Dag 359

Vræææææææææl!!!!!!!! Vræææææææææl!!!!!! Vrææææææææl!!!!!
...
Alt her i livet handler om å ta valg. Ta en avgjørelse som kanskje vil påvirke hele ditt videre liv, eller avgjørelser som har stor betydning for deg eller dine der og da. Savannah tok en slik avgjørelse i natt. Hun valgte å hyle og vræle og skrike i søvne. I ett. Hele tiden. Over MANGE minutter. Ja over svært lang tid. Så lang tid at både mamma'n og pappa'n holdt på å gå helt konkret rett i veggen. Ikke var det noe som var vondt, ikke var hun sulten - ja, faktisk så var hun ikke våken heller. Men så raskt hun kom opp i armene så ble alt rolig og greit. Sovnet da der, og vi lirket henne forsiktig ned i senga igjen i sovende tilstand........ VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆL!!!!

Det var DA, akkurat DA, at jeg tok en svært veloverveid og våken avgjørelse klokka tre om natta: Hun skal ut herfra! I et desperat forsøk på å kapre et par timers søvn så slo den logiske sansen (som jo forøvrig alltid er i vater midt på natten...) inn for fullt. Og i dag slo ryddelusken til hos mamma'n så barnerommet ble ryddet på no-time, og barnesenga flyttet inn dit. Nå ligger hun, altså Savannah, og sover der uten protester... Om det da varer hele natten, se det får tiden vise. Men det er i alle fall verd et forsøk.

Ja, jeg er klar over at det er en naturlig del å flytte barnet ut fra sitt eget soverom og over på et eget rom. Og ja, mange av dere der ute mener at dette nok bør gjøres mye tidligere enn 1 år, men vi forsøker nå i alle fall nå. Og enda en gang: Ja, vi vet også at det er naturlig at barna skriker, og da kanskje spesielt på natta. Det har nok aksellerert litt hos oss nå siden Savannah har vært, og fortsatt er, litt syk. Dermed har en blitt litt mer slepphendt med å la henne komme opp når hun gråter, og det får vi igjen med renter nå.

Men ellers er hun snill som dagen er lang... :-) :-) Alt dette er vel å sette ting på spissen, men å si at en midt på natta, uten så mye søvn over lengre tid, klarer å tenke så veldig logisk og samtidig rolig resonnere seg frem til en fornuftig løsning på en skrikende utfordring som i desibel nivå føles å kunne løfte huset av grunnmuren - se det er vel å ta i. Vi er derfor spente på å se hvordan denne natta vil bli. Sin første natt alene på et rom. Vel å merke rett ved siden av vårt rom. Med babysitter på... Og ei dør åpen... Må jo slippe tøylene litt om senn... Bare liiittt....