Dag 341

November ja. Da er det bare 2 måneder igjen før vi har 2009. Bare litt over 1,5 måned til jul og under 1 måned til 1årsdag. For ett år siden var det fire små føtter som sparket på mammas mage. Vi lå på sykehuset og studerte ultralydbilder i ett sett. Nå er det i alle fall ett par med føtter som gjerne vil opp og stå, mens det andre paret med føtter helst vil sitte i fanget... For ett år siden var det fremdeles Tvilling 1 og Tvilling 2. Og de lå begge med hodet nedover for øyeblikket. Nå så tenker vi ikke på de som tvillingene lenger. De er egne individer og vi tenker kun på de som Savannah og Hedda. Hører at andre sier "tvillingene" og det høres nesten ut som noen andre barn, og ikke våre. Nå ligger ikke hodet bare oppover nei. Noen gang ligger det på gulvflisa også. Selv om det et lite sekund tidligere hadde befunnet seg 60 cm over bakken... Savannah har fått sine første møter med ei hard gulvflis. Livets realiteter er steinharde når en så absolutt skal opp over alt - ved skuffer, ved stoler, ved trappa, ved datamaskina...

For ett år siden befant vi oss på et lite sykehusrom, med ei seng, en sofa, ett nattbord, to stoler og ett bord, en veggklokke, en hylle og en veranda på ca 0,75 kvadratmeter... Der satt vi, blogget, leste tvillingbøker, leste Foreldre&Barn, løste Sudoku, leste "Fortidligfødte barn"... Hvor mye lesing har det blitt i ettertid? Løst noen Sudoku'er i det siste? Nei, men noe mye bedre! Fått være sammen med de to som var årsaken til at vi satt der å løste sudoku. Fått være en del av deres oppvekst og liv! Fått lov til å bli mamma og pappa! Er ikke livet hærli?!!