Dag 331 - 1 år...

Ja, ikke akkurat 1 årsdagen da, og heller ikke 1 år korrigert. Men 1 år siden vi ble innlagt på St.Olavs Hospital med svangerskapsforgiftning. En merkelig dag for 1 år siden, en dag vi nok aldri kommer til å glemme. Og hvor er det vel da mer naturlig å "feire" en slik 1 årsdag, enn nettopp på St.Olavs Hospital. For i dag ble vi lagt inn her igjen. Nå er det ikke Eldbjørg som står som den innlagte, men Hedda. Og nei, vi har ingen ny svangerskapsforgiftning hengende over oss :-)

For 1 år siden startet dagen som normalt inne på Levanger. Vi våknet optimistisk og begynte å planlegge dagen. For nå skulle vi både levere masse søppel på gjenbrukstorget, låne henger og hente jord til kjøkkenhage samt kjøpe garderobeinnredning på IKEA. Men først av alt skulle vi på en rutinekontroll hos jordmora... Med mye protein i urinen og høyt blodtrykk så gikk ferden raskt til Sykehuset Levanger, og deretter raskt videre til St.Olavs Hospital siden vi var så tidlig i svangerskapet. En merkelig tur hvor vi ble håndtert så forsiktig som bare det når vi kom frem på sykehuset. Og i etterkant så fikk vi jo også høre at legene på St.Olavs hadde vurdert sterkt hvordan de skulle håndtere situasjonen siden vi hadde kommet til uke 23+0. Faren for umiddelbar katastrofe for både barna og Eldbjørg var så absolutt til stede. Heldigvis forstod vi ikke selv dette helt den gangen, men må innrømme at termindatoen den 20.februar føltes veldig, veldig fjernt...

Nå har da altså 1 år gått, og vi er her på St.Olavs igjen. I utgangspunktet for å få fjernet PEG'en til Hedda og istedet lagt inn knapp. Men dette er kun en enkel handling på poliklinikk, så det er ikke derfor vi er innlagt. Legene ved Sykehuset Levanger og St.Olavs Hospital har blitt enig om at de vil ha en utredning av Hedda for å finne ut hvorfor hun kaster opp så mye. Og da tar vi innleggelsen rett etter innleggelsen av knapp. Så i dag har vi både revet ut PEG'en, satt inn en knapp, fjernet en knapp, satt inn en ny knapp og deretter tatt ultralyd av magen. I morgen venter samtale med Klinisk Ernæringsfysiolog og ny røntgen ØVD, samt en vurdering av legen som vi hadde i tiden vi var innlagt her på Nyfødt intensiv.

Så hva har da altså skjedd? Jo, PEG'en er jo en sonde direkte i magesekken, istedet for nesesonden. PEG'en er altså en kanal fra utsiden av magen og inn i magesekken. Og på utsiden av magen er det da en lengre slange som hun får mat igjennom. En knapp er en litt annerledes og mindre utgave av en PEG. Den har ingen ytre slange, og er kun en åpning fra utsiden til magesekken. Den er da mindre synlig, og mindre i veien for daglige aktiviteter. Men den introduserer også mer stell og vedlikehold, samt andre utfordringer med bl.a. klær og matmengde. Men blir det bedre for Hedda, så skal vel alltids vi rundt kunne håndtere merarbeidet.

Uansett. PEG'en ble kort fortalt klippet over og revet ut av magen igjennom den kanalen som nå da er grodd mellom ytre hudlag og magesekken. Dette gikk veldig fint og greit uten store problemer. Så var det innsetting av knappen. Og der ble det litt mer tullball, bl.a. ved valg av for stor knapp, men etter et ekstra knappskifte så var vi på plass hvor en skulle være. Hedda er ikke helt fornøyd enda, men med litt smertestillende over litt tid så går nok det bra. Den etterfølgende ultralyden var for å se om en kunne se noe spesielt med magesekken, både dets inn- og utløp. Videre sjekk blir ikke før i morgen når en tar en ny røntgen.

Det som er det gode med disse undersøkelsene er jo at fokuset nå er på å finne ut hvorfor Hedda kaster opp, og ikke et fokus på hvorfor hun ikke spiser. Mange mener nok at dette er to sider av samme sak, men det er faktisk to ulike måter å tilnærme seg problemstillingen. Så det blir spennende å se om legene denne gangen finner ut noe. Det er også en forundersøkelse for å kunne starte en annen type medisinering som spesielt er rettet mot små barn med refluksproblemer. Men det er ikke en type medisin som en får sånn uten videre, så derfor må vi igjennom diverse undersøkelser før dette kan iverksettes. Men nå tar vi et steg om gangen, og gleder oss til å få gjennomført disse testene. Et lite steg for legene, men kanskje et stort steg for Heddas utvikling? Det gjenstår å se. Men for all del: Vi er ikke her for å finne en mirakelkur. Den må vi finne et annet sted ja :-) :-)

Kvelden nærmer seg og vi sitter igjen på et lite sykehusrom. Men til forskjell fra for 1 år siden så sitter vi nå med 2 velskapte og fine jenter sammen med oss. Og da kan vi gjerne sitte her å stirre inn i en hvit sykehusvegg! Hva gjør vel det? Det blir sagtens nok tid senere til å nyte høstens bitende kulde og isende vind...