Dag 363...øh...364!

Ikke greit å holde styr på disse dagnumrene. Har nok blingset ett eller annet sted, for et år har vel strengt tatt 365 dager, og da skal det være Dag 365 i morgen. For i morgen fyller vi 1 år!! Selv om vi feiret det i går, så kan det vel kanskje bli en liten markering av dagen i morgen også. Hvem vet :-)

Skulle en tur på møte i kveld og da skulle Savannah være med. Men det ble plutselig ganske mye kaldere her. Gikk fra 0 grader til -8 på litt over en halvtime. Så da ble det innpakking i klær. Har jo tidligere fått så fine strikkadresser fra våre kjære faddervenner i nord, og i går på bursdagsfeiringen fikk jentene fine Blånisse-klær fra Bestefar (Med det samme sier vi "God Bedring" Bestefar!!). Sammen ble det da litt av en liten nisse (like bred som høy) som nok helt sikker IKKE frøs. Var nok mer et spørsmål om å raskt få henne ut i kulden og bort fra det varme lune redet for ikke å smelte helt. Men kjekt med skikkelige klær når en skal ut på farten.



Merker nå at det begynner å bli svært rart å tenke 1 år tilbake. For denne kvelden for 1 år siden husker vi godt. Hele dagen faktisk. For verdiene til Eldbjørg var ganske så høye og vi ventet og ventet og ventet for å få høre hvor grenseverdiene lå før et inngrep var et faktum. Husker vi satt på rommet og ventet. Legen kom jo aldri! Hadde aldri vært SÅÅÅ sein før. Jeg tenkte meg egentlig en tur innover til Levanger, men turde ikke det siden vi ikke visste hva som kom til å skje. Var i uke 27+4 og håpet å komme oss over helga og inn i uke 28. Føler hvordan veggene i det lille rommet vårt på en måte våknet til liv og begynte å trekke seg sammen. Nesten som om alt rundt oss begynte å ane hva som snart skulle skje, og dermed begynte å trekke seg sammen. Rommet som vi jo hadde vært 5 uker på og hvor utallige sudokuer hadde blitt løst. Utallige urin- og blodprøver avgitt og mange Rislunch-bokser fortært. Lite ante vi egentlig at om under 1 døgn ville tilværelsen være så totalt annerledes. Eller for å være nøyaktig, 14t og 48min ifølge nedtellingen nederst på siden her.

Ja, en kan tenke tilbake og synes at året har gått både fort og sakte. På mange områder føles det som om månedene bare har fløyet forbi, mens det på andre hold føles som tilnærmet stillstans i perioder, og hvor vi skulle ønske at tiden gikk fortere. Blir nok sikkert mer mimring i morgen, men det er rart å tenke på at for 1 år siden så satt vi på hver vår stol, på et sykehusrom som vi hadde begynt å kalle for "Hjem", drakk vann og så TV, drømte om hvordan tilværelsen skulle bli med to små jenter i hus, planla foreldrepermisjon og lurte på når vi kunne komme hjem. Lite ante vi at vi skulle være der vi er i dag om ett år. Men du, så takknemlig vi må være for å ha fått dette året!! Ville absolutt ikke vært det foruten. En modningsprossess som har gjort svært mye med oss som personer og foreldre, og som vi også tror har gjort noe med våre nærmeste. Et herlig år, om enn litt annerledes enn vi egentlig planla.

Nå gleder vi oss til selve DAGEN kommer i morgen!!