Topphøna er død

Så kom dagen da vi ikke lenger kunne finne Topphøna inne sammen med de andre hønene. Dagen vi fryktet, men som vi jo forsto måtte komme. Topphøna er ikke lenger sammen med oss.


For utenforstående som ikke forstår hva vi egentlig snakker om, så må det en liten forklaring til her. Vår hobby over flere år, før jentene ble født, var rasehøns. Har hatt mange ulike raser opp igjennom årene som har gått, men en av de aller første vi kjøpte var ei lita høne av rasen Toppet Hollender. Hadde ikke noen erfaring med den rasen tidligere, men syntes den var så utrolig tøff at vi bare måtte forsøke (noen bilder fra en annen oppdretter som har masse fine eksemplarer finner du her). Og joda. Hun ble raskt døpt til Topphøna, og ble sjefen over alle sjefer i hønsegården. Men også en skikkelig kjæledegge. Fulgte etter oss som en hund, og satte alltid pris på en kos. Alltid nysgjerrig på omgivelsene. Forresten kanskje ikke så rart siden hun ikke så spesielt mye rundt seg. Måtte jo derfor løfte henne opp i ny og ne ;-)


Dette har da altså vært den tøffeste og morsomste høna i flokken. Hun kom seg engang inn og vi fant henne igjen på stua hvor hun sto og hakket på DVD-spilleren... Ville nok se "Flukten fra hønsegården"... :-) Noen synes sikkert det er merkelig at vi sørger over ei høne, men hun har da faktisk vært med oss hver dag i 7 år nå, og har blitt som en slags hund for oss. Så det var med sorg vi fant henne død i dag. Og hvilken død. For hun hadde absolutt ikke dødd naturlig. Lå fjær litt overalt som vitnet om kamp, og selve høna hadde et kraftig bitt i strupen. Deretter hadde åtseldyret forsynt seg med hele innmaten, fra ryggen og innover. Makabert. Og ingen spor rundt. Så vi aner ikke hvem som har gjort det. Røyskatt? Snømus? Mus? Rotte? Nei, vi aner ikke. Kunne trengt en Gil Grissom med CSI teamet sitt her nå, men neida. Topphønas dager er nå i alle fall talte, uansett hvilken morder det var som tok livet av henne.

Og det er ikke bare vi som sørger. Nei, hennes trofaste (vel, i alle fall nesten) hane går nå svært slukøret.... slukhanekammet, rundt om i hønsehuset. Må vel ta med et bilde av han også fra hans glansdager.


Vel. Det var dagens triste nyheter. Får komme tilbake sterkere med noen positive nyheter litt senere.