Da har Hedda fått seg ny stol! Ble sittende litt vel henslengt i Tripp-Trapp-stolen sin. Bruker mye energi på å sitte når fokuset skal være å lære seg å spise, så derfor bestemte fysioterapeuatene seg for å søke på en annen type stol til henne. Og for et par dager siden kom den. Og ble godkjent av Hedda etter noen få sekunder :-) Ble faktisk perfekt for her har hun sidestøtte og kommer et par cm høyere, noe som igjen er vesentlig for spisestillinga. 
Savannah syntes nok først at det var litt urettferdig at søsteren skulle få en sånn fin stol, men fant raskt ut at det var hjul på den og DA ble det moro! Her er hun ute på en liten kjøretur med en litt skeptisk Hedda... Gåbilen blir bare småtterier mot dette altså :-) 
Trygt nede fra stolen så var det den store "rotetimen". Merkelig hvor mye to sånne små kan klare å rote utover på et stort område for forholdsvis svært kort tid... Ser jo ut som to helt uskyldige skapninger som bare ligger der, så en kan jo ikke bli irritert på de heller. Eller... Erfarne foreldre vet sikkert at en KAN bli irritert på sånne sjarmtroll også ja, men men. "VI har vel ikke gjort noe??..."
Det er nå eksakt 1 år siden den fæle kvelden hvor vi nesten mistet Hedda. Dag 13 (se innlegget her) var på mange måter den dagen/natta da vi fikk Hedda tilbake igjen som en dyrebar gave. Kjenner uroen i kroppen når jeg leser om det, og ser for meg disse sekundene og minuttene hvor vi bare måtte stå der og bivåne legene og sykepleiernes intense jobbing for å få Hedda tilbake til stabil tilstand. Å se den lille kroppen, grå og likblek ligge der med så stygge verdier på alle måleapparater som jeg aldri før eller siden har sett. Blir ekstra godt å se de to små ligge å leke på gulvet nå når en tenker tilbake. Det hadde ikke trengt å gå sånn. Savannah kunne raskt ha blitt alene om å rote utover, leke og spise her. Men heldigvis gikk det greit denne dagen også, og det har nå gått 1 år. Fyller oss med takknemlighet når vi tenker tilbake. Vi er jammen heldige!
Må bare avslutte med et go'bilde av en litt trøtt, men allikevel blid Savannah. Eller var det Hedda? Hører at folk har problemer med å se forskjell, så da får vi vel se hva kommentarene sier til dette bildet da :-)
2. søndag i advent er snart overstått og vi nærmer oss juleaften med stormskritt. Men er jo fremdeles noen dager igjen da. Så til alle våre lesere: Go' arbeidsuke til dere alle!!
Minstemennene
for 12 år siden
Innlegg
5 kommentarer:
Dette smilebilde må være Hedda,en kan se litt forskjell ja. Ha en fin førjulstid,kanskje vi får te å ta en tur i løpet av romjulen hvis det passer for dere, julen er jo en hektisk tid for alle. Vi ringes!
Klem fra Synnøve og Kai Erik:)
Nu bei æ faktisk i stuss, men i samråd med konepone har vi bestemt at d bilde e av Hedda vår ;-)
På d bilde va d ganske likt..!
De tenna der må være Hedda sine, vel? Ansiktet likner utrolig mye på Savannah, men hadde dere orka å skifte klær på en trøtt unge bare for å lure oss? Tja, dere er nesten sprø nok til det... Likevel, det blir den tredje stemmen til lillejenta i kveld :-)
Et flott adventsinnlegg forøvrig!
Må vel bare avslutte denne gjetteleken og si at alle tre deltakerne har rett. Det er Hedda ja. Ikke så helt lik allikevel altså hvis en ser litt etter.
Hei igjen!
Veldig koselig innlegg. Det er så godt å tenke på at det har gått så bra. Det kan nok ta lang tid før dere slutter å kjenne den eklefølesen når dere tenker tilbake på den dagen da Hedda holdt på å dø. Slike ting sitter nok lenge i et mors- og farshjerte. Den som har prøvd det vet at det viskes ikke helt bort, men takken til Herren for at det gikk bra blir det bærende og mest framtredende etter hvert.
Vil også tro at bildet er av Hedda, men de er like, så hvem vet? Turid
Legg inn en kommentar