Kveldsoppdatering

Var en tur innom Nyfødt Intensiv i dag også og DER traff vi igjen en av hovedkontaktene til jentene! Hadde ikke truffet henne siden vi ble overflyttet til Levanger så det var utrolig hyggelig og godt å se henne igjen! Det kjennes fremdeles ut som å komme hjem når vi går inn dørene til Nyfødt Intensiv, og det er jo litt rart. Men vi har så mange gode venner der inne så det føles helt naturlig å stikke innom når vi er her.

Og ikke bare traff vi en av kontaktene, men vi fikk også hilse på Anne og Marte for første gang! De er nå ca 1 uke gamle og var bare utrolig nydelige der de lå i samme åpenkuvøse. Blir nok gode lekekamerater til Savannah og Hedda når de blir litt større. Det eneste irriterende syntes Savannah var at de allerede hver for seg hadde mer hår på hodet enn hun og Hedda har tilsammen...

Siden Hedda sov så godt så bestemte vi oss for å trille en tur ned til Trondheim sentrum. Er jo ikke akkurat så ofte en er der lenger, så det var godt å gå en tur ned i folkemylderet. Men etter en time så ringte de fra sykehuset og fortalte at Hedda hadde våknet, så da gikk vi tilbake. Denne gangen var det min tur til å stikke innom henne. På overvåkingen så tar de kun i mot 1 og 1 person på besøk så derfor veksler vi litt på. Hedda liknet helt på seg selv, og var bare litt mer hås en normalt. Forsøkte å skrike litt og da kjente jeg umiddelbart igjen lyden fra den tiden hun lå på respirator. Ikke så rart det, for hun ble jo intubert under operasjonen idag, så at hun er litt sår i halsen er helt normalt. Planen videre for henne nå er at hun skal ligge til observasjon utover natta, kun med intravenøst (30ml i timen) for så på i morgen tidlig å komme opp til oss. Dette spesielt siden hun har vært i narkose. Da holder de som regel oppsikt med henne de første 24 timene. Deretter vil de starte å gi henne litt sukkervann før de så etterhvert går over på litt morsmelk, dog uten noen form for tilsetting. Går alt etter planen (når har det forresten noen gang gått etter planen for Hedda sin del?...........) så er hun tilbake på normal måltidsmengde i løpet av kvelden i morgen. Kjempebra!

Hadde ellers en samtale med sykepleier her i dag igjen. De er tre her på avdelinga som har spesialisert seg på PEG/knapp, og det er derfor veldig godt å kunne snakke med henne ang alle de spørsmål vi har rundt dette temaet. Og det vi liker veldig godt er at de ikke maler et rosenrødt bilde av situasjonen og sier at alt snart vil bli bra. Har sansen for de som tør å si ifra og ikke setter for korte tidsrammer for det som kan skje. Vi har jo fått flere forespørsler fra folk ang det med spiseutfordringen til Hedda, og ang anvendelsen av nesesonde. Skjønner at alle mener det godt, men det kan enkelte ganger blir for mye av det gode. Vi er jo selv veldig klar over dette, og jobber med det hver dag. Er utrolig glad for hver gang Hedda ikke brekker seg når noe kommer i nærheten av munnen hennes, og det er også det samme som sykepleieren her sier. Så at det fort kan ta lang tid før Hedda spiser, det må vi regne med og det føles helt ok for oss. Så da håper vi at alle rundt også "godkjenner" situasjonen og ikke fokuserer for mye på dette.

Nå er det snart middagstid her. Kjennes nesten ut som om vi er tilbake til tiden på observasjonsposten i fjor høst, der vi sitter på et rom og ser litt tv, skriver blogg og leser bøker. Dog en vesentlig forskjell: Vi er ikke nervøse for det som kommer!! Og gleder oss nå til middag!!