Snart overstått 1-års dag

Ja, da nærmer natta seg med stormskritt, og for de to små så har allerede søvnen tatt overhånd. Det har vært en rolig dag med litt kakespising sånn innimellom da det har vært noen på besøk. Og det er jo veldig hyggelig. Nå tror jeg snart det må bli slutt på denne kakespisinga for en blir jo helt rar i magen av det... Men det hører vel med når en feirer stordager som dette!

Tusen takk til alle som har sendt oss gratulasjoner i dag, både som kommentarer her på bloggen, på andre blogger/nettsteder, som SMS og via ordinær postgang. Hyggelig å få hilsener! Hovedpersonene er ikke selv helt istand til å håndtere tastaturet i kontrollerte former enda, så vi får si takk på deres vegne.

Det har vært en flott dag for jentene, men det har allikevel fått en svært sur bismak for oss foreldre. For ikveld fikk vi beskjeden vi ikke ønsket å få. En av jentene tremenninger, altså sønn til et av våre søskenbarn som vi har hatt en del kontakt med, fikk ikveld beskjed om at videre medisinsk behandling ville bli stoppet. Han er bare 1 1/2 år og har vært igjennom litt av hvert i sitt korte liv. Nylig fikk han hjertestopp i så altfor lang tid, og havnet på respirator. Mye skjedde rundt dette, men MR viser nå at hjerneskadene han pådro seg er så alvorlige at de ikke er forenlige med et våkent liv, så i morgen vil respiratoren kobles fra. Et kort, skjørt liv ble plutselig så altfor kort, for det vil nok ikke vare lenge etter at pustehjelpen blir avsluttet. Våre tanker går derfor nå for fullt til foreldrene og familien rundt som har det utrolig tøft. Ingen som ikke har opplevd tilsvarende kan sette seg inn i deres situasjon, men det å måtte si farvel til sin lille gutt og se ham seile inn i Himmelen så alt, alt for tidlig, er ikke noe som NOEN burde oppleve. Tankene våre går tilbake til tiden for litt under ett år siden da vi selv sto ved kuvøsen til Hedda og så henne sakte forsvinne, bli likblek og stiv. Den følelsen av maktesløshet, tomhet og lammelse som vi da følte går det ikke an å forklare, men vi fikk på mirakuløst vis Heddas liv tilbake i gave og er usigelig takknemlige for det! For Heddas tremenning er nå situasjonen mye, mye mørkere, og foreldrene trenger all den tanke og forbønn som de kan få. Vi vil oppfordre alle av dere lesere som ber, om å nevne denne lille gutten og hans familie i deres bønner.

Dette ble kanskje en dyster slutt på dette innlegget, men innlegget gjenspeiler faktisk dagen vår. Den startet i skyene og med alt godt og fint, men endte i sorg og tårer for en verdifull diamant hvis jordisk glans så sakte svinner hen. Våre tanker går til denne familien nå.