Dag 221

Først av alt:

GRATULERER
til
Laila og Ole Kristian
som har 10-års bryllupsdag i dag!!!

Er ikke verst i en tid hvor det nesten er unormalt å være gift så lenge. Så lykke til videre! Kommer etter sjø!

I dag har vi hatt "jobbintervju" med to potensielle kandidater til BPA stillingen. Spennende og utfordrende, for ingen av oss har særlig erfaring med det å ansette folk. Men hovedpoenget var jo bare å finne ut om vi går godt sammen med de eller ikke. Det er noe med å finne den personen som en faktisk trives sammen med og som samtidig kan passe og stelle Hedda på en god måte. Etter besøkene i dag så er det i alle fall klart at uansett hvem vi velger så blir det nok bra. Tror vi må ha vært veldig heldige med søkerne.

Hedda har fått halvt om halvt med Enfamil morsmelkerstatning og morsmelk m/Duocal i dag. Dette i et forsøk på å finne formelen som gir Hedda mat hun kan beholde uten å bli forstoppet... Vet det er å eksperimentere, men det er eneste mulige måte. For har vi forsøkt alt så kan det heller være med å presse frem akutt-henvisning fra sykehuset. Ikke at en ønsker at Hedda skal bli karakterisert som et akutt-tilfelle, men det er vesentlig at hun nå kan begynne å få en positiv holdning til mat, og ikke at det bare er noe som smaker forferdelig vondt når det kommer i retur. Det skumle er når hun ligger og sover på ryggen, for hvis hun da får en sprutbrekning så fylles jo munn og svelg opp med oppkast. Da er det viktig å være i nærheten i alle fall. Det viser at hun nå faktisk krever mer overvåking enn hun gjorde tidligere. Oksygenbehovet er nå fint, og hun bruker minimalt med O2 på trakt, men det er maten som er en utfordring. Ja, selvsagt det å kunne spise litt selv også, men aller mest det at hun må beholde maten hun får ned i magen. Dessverre så er det jo sånn da at ingen har noen som helst fasit på dette. Den eneste muligheten er å prøve ut ting som andre har hatt positive erfaringer med tidligere. Kanskje funker det og kanskje funker det ikke.

Hedda bestemte seg i dag for å spille nattevakta vår et lite puss. For på en nattlig vandring mellom stua og kjøkkenet så øynet Hedda sjansen til å nappe ut sonden. Så når nattevakta kom tilbake så holdt Hedda på å leke med "feil ende" av sonden. Dermed var det ikke annen råd enn å fjerne den helt. Virket ikke akkurat som om Hedda syntes det var så dumt, for hun var veldig glad og fornøyd da jeg tok over i morges. Heldigvis nappet hun sonden på et perfekt tidspunkt så hun fikk maks tid før vi måtte legge ned ny. Godt for henne å få litt fri i ny og ne.

Savannah har fått sin første idrettsskade! Stump vold mot neseregionen ville vel kriminalteknikerne sagt. For hun har ikke helt kontroll på hendene sine til enhver tid enda. Så i dag kom den ene hånden litt for kjapt inn mot ansiktet og en negl boret seg inn i vevet ved det ene neseboret. Vel, "boret seg inn" var kanskje å ta i, men hun begynte i alle fall å blø! Ikke så mange dråpene akkurat, men det er uansett dokumentert som hennes første selvpåførte skade i livet.