Dag 333 - 11 måneder!!

HURRA!! - 11 måneder - HURRA!!

Da er 11 måneders dagen kommet, gjennomlevd og snart kun et minne. Og bare 1 måned igjen til den STORE dagen! Svitsjet innom et program i går hvor de tok opp enkelte amerikaneres ekstreme feiringsevne av nettopp 1.årsdagen til sine små håpefulle. Var faktisk vanlige folk (for vi vet jo at kjendiser bruker mye penger) som glatt brukte 12 tusen dollar (altså 80-90 tusen norske kroner) på en slik feiring. Og da kommer ikke hovedpersonen til å huske det i det hele tatt etterpå... Nei, tror vi satser på en enklere feiring ja. Men jentene har allerede begynt å glede seg til dagen, så vi må nok finne på noe. Men i dag er det altså 11.måneder. Hurra!! Hedda fant ut at det jammen måtte feires med en banan eller to...


Så til spørsmålet alle stiller: Hvordan gikk det i Trondheim? Hvordan har Hedda det nå? Og er Savannah blitt bedre? Ja, la oss starte på det første...

Natt til i går hadde vi jo nattevakt for Hedda på sykehuset. Vi andre tre gikk over til sykehushotellet og skulle sove der. Tenkte vi... Men Savannah var så tett at hun fikk ikke sove. Inhalasjoner og militærmarsj frem og tilbake på hotellrommet i stummende mørke hjalp heller ikke så mye, så tilslutt havnet vi ut med å sitte noenlunde oppreist (etterhvert mer og mer tilbakelent ettersom pappa'n fikk problemer med å holde hodet...) siste del av natta. Så takk og pris for at sykehuset fikset nattvakt! Vel. Da vi kom tilbake til Hedda så fikk vi etterhvert samtale med KEF (Klinisk ErnæringsFysiolog) som ville vurdere mat og matmengder. Nå skal det også sies at Hedda faktisk bare kastet opp 1 gang all den tid mens vi var på sykehuset, så det gjorde oss veldig usikre på hvilke tiltak som allerede hadde blitt iverksatt og som nå da fungerte. Men uansett så syntes KEF at det kunne ligne på melkallergi. Vi fikk derfor tatt prikkprøve på melk for å se om det ga utslag. Siden Hedda er så ung så vil ikke en slik test være 100%, men det er i alle fall en pekepinn. Testen viste seg å være negativ, men vi ble allikevel enige om å prøve ut en ny type mat som ikke inneholdt melkeproteiner, Pepdite. Så skal vi teste ut den ei uke for å se om Hedda beholder denne bedre enn vanlig sondemat og NAN2.

Ble så tatt røntgen ØVD for å se etter reflux eller andre problemer med gjennomgangen av mat. Men nei, der fant de ikke noe. Så utifra den undersøkelsen så kan vi faktisk helt utelukke at hun lider av reflux. Det virket som om lukkemuskelen ned til magesekken fungerte fint og at maten gikk greit videre. Det var uansett greit å få sjekket dette da Hedda hadde nesesonde sist, og den forårsaket litt tilbakeslag.

Så hva er da altså konklusjonen? At vi enda ikke vet noe... Vi tester en ny type mat for å begynne å utelukke/konkludere med melkallergi, og ellers ingen endringer. Vi synes selv at det ligner på at Heddas fremgang i redusert antall sprutbrekninger kan spores tilbake til økt dose av Losec. For den ble økt ganske kraftig da det viste seg at hun sto på en altfor lav dose. Og etter at det ble gjort så ser vi egentlig en ganske stor fremgang. Som alt annet så er dette for tidlig å se, så vi må bare avvente noen uker enda før en kan trekke noen konklusjoner. Men Hedda er i alle fall mye blidere i dag enn hun har vært de siste ukene så det er jo et godt tegn. Og det når hun i tillegg har fått sin tredje tann! Første tann i overmunnen! Og det før Savannah!

Savannah ja. Vi må si noen ord om henne også. For hun er ikke helt i form nei. Det har nå pågått i 2 uker, og hun har ikke blitt noe mye bedre. Litt bedre en stund, før hun plutselig ble mye dårligere. Veldig tett og får dermed ikke puste skikkelig, samt litt feber. Så nå er det altså hun og ikke Hedda som er dårligst. Nå er Savannah uansett en god del sterkere i kroppen enn Hedda, men hun tåler også mye mindre. Hedda er en skikkelig hardhaus som ikke klager over enhver hindring som dukker opp. Savannah gir raskere opp og tyr heller til gråten for å få oppmerksomhet og hjelp. Men akkurat nå så er hun faktisk dårlig. Bedre i dag da enn i går, så vi får håpe at det nå er i ferd med å snu seg.

Det er uansett moro å se den ekte Hedda vende tilbake, med sitt smittende smil og gode/råe latter. Beholder hun like mye mat utover uken som hun har gjort de siste dagene så skal det bli spennende å veie henne neste gang! Men det mest vesentlige er at hun trives bedre selv og har det godt. Da får en ofte se ei slik gla' jente!