CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

onsdag 13. februar 2008

Dag 81

- Sover hun nå?
- Tror det...
.......
- Nei, der var det en lyd. Skal hun bare ligge der?
- Usikker. Tror det...
......
- Var bare noen smågrynt. Tar henne ikke opp n [HYYYYYYYYLLLLLL]... Ok vi tar henne opp...
[Amming]
[Sovner så godt igjen]

- Sover hun nå? Det ble stille...
--------------------------
Vår første natt med Savannah i hus ble en spesiell natt. Hun tok det hele med knusende ro og våknet bare et par ganger for å få mat. Var nok litt ekstra våken sånn rundt kl 05, men det gikk bra. I alle fall for pappa'n... Mamma'n var nok ekstra vársøvd i natt, og reagerte på hver en lyd. Regner med at vi etterhvert lærer oss hva en faktisk skal reagere på og ikke. For Savannah i sær gir ifra seg så mange lyder hele tiden at det er helt utrolig. Nesten aldri stille. Moro det!

Og for Hedda sin del så går det jammen fremover! Den siste uka har vært utrolig bra for hennes del. Har jo vært veldig irritert på CPAP'en, og egentlig også veldig irritert på O2-brillen. Vil helst være uten noe som helst. Har ganske dårlig selvinnsikt sånne små... Må jo ha litt oksygen. Men i dag har hun ligget på O2-brille i 8 timer i strekk!! Og det uten å ha de store fallene i oksygenmetningen eller voldsomme inndragninger. Har faktisk gått veldig veldig bra! Den lille damen har virkelig bestemt seg for at hun skal ta problematikken med sitt oksygenbehov ved hornene, og de siste dagers fremskritt tyder på at ting går rett vei! Selv om hun i dag da startet på et mye større trykk på sin O2-brille enn Savannah noengang hadde, så er det i alle fall bedre enn å må ha CPAP.

Skulle egentlig ha sjekk av Savannah i dag, men avdelingen var så overfull og legene var så opptatt at vi heller får ta dette en annen dag. Heldigvis bor vi jo såpass nære så det er ikke noe problem. Men i morgen blir nok Savannah hjemme med mamma'n mens jeg er på jobb. Ser selv med skrekkblandet fryd og begeistring frem til fredagen, for da skal Savannah og jeg styre huset alene!! Ingen pupp å ty til hvis gråten blir for sterk, men det skal nok gå så bra så. Spennende blir det i alle fall!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hei igjen!
godt å se at livet er i ferd med å bli normalt for dere. Dette med de første dagene og nettene heime er kjente toner for oss som har opplevd det opptil flere ganger. Det er verst med den første, men det er underlig med de neste også. Dere er bare normale foreldre, derfor er det slik. Det er utrolig å se at dere nå har fått Savannah heim. Kjempe flott. Så ser det jo ut til at Hedda også vil heim snart. Hun klarer nok det den jenta,med DEN livsviljen!! Kjekt å følge med dere steg for steg. Takk for at vi får den muligheten!turid

Anonym sa...

Så flott at vi får ta del i spenningen den første natta, måtte være veldig rart å ha Savannah heime og ha det hele og fulle ansvaret :-)
Det betyr utrolig mye å få lese bloggen, takk for at dere prioriterer å legge ut drypp fra dagens opplevelser i tekst og bilder!!
Er spent på hvor tunge de små er blitt jeg, men blir vel ikke daglige målinger når sykehuslivet er over sikkert..
Hjertlig lykke til videre, alle 4!! Tror du klarer deg bra på fredag jeg, Hans Roar!

Anonym sa...

heia:)
utroli jilt å følla me dokk! Spennande å sjå koss d går.
Så gott at Savannah har fått komt heim,å at d går så bra me na Hedda!! Må vera gott å få¨na heim på heilti. Å endå bere blir d nok når begge e heima:)Så Får me nå sjå kem så blir vår fremtidige svigerinna av de to tuppene;)Klem fra David, Cathrine og Reidar:)

baby growth
babies