Dag 323

Forkjølelse...

Ja, dette er jo normalt i alle de tusen hjem rundt omkring. Men for vår del så ble det vårt første møte med syke barn hjemme i eget hus. Merket det først på Savannah for noen dager siden. Hun ble tett og snufsete, og mye mer sutrete. I løpet av natten ble hun mye tettere og pustet til slutt bare via munnen. Så fikk vi for første gang høre det også. Tidligere har de jo kun pustet via nesen, men nå fikk vi erfare at de også kunne puste via munnen.

Vel, tett og forkjølet. Det vi var redde for var jo at Hedda skulle bli smittet og ved det bli styggdårlig. Hun tåler jo betraktelig mindre enn Savannah, og en luftveisinfeksjon vil nok bli betraktelig mer langvarig og hardere for henne. Så dermed var utfordringen her med å skjerme Hedda fra Savannahs smitte, men dog allikevel la de leke sammen... Føler at det egentlig har gått ganske greit. Stygt å si det sånn, men vi er allikevel glad for at det er Savannah som er dårligst av de to nå. Hedda har også fått det litt iform av feber og utilpasshet, men hun er ikke så tett i luftveiene som søsteren er.

Men med to små som har feber, og som er ganske utilpass og helst vil være oppe i hendene til enhver tid, så blir det ikke mye tid til mye annet. Går et par meter bort fra Savannah så begynner hun å sutre og kryper bort til beina mine og vil opp. Er tydelig noe som plager henne. Men igjen så er vi "glad" for at det er Savannah og ikke Hedda som har det verst nå. Håper begge blir bedre snart.

Så må vi bare ta med en knallopplevelse vi hadde i dag. Begge jentene er jo litt sutrete (altså begge de to små ja :-) ), og da de lå på gulvet så begynte plutselig Savannah å rå-skrike. Skikkelig hylte. Usikkert hvorfor, men kanskje hun ble redd for ett eller annet. Uansett. Hedda lå like ved og i samme øyeblikk som Savannah hylte så kunne vi se at ansiktet til Hedda forandret seg og ble til et stort skrik hun også. Så stort at det ikke kom noen lyd i det hele tatt. De fleste kjenner sikkert til dette, at småbarn kan skrike så kraftig at det ikke kommer noen lyd. Og slik var det for Hedda denne gangen. I ren sympati med søsteren så begynte hun å hylskrike uten lyd. Men det hun selv ikke var helt klar over er at det ofte er en fordel å puste litt innimellom skrikingen. Så da vi to henne opp for å roe henne ned så kjente vi plutselig at hele jenta ble så slapp. Hun besvimte faktiskt! Da snakker vi virkelig om sympatiskriking! Hun var ikke borte så lenge nei, og som de dårlige foreldrene vi er så ble vi ikke akkurat engstelige. Sto vel mer rett opp og ned og lo... Da Hedda kom tilbake til seg selv så var hun helt fortumlet. Kikket seg rundt og skjønte visst ikke helt hva som hadde skjedd... Og som mange andre etter å hva besvimt av så måtte hun også kaste opp litt da. Men fremdeles aner ingen av oss hvorfor Savannah, som da faktisk startet dette showet, begynte å skrike. Men Hedda fikk i alle fall vist seg som en god søster med masse innlevelse!!