Dag 345

Puh. Da er hagen ferdig... Eller kanskje ikke. Men i alle fall et langt skritt nærmere ferdig enn den var før helga. For de som har kjørt forbi i det siste har sikkert sett at gravmaskina har stått utenfor. I går ble (foreløpig) siste gravetak tatt for å forme uteområdet, og vi er godt fornøyd med resultatet. Er veldig heldig med været disse dagene slik at de trærne og plantene vi hadde kjøpt enda ikke har frosset helt. Så igår når maskinføreren avsluttet jobben så kom Bente (BPA) og passet Hedda, mens vi tre andre gikk ut. Heldigvis sov Savannah en av sine lengste middagslurer, så vi hadde greit med tid. Og i dag avsluttet vi jobben ute etter samme system. Og hva ble resultatet? Jo:

4 epletrær
2 plommetrær
2 pæretrær
2 hageblåbær-busker
4 solbærbusker
3 ripsbusker (2 hvite og 1 rød)
4 stikkelsbærbusker (1 rød og 3 grønne)
2 bjørnebærbusker
13 bringebærbusker (2 gule og 11 røde)

Legger vi til de uttallige kirsebærtrærne som er på tomta så kan vi vel kanskje si at vi nå har nok frukt og bær for en stund. Vel og merke hvis det blir frukt og bær på disse trærne og buskene da... Skal bli spennende å se til neste år, men sånn realistisk så må det vel ta noen år før vi får full klaff. Uansett, utrolig godt å få det ned i jorda slik at alt nå er klart for vinteren.

Hvordan går det så med barna? Jo, Hedda hadde besøk fra HAB-teamet på sykehuset i dag. Logoped og fysioterapeaut kom for å studere hennes spisemotorikk og gå igjennom mulige forbedringsområder for oss foreldre når det gjelder det å oppmuntre Hedda til å spise selv. De var veldig godt fornøyd over fremgangen, så det blir ikke mange endringene fremover. For de to siste ukene har Hedda begynt å spise mer og mer selv. Nå snakker vi ikke om store mengder mat, men det at hun ønsker å spise, og har fått tilbake en ganske god sugerefleks på tåteflaska. Bente (BPA) og Hedda satte ny personlig rekord i går da Hedda tok 39 ml på flaska! Helt utrolig bra. Men det som er aller best er at det virker som om hun trives med det og gjerne vil ha litt mat. Gaper opp og ber om å få både melk (les: Pepdite foreløpig, men det er jo nesten som melk, bare uten melk...) og banan m.m. Det er også svært lite brekninger nå i forbindelse med matingen, så hele måltidet blir en positiv opplevelse. Dette er et kjempefremskritt som vi har lengtet etter lenge. Nå må vi samtidig være edruelige og forstå at dette kan stagnere opp, og kanskje gå litt tilbake igjen. Ikke sikkert hun vil ha noe særlig med mat etterhvert, men akkurat nå skal vi kunne glede oss over de dagene som har vært gode, og tenke langsiktig fremover. Husk at målet er at hun skal spise det meste via munnen selv innen hun starter på skolen. Men det er et godt skritt på veien!

Og hva med Savannah? Jo, hun begynner å finne ut at verden ser mye morsommere og annerledes ut på 2, enn når hun krabber rundt. Forsøker derfor å reise seg opp overalt, og kommer nå ikke bare opp på knærne, men helt opp på føttene. Så var det noe med dette vettet som ikke alltid henger med den motoriske utviklingen. For hva må gjøres når en flytter hendene bortover og til siden? Jo, føttene bør følge med. For hvis ikke går hodet raskt rett i bakken. Hvorfor kan ikke alle barn bare lande på baken sånn som slike bleiereklamer sier? Neida, rett på bakhodet. Men i går og i dag har hun også begynt å flytte litt på føttene. Så faktisk klarte hun å forflytte seg en liten halvmeter sidelengs langs tripp-trappstolene i kveld. En prestasjon synes nå vi foreldre :-) Så nå har pappa'n begynt å se på muligheten til å anlegge en fotballbane i hagen. For tidlig krøkes...