siden siste oppdatering, og det tror jeg må være ny rekord! Vel, det er ikke det at det ikke har skjedd noe disse dagene, men tiden har blitt prioritert til andre ting enn å skrive blogg. Men et lite tilbakeblikk blir det her.

Savannah har begynt å si "Hei" til alt og alle. Legger henne ned på gulvet så åler hun seg bort til det lille speilet sitt, ser speilbildet og sier "Hei". Eller midt på natta når hun må opp for å få seg litt mat, så kan hun titte opp på mamma'n, og med et glis rundt munnen si "Hei". Enkelt å være irritert da på gråt og mas kl 02... Nei, har virkelig blitt en sjarmis med et smil rundt munnen det meste av tiden. Så skal vi ikke snakke så høyt om hvordan hun er de gangene hun ikke får det som hun vil...

Hedda har ikke helt fått til det "Hei"-et, men derimot så sier hun "Mamma" og "Pappa" nå! Bevisst? Tja, er ikke helt sikker, men hun kan ligge å si "Mamma, Pappa" og deretter le godt :-) Hva nå enn det måtte bety. Gråter hun og jeg kommer dit så sier hun "Mamma". Og motsatt hvis Eldbjørg går til henne. Men uansett om hun forstår eller ei, så synes vi det er tøft å høre, og tolker det i beste mening :-)

Savannah fortsetter sin åle-karriere og forserer nå de høyeste dørstokker uten problem. For et par dager siden så hadde jeg fylt opp badet til Hedda, og det innebærer jo at det blir litt bløtt på gulvet i dusjen. Satte fra meg badet og gikk inn til mamman og Hedda som holdt på å skifte og gjøre seg klar til kveldens bad. Rett etterpå så var Savannah borte, og jammen så fant vi henne igjen på badet, nærmere sagt ved sluken. Den måtte jo inspiseres... Var ikke så bløtt på gulvet lenger nei, men desto våtere klær på Savannah... I tillegg har hun begynt å forstå at en kan trekke føttene oppunder seg slik at en kan stå på knærne. Foreløpig aner hun ikke hvorfor hun gjør det, så hun faller raskt ned igjen på magen, men det er jo et triks som alle rundt henne blir storfornøyd med, og da må det jo gjøres. Og i går så fant vi henne stående i rene militær-push-up-stillingen. Kun tærne og fingrene som berørte gulvet. Heller ikke der kom hun seg noen vei videre, så hun falt ned på magen igjen etter en stund. Men moro!

Hedda var ellers med ut på besøk en dag. Det er første gang hun er med foruten turene til sykehus og besteforeldre, og det gikk greit. Blir litt med det når en skal passe inn mellom måltidene, så noe langt besøk ble det ikke, men trivelig allikevel. Virket som om Hedda også syntes det var moro å se andre folk.

Det er snart høst og det merkes her. Litt kaldere vind og en må ha på litt mer klær. Har begynt å tenkt på vintergarderoben nå, for en forkjølelse for Hedda sin del er ikke noe å trakte etter. Kan raskt bli en RS-infeksjon av det og da kan vel veien til sykehuset bli kort. Men så langt har alt gått bra og uten noen form for infeksjoner. Og det er vi veldig takknemlige for!